Forfattere av artikkelen er Maud Grøtta og Steffen Adler.
Steffen Adler arbeider til daglig som forsker i NIBIO, mye av fritiden vier han til insekter og da særlig til sommerfugler.
Noen pollinatorer er spesialister som er avhengig av en planteart eller familie, enten i larvestadiet eller som voksen eller i begge stadiene. Andre er generalister som kan finnes i enga, men som også kan leve i andre habitat. Det er slett ikke bare humler og andre bier som er pollinerende insekter. Alle insekter, og andre småkryp, som oppsøker blomster og flytter seg fra blomst til blomst kan bidra i pollineringen.
Noen insekter flyr tidlig i sesongen, noen seint, noen har en kort periode mens andre kan vi finne over en lang periode.
For å vedlikeholde ei artsrik slåttemark og dermed legge til rette for pollinatorene, er de generelle tiltakene å ikke gjødsle og slå seint, dvs etter blomstring og frøsetting. For at insektene som flyr seint i sesongen skal finne mat må man sette igjen parti med seintblomstrende arter og la disse stå til ut på høsten.
Humler
Humler har lange tunger og kan nå tak i nektar i dype blomster. De er godt kledd og kan være aktive ved forholdsvis lave temperaturer. De sosiale humlene samler nektar og pollen som de tar med til bolet. De væter pollenkornene med spytt og pakker de tett sammen mellom lange hår på bakbeina. Dette kalles en pollenkurv. På denne måten får de med seg mye i hver flygning. Slik tettpakket pollen sitter fast og bidrar lite til pollinering, derimot kan pollen som fester seg mer tilfeldig i pelsen, ramle av i neste blomst.
Sju av våre 35 humlearter er gjøkhumler. De legger eggene sine i de sosiale humlenes bol der de blir matet og pleiet av vertens arbeidere. De kan drepe vertsdronningen slik blir mer oppmerksomhet viet gjøkhumlens yngel. Gjøkhumlene besøker blomster for å finne nektar og pollen til seg selv, men har ingen pollenkurv på bakbeina.
Åkerhumle
Finnes i nesten hele landet, men er ikke vanlig i fjellet. Den er en hardfør art som kan fly i kaldt og overskyet vær og holde det gående langt utover høsten. Den henter mat fra et vidt spekter av blomster og i ulike habitat. Åkerhumle er en sosial bie som har bolet sitt på bakken og samfunnet kan bestå av 60 -150 individer.
Solitære bier
I Norge er det registrert 208 biearter. Dette er 1 art honningbie, 35 humlearter og resten er solitære bier fordelt på seks familier. At de er solitære betyr at hver hunnbie legger egg og er selv ansvarlig for å gi eggene det de trenger for at yngelen skal utvikle seg. Sammen med hvert egg plasserer bien en nistepakke som består av nektar og pollen. Noen solitære bier er parasitter på andre bier, akkurat som gjøkhumlene, og de trenger ikke å samle pollen til reiret. De solitære biene er svært ulike i levevis, størrelse og utforming. Eggene legges i hulrom, gjerne i jorda eller i råtnende treverk. De flyr ikke veldig langt og trenger derfor den nødvendige maten og reirplass i nærheten av overvintringslokalet.
Hagesandbie er en av våre vanligste sandbier, men lever helst i lavlandet i Sør- Norge. Den kan vi finne fra tidlig om våren til ut juni og den er lite kresen i matveien. Sandbier hører til familien gravebier som lager reir i bakken. Som vi ser på bildet over, samler den pollen på bakbeina.
Ertebladskjærerbie er den vanligste av våre bladskjærerbier, men holder seg i den sørlige halvdelen av landet. Den besøker mange ulike planter, men kanskje særlig planter i erteblomstfamilien. Den legger eggene sine i bakken, helst i tørr sandjord. Bien skjærer av biter av blader som hun flyr til reiret med og bruker som tapet og skillevegger. Bladskjærerbiene hører til familien buksamlerbier, disse samler pollen mellom hårene på undersiden av bakkroppen.
Fluer
Fluer har sugemunn og lever av flytende næring, deriblant nektar. Fluene er hardføre insekter og er svært viktige pollinatorer, særlig langt mot nord og i fjellet. Det samme gjelder mange arter mygg. I en særstilling står blomsterfluene da de fleste voksne blomsterfluer lever av nektar og pollen. Larvene deres er rovdyr som spiser bladlus, eller de lever av råtnende organisk materiale. Noen blomsterfluer kan være litt snarlig veps eller bier, men kan bl.a. kjennes på at de har bare to vinger og dessuten korte antenner. Og står den stille i lufta vet du at det er en flue og ikke en bie.
Vi har 350 arter blomsterfluer i Norge og 88 av disse er på rødlista, men vanlig solflue finnes over hele landet og er svært vanlig i Sør- Norge. Larvene lever i bunnslammet i ferskvann. De voksne fluene flyr gjerne i nærheten av vann og de finnes i skog, hager og enger.
Vi har sju eller åtte arter skogsblomsterfluer i Norge, dette er en av dem, praktskogblomsterflue. Disse fluene er som navnet sier, tilknyttet skog. Larvene lever av bladlus, ofte i trekronene. De voksne besøker mange slags blomster både på trær og urter. De er å finne fra mai til september i blomstrende trær og busker, samt blomsterrike enger, skogkanter og lysninger i skogen.
Biller
Biller er også pollinatorer fordi mange av de besøker blomster der de eter nektar og pollen, men gjerne også andre deler av blomsten. Larvene kjennes på den harde hodekapselen. Mange biller tilbringer larvestadiet i døde trær, gjerne mellom barken og veden. De er viktige nedbrytere.
Rutpela maculata hører til familien trebukker, underfamilie blomsterbukker. Arten har ikke noe norsk navn. Larvene lever i levende eller død ved av løvtrær. De voksne kan vi finne på blomster i juli og august. De er mest glade i skjermplanter og andre planter med hvite, åpne blomster. Blomsterbukkene er livlige insekter i motsetning til de fleste andre trebukker.
Maurgullbasse er ei iøynefallende bille som konstant går i glinsende grønt gallaantrekk. Den liker skjermplanter, men er også å finne på andre blomster som tåler tyngden av denne kraftige billen, f.eks. tistler og prestekrage. Larvene lever i maurtuer, derav navnet. Gullbassene skiller seg fra andre biller ved at de flyr uten å folde ut dekkvingene. I Norge har vi seks arter gullbasser, tre av de er truet.
Sommerfugler
I Norge er det funnet 2300 arter sommerfugler. 476 av disse er på rødlista. Årsaken til at de sliter er i hovedsak tap av habitat, altså tap av åpne blomsterrike områder for noen arter og tap av gammel barskog for andre. Sommerfugler er viktige pollinatorer fordi det er en så artsrik gruppe og fordi de voksne lever av nektar og oppsøker blomster. Noen arter er leie skadedyr i hagebruket. De fleste voksne sommerfugler har en lang "snabel" som de bruker til å suge nektar. Larvene har tre par bein på forkroppen og typisk fem par vorteføtter lenger bak. Vorteføttene har kroker som hjelper larven med å holde seg fast når den beveger seg rundt på vertsplanten.
Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. De voksne finner vi på blomsterrik mark i juli - august der de gjerne sitter på blåknapp, rødknapp, tistler og knoppurt. Larvene lever i hovedsak på tiriltunge. De overvintrer en eller opptil tre ganger før de forpupper seg. Vi har seks arter bloddråpesvermere i Norge, tre av disse er truet, mens den seksflekkede og to andre er vurdert til å være livskraftige.
Engringvinge er en vanlig sommerfugl i Sør- Norge, på Dovre opp til 1000 moh. Larven lever på ulike grasarter, bl.a. på gulaks som er en vanlig art i ugjødslede enger. Den voksne oppsøker mange ulike blomster.
Mauresvermer er en stor og tung sommerfugl som helst flyr i skumringen. Den er vanligst å finne sør i landet, men er også funnet helt i nord. Larvene lever på planter i slektene maure og mjølke. De voksne liker solrike steder med mye blomster og oppsøker bl.a. engsmelle og engtjæreblom. Som andre tussmørkesvermere står de stille i lufta som en kolibri når de suger nektar. Det er uvisst om de overvintrer i Norge eller om de kun er migranter.
Mnemosynesommerfuglen på bildet over er akkurat kommet ut av puppen, derfor er vingene vendt litt bakover. Arten finnes hovedsakelig i sørvendte rasmarker, men kan også oppsøke kulturlandskap med beitemarker og slåtteenger. Den voksne henter næringen sin hovedsakelig fra skogstorkenebb. Eggene legges tilfeldig i terrenget eller slippes i flukten, og arten overvintrer som ferdig utviklet larve inne i egget. Larven klekker i april, samtidig med at næringsplanta lerkespore får sine første blader. Mnemosynesommerfuglen er en sjelden art (nær truet) som har sin utbredelse i noen kommuner i indre deler av Vest- og Nordvestlandet. I 2017 ble det oppdaget en populasjon i Telemark.
Micropterix mansuetella tilhører gruppen kjevemøll som ikke har noen sugesnabel, men kan tygge i seg pollen og bregnesporer. Kjevemøllene er små sommerfugler med sterke farger, ofte metallglinsende. Til forskjell fra andre sommerfuglarter lever ikke larvene av levende planter, men av råtnede plantedeler. Micropterix mansuetella er bare 4 mm lang og spiser pollen fra starrarter. Artsrike slåttemarker har gjerne en eller flere arter starr, men starr finner vi også i andre habitat, særlig i våte områder.
Kilder:
