Økt moldinnhold i toppsjiktet gir mer tørkebestandig jord og bedre jordliv. Når du i tillegg sparer både miljøet i form av lavere fossile utslipp og mindre erosjon, og legger ned færre arbeidstimer, kan du faktisk forsvare lavere avling enkelte år og enda sitte igjen med en bedre økonomi.
Conservation Agriculture: Frodige fangvekstjorder, økt biologisk mangfold, bedre jordstruktur og opprettholdte avlinger. Kan vi få til det samme i Norge?
Nye erosjonskart gir mulighet til å vise potensiell drågeerosjon på jordbruksarealer. I tillegg vises flateerosjon, slik vi er vant til. En ny beregningsmodell, som blant annet tar med lokale klimadata, gjør at mange vil oppleve endringer i kartene som viser flateerosjon på sin gård.
Jordlivet trenger jevn tilførsel av energi for å yte tjenester for bonden som bedring av struktur og økt næringsopptak. Energien får de fra sola, med plantene som mellomledd.
Conservation Agriculture har positive effekter på jordstruktur, biodiversitet, miljø og økosystemtjenestene samtidig som avlingene opprettholdes. Med sine tre hovedprinsipper bidrar også metoden til en mer bærekraftig planteproduksjon med lavere klimabelastning og bedre klimatilpasning. Nå begynner den internasjonale driftsmetoden å få fotfeste også i Europa.
Lite snø nord i landet har allerede ført til dyp tele flere steder. NLR Nord Norge har telemålere jevnt fordelt i nordre Nordland og Troms, og disse viser tele på vei ned mot 1 meter på mineraljord.
Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - omgraving - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.
Oppvarmingspotensial er et mål på oppvarmingseffekten de ulike drivhusgassene har. Metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensial som CO2. Det vil si at 1 tonn metan blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel. Stemmer dette med virkeligheten?
Å øke jordas innhold av organisk materiale og karbon kan være positivt for jordliv, jordstruktur, vannlagringsevne og planteproduksjon. Karboninnholdet i jorda styres av klima, jordart og dyrkingssystem
Kretsløptolken er eit verktøy som syner utnyttingsgraden av fosfor, nitrogen og klimagassutsleppa på garden frå jord til mjølk. Programmet er henta frå Nederland, der det i dag blir nytta av mjølkebønder. I Noreg vart det fyrst teke i bruk av Bart van Gool i tidlegare NLR Hordaland.