Etter snøsmeltingen på våren viser angrepet seg som lyse partier av døde / halvdøde planter som er dekt av et glissent gråhvitt soppmycel. På eller i det angrepne området dannes ovale 5-7 mm store svarte sklerotier (hvilesporer – formeringsorgan i dvale). Ved kraftige angrep kan hele grasbestanden dø, men ofte gir soppen flekkvis utgang av graset.
Sklerotiene finner vi i all eng og de kan overleve i jorden i mange år. Sent om høsten spirer de og formerer seg. Soppen er avhengig av kjølig vær og høy luftfuktighet for formering og utvikling.
Stor grasknollsopp har en optimumstemperatur på mellom 3 og 6°C, men vokser nesten like bra ved 0°C. Den kan vokse helt ned til -6°C.
Sykdomsangrep er mest alvorlig på høsten når gresset vokser sakte, og temperaturen er lav (under 8°C) eller at graset er i vinterdvale. Vekslende snødekke, opptining, frost, fuktige forhold (tåke eller yr) på høsten er gunstig for spredning fra blad til blad. Langvarig snødekke på ikke-frossen mark er gunstig for utvikling av soppen. Soppspredning blir begrenset når luftfuktigheten er lav.
Rikelig med tilgjengelig nitrogen på høsten gir høyere vanninnhold i plantene og større mottakelighet for angrep, men høyt innhold av kalium demper sykdomsutviklingen.
Soppangrep fremmes av dårlig drenering (høy fuktighet på jordoverflata) og av mye gras som presses sammen og skaper fuktige forhold under snøen. Hvor alvorlig skaden blir, er avhengig av grasart, værforhold og ikke minst hvor godt graset er herdet fra høsten. Optimalt herdet gras (0-5°C og sol) tåler angrep godt og blir lite skadet. Ved svake angrep blir bare bladverket skadet og da blir vekststarten om våren litt forsinket, men ved alvorlige angrep dør vekstpunktet og dermed hele planten.
Grastrådkølle er en tredje type sopp som kan forårsake skader på planter, i tillegg til snømugg og stor grasknollsopp. Det er spesielt i områder med mildt og fuktig vinterklima den kan gjøre skade. Her i Norge er skader fra grastrådkølle mest kjent fra de midtre og nordlige strøk av Østlandet og i Nord-Norge. Det finnes to typer grastrådkølle: hvit grastrådkølle (Thyphula ishikariensis) og rød grastrådkølle (Thyphula incarnata). Begge kan forårsake skader ved langvarig snødekke, men hvit grastrådkølle er den mest skadelige av de to artene og kan forårsake store skader i innlandsklima og høyereliggende strøk. .
Symptomene for hvit og rød grastrådkølle er stort sett de samme. Etter snøsmelting ser man døde, trådsmale blader med et glissent gråhvitt mycel. Ved nærmere undersøkelse finner man soppens hvileknoller (sklerotier) på og i bladene. Som for grasknollsopp kan disse også overleve i jorda i mange år. Hvit grastrådkølle danner ofte mange hvileknoller, mørkebrune til svarte, runde og oftest under 1 mm i diameter. Rød grastrådkølle har ofte færre, men større hvileknoller, opptil 3 mm i diameter, som er mer uregelmessige av form og gulbrune til rødbrune i farge.
