Hornmurerbier (Osmia bicornis) er effektive pollinatorer som kan oppformeres til et stort antall. I mange land er hornmurerbier og nære slektninger av disse brukt for pollinering ved kommersiell dyrking av frukt og bær.

Forsøk med sammenligning av murerbier (O. cornuta, en nær slektning til O. bicornis) i pærer viste at murerbiene besøkte dobbelt så mange blomster per minutt som honningbiene. Murerbier søker alltid etter pollen mens honningbier kan søke spesielt etter nektar og da overføre mindre pollen. Murerbiene vil også fly ved litt lavere temperatur enn honningbier. Bruk av hornmurerbier sammen med honningbier vil gi en sikrere pollinering enn om det kun benyttes honningbier.

Hornmurerbier finnes naturlig mange steder i Norge, ifølge artskartet til Artsdatabanken er hovedområdet for arten i Sør-Norge langs kysten, men også noen steder på Vestlandet og i Trondheim.

I veiledningen kan du lære mer om hvordan hornmurerbier kan oppformeres og brukes til pollinering i frukt og bær.

Et av biehusene brukt til oppformering av hornmurerbier. Nettingen foran beskytter mot fugler.Foto: John Ingar Øverland
Et av biehusene brukt til oppformering av hornmurerbier. Nettingen foran beskytter mot fugler.Foto: John Ingar Øverland
Hornmurerbie han. Foto: John Ingar Øverland
Hornmurerbie han. Foto: John Ingar Øverland
Pupper fra hornmurerbier i Sande. Foto John Ingar Øverland
Pupper fra hornmurerbier i Sande. Foto John Ingar Øverland
Hornmurerbien murer igjen bolcellene med sand og jord. Foto: John Ingar Øverland
Hornmurerbien murer igjen bolcellene med sand og jord. Foto: John Ingar Øverland
Hull i tre er populære hos de solitære biene, og de trekker gjerne til hull som har vært benyttet tidligere. Foto: John Ingar Øverland
Hull i tre er populære hos de solitære biene, og de trekker gjerne til hull som har vært benyttet tidligere. Foto: John Ingar Øverland

Villbier

I Norge er det påvist 208 arter bier, 207 av artene er ville bier hvor humlene utgjør 35 arter. Mange av disse er viktige pollinatorer i landbruket, likevel er mange av disse ukjente.

Frode Ødegaard ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gir følgende eksempler på arter villbier som er pollinatorer i landbruket i Norge:

  • Moreller, kirsebær, (pære) etc: Andrena caranthonica, Lasioglossum spp. Bombus spp., Osmia bicornis (rufa)
  • Eple, pære: Andrena varians, Lasioglossum spp. Bombus spp.
  • Bringebær: Andrena fucata, A. fulvipes, Panurginus romani, Lasioglossum spp. Bombus spp.
  • Jordbær: Andrena minutula gr.
  • Tyttebær, blåbær: Bombus spp. Osmia spp. Andrena lapponica, Lasioglossum spp.
  • Rødkløver: Bombus spp. (hagehumle og åkerhumle)
  • Oljevekster: Andrena cineraria, A. minutula gr. m.fl.

I tillegg er squash og gresskar helt avhengig av pollinerende insekter. I Norge pollineres disse i dag mest effektivt av humler. I produksjon av grønnsakfrø er vi avhengig av pollinerende insekter for å lykkes. I Norge produseres frø til løk og skjermplanter som gulrot, fennikel, pastinakk, karve, og selleri for å nevne noen.

Honningbier benyttes både for produksjon av honning og for pollinering, og brukes i stor grad i norske frukt- og bærhager. I en stor undersøkelse (Wild Pollinators Enhance Fruit Set of Crops Regardless of Honey Bee Abundance. Lucas A. Garibaldi et al. Artikkel fra Science 339, 1608 (2013)) som ble gjennomført i 41 forskjellige vekster i hele verden fant en at honningbier ikke kunne erstatte villbier. Både villbier og honningbier førte til bedre avling og honningbiene var mer et supplement enn en erstatning for villbiene. Vi vil altså ha en fordel av å få flere villbier til pollinering av frukt og bær sjøl om det også settes ut honningbier for pollineringsformål.

Hornmurerbier

En av biene listet ovenfor er hornmurerbia (Osmia bicornis synonym O. rufa). Hornmurerbia er en solitær villbie, det vil si at hunnbia er aleine om å lage bosted og samle mat for neste generasjon. Den hører til gruppen buksamlerbier, den tar med seg pollen ved at det fester seg til hår på buken.

Hornmurerbia bygger i hull den finner, den kan ikke selv lage hull hverken i tre eller mur, hullene må være der fra før. Navnet murerbie har de fått fordi de murer igjen bolcellene med sand og jord. Selv om hornmurerbiene i teorien kan stikke så er de svært fredelige av seg og vil i praksis aldri stikke uten at de klemmes. De angriper ikke ved bolstedet for å beskytte boligen sin.

Hornmurerbiene har aktivitetsperiode som sammenfaller med blomstring av flere arter frukt og bær, og kan være en viktig pollinator i disse vekstene. I tillegg har det vist seg at det er enkelt å etablere store kolonier ved å gjøre de riktige tiltakene. Ved å kjølelagre puppene fra hornmurerbier kan tidspunkt for klekking styres slik at den kan brukes for pollinering i arter av frukt og bær som ikke har blomstringtid som normalt sammenfaller med flyvetiden til hornmurerbiene. Dette forutsetter at temperaturen er tilstrekkelig høg ved utsetting. Utsetting av hornmurerbier i tunell for bær er ikke testet.

Hornmurerbiene har en relativt kort sesong og vil ikke konkurrere med andre pollinatorer når deres sesong er over. Hannbier lever i 4 til 6 uker og hunnbier i 8 til 10 kanskje 12 uker. Hornmurerbiene vil neppe være aktive etter juni måned. Temperaturkravet for å arbeide er omtrent som for honningbier.

I veiledningen under går vi igjennom viktige faktorer for å lykkes med å få store aktive kolonier med hornmurerbier som kan gjøre en god pollineringsjobb i frukt og bær. Veiledningen tar bare for seg tiltakene som handler om «bolig» og plassering. Tiltak for å få en egnet blomstrende vegetasjon som matkilde gis i andre veiledninger.