Vanning og vanningsøkonomi i gras og korn…

Artikkel fra 2019, tidligere publisert i Bondevennen.

Mange tenker at vanning ikke er lønnsomt til gras og korn uansett og at det er uoverkommelig arbeidsmessig. Investering i vanningsanlegg må basere seg på hvilket vær en normalt har i området, jordgrunnlag og kostnader med å få frem vann til jordene. Lønnsomheten må være akseptabel i et "normalår", vi kan ikke basere slik investering på grunnlag av ekstremåret 2018. God økonomi og akseptabel arbeidsbelastning vil være å ha 1 vanningsvogn på gården og utnytte den optimalt på de største bestproduserende arealene med lettere jordtyper så langt den kan rekke over med de vanningsintervall som trengs. Dette sikrer at de vannede arealene får maks utbytte og vekst. Så får resten av arealet med smålapper og mindre avlingspotensiale klare seg som best de kan.

I tørkeperioder er det ikke god økonomi å ta bare 1 vanning overalt – da starter en vanninga for seint på det areal som får vanning sist og de arealene som får vann først stopper også opp igjen i veksten fordi vanningsintervallet blir for langt.

Gras trenger bra vannforsyning hele vekstsesongen. Korn trenger bra vannforsyning fra spiring og til en tid etter aksskyting der tørke omkring busking er mest ødeleggende for avlingen.

Vi har i mange år hatt fagdager om praktisk vanning, vanningsutstyr. I de ulike faktaboksene nedenfor gjengis viktige momenter.

Praktisk vanning på ulike jordarter

Vannforbruket og fordampingen er opptil 5 mm vann/døgn i tørt varmt vær, mindre ved lavere temperatur.
Plantene kan nytte det vannet i jorda mellom der overskuddsvann har rent av etter regnevær (feltkapasitet) og til det er så lite igjen at plantene når "visnegrensa". Plantene stopper opp/ får vekstreduksjoner når mindre enn 50 % av tilgjengelig vann er brukt opp. Moldfattige sandjorder kan holde på og bidra med lite vann, jord med mye mold og silt kan holde på og bidra med mye vann. Leire har middels vannforsyningsevne.
Bra avlingsrespons og økonomi oppnås med å starte vanninga rett før planteveksten reduseres, gi vannmengder hver gang som er tilpasset jordarten og om tørken fortsetter så må en komme igjen med ny vanning i tide. På lett sandjord må vi starte vanninga kort tid etter at tørkeforhold setter inn, gi moderate mengder vann og komme igjen med kort intervall. På tørkesterk jord kan en vente lenger med å starte å vanne, gi større mengder hver gang og med lenger intervall. Koples vannforbruk og jordart får vi følgende anbefalinger i varmt tørt vær:
- Lette sandjorder: Tilføre 20 – 25 mm vann (20 – 25 m3 pr dekar) første gang 4 – 6 dager etter at jorda har rent av seg etter nedbør og om tørken fortsetter gjenta med samme vannmengder hver 4. – 5. dag. Ved litt mindre varme/tørke kan oppstart og vanningsintervall være noe lengre.
- Middels tørkesterk jord: Oppstart og vanningsintervall 6 – 8 døgn med 30 – 35 mm hver gang
- Moldrik/ siltrik jord: Oppstart og vanningsintervall 8 – 10 døgn med 40 mm hver gang.

På etablert eng og i veletablert kornåker kan ovenfornevnte vannmengder følges. Nyspirt gras og korn er svært sårbare for tørke i øverste jordlag og åpen svart jord tilslemmes fort med fare for skorpedannelse og erosjon. Mest optimalt er å vanne ca 15 mm hver 3 - 4.dag med ei noe mindre dyse enn normalt med bra trykk som sikrer fine små dråper uten at jorda tilslemmes.

Teknikk og dimensjonering

Anlegget må prosjekters/lages slik at det aldri blir mer enn 5 – 6 meter sugehøyde fra inntak til pumpe.
Pumpa bør kunne levere ønsket vannmengde ved 10 bar trykk for å kunne takle trykkfall i slangene frem til sprededysa. Dimensjoner og lengde på tilførselslange og slange på vanningsvogna må gi moderat trykkfall slik at det blir godt nok trykk helt frem til dysa.
Dyse på 23 mm må ha minst 5 bar trykk inn på dysa for å spre med god fordeling og riktig dråpestørrelse. Stadig mindre dysestørrelser kan ha litt mindre trykk, småspredere kan fungere på 3 bar.
Mange anlegg har for lange slanger/ for små slangedimensjoner og bruker for stor dyse. For mye vann gjennom gir store trykkfall i anlegget og for lite trykk på dysa med feil spredebilde og for grove dråper. I nedslaget skal dråpene nærmest «forsvinne». Da må en ned på dysetørrelse med mindre vannmengder ut.
Spredevogner/kanon der du kan stille dysevinkel fra 15 til ca 30 grader er å foretrekke. I stille vær kan brukes høyeste spredevinkel, i vind er lav spredevinkel mye bedre.
Eksempel: Ei vanningsvogn på 90 mm x 300 meter slange og 23 mm dyse med ca 5 bar trykk på dysa kan gi ca 45 m3 vann/time. Den vil kunne gi 30 mm vanning hver sjette dag til ca 150 - 180 daa der ca 20 % av totaltida brukes til flytting/omrigging. For å gi nok vann med nok trykk på dysa må det som vannforsyning for eksempel være ei elektrisk pumpe på ca 18 – 20 KW som gir ca 50 - 60 m3 vann per time mot 10 bar trykk og videre som tilførselslange frem til vogna kan brukes ca 100 meter med 3 toms fleksibel armtexslange eller 90 mm fast PE - rør.

Økonomiske betraktninger

Økonomiske beregninger er gjort i programmet «Grovfôrøkonomi».

Vannforsyning frem til vannvogna er billigst med trykkvann, elektrisk pumpe er i en mellom-stilling og dyrest med mest arbeid er traktorpumpe. Elektrisk pumpe er å foretrekke der det går an.
Ny vanningsvogn som beskrevet over til ca 180 000,- pluss pumpe med faste vanninnstallasjoner til ca 100 000,- vil gi «bakgrunnskostnader» uten at det er i bruk på ca 27 000 kr per år som tilsvarer ca 60 FEm gras/daa på de 150 – 180 daa den kan rekke. Selve bruken med elektrisk pumpe koster ca 14 000 kr per vanning som tilsvarer ca 30 Fem gras/daa årsavlingsøkning per vanning. Dette er totalkostnader inkludert alle faste- og variable kostnader og 225 kr/time i personarbeid. Med 1 vanning/år vil meravlingen måtte være ca 90 FEm/daa som tilsvarer ca 15 % årsavlingsøkning på de 150 – 180 daa som vannes for at utstyrskjøp og bruk skal være lønnsomt. For hver ekstra vanning må årsavlingsøkninga være + 5 % for å være lønnsom. I korn er bakgrunnskostand uten bruk på 65 kg bygg/daa og meravling av hver vanning må være + 35 kg/daa for lønnsomhet.
Optimal utført vanning ved vanningsbehov på lett og middels tørkesterk jord vil gi nødvendige meravlinger for lønnsomhet i gras og korn i et «normalår» i Agder. Særlig hvis det er tilgang til rimelig vannforsyning i nærheten av større sammenhengende areal, er det bra lønnsomhet å investere i og bruke vanningsanlegg også til korn og gras. HUSK – har du vanningsanlegg og det er vanningsbehov, så bruk det. Det er dyrt å bare ha det på låven.

Jan Karstein Henriksen

Seniorrådgiver teknikk og bær

Sør

+4790590032 jan.karstein.henriksen@nlr.no

Rigetjønnveien 20, 4626 Kristiansand

Se profil

Vanning og vanningsøkonomi i gras og korn i et «normalår»

Jan Karstein Henriksen

Praktisk vanning på ulike jordarter

Teknikk og dimensjonering

Økonomiske betraktninger

Jan Karstein Henriksen

Flere fagartikler

Drenering - større behov i tida som kjem pga. villare og våtare klima

Ha kontroll på gjødselgassfaren!

Overvintringssopp - Stor grasknollsopp

Kontakt