Tenk lønnsomhet!
Når frukttrær og bærbusker når en viss alder vil avlingsmengden gå ned og kvaliteten på avlingen kan bli dårligere. Konsekvensen er at lønnsomheten for feltet reduseres, og det er på tide å tenke fornying. Akkurat når dette skjer, vil variere. Grovt sett kan vi si at et fruktfelt ofte blir 15-20 år, mens et bringebærfelt må fornyes når det er rundt 15 år.
Intensiv dyrking av frukt og bær krever mye jobb og en del dyre driftsmidler. Utgiftene er dessuten omtrent de samme uavhengig av avlingsnivå. For å vite lønnsomheten for feltet er det derfor viktig å ha god kontroll på alle utgifter og avling oppnådd per felt. Hvis avling og resultat måles på gårdsnivå vil gode felt kunne kamuflere dårlige felt, og tiltak blir kanskje satt inn litt for seint. Når tallene sier at det er behov for tiltak, er det også enklere å gjøre tiltak hvis man vet akkurat hvilke felt som har vært dårligst over tid.
Det er fort gjort å se seg blind på egne felt, og la god vekst i feltet overskygge problemer med avling. Ikke la vegetativ vekst bestemme om feltet blir stående, tenk lønnsomhet. En del felt blir nok stående noen år for lenge, fordi man ønsker å gi det en sjanse til. Da kan det lønne seg å få en rådgiver på besøk, som kan se mer objektivt på feltet og sammenligne det med lignende felt.
Langsiktig planlegging
I kulturer med lange omløp, som frukt og bringebær, bør det være en plan for fornying med jevne mellomrom. Spesielt i frukt er det alltid en fordel å ha en blanding av nye og eldre felt, slik at avlingsmengde per år blir så stabil som mulig.
To spørsmål er viktig når man har bestemt seg for å fornye:
- Hva skal plantes neste gang?
- Hvilke tiltak må gjøres før nyplanting?
Vurder også feltet slik det står i dag. Hva er årsaken til avlingsnedgang?
- Alder?
- Dårlig vekst?
- Lokalklima?
- Sykdom eller skadedyr over eller under jorda?
- Næringsmangel?
- Andre ting?
Svaret på disse spørsmålene påvirker både hvilke prøver som bør tas, og hvor raskt man kan plante ut feltet på nytt.
Vekstskifte og jordtrøtthet
Når en kultur vokser på samme sted i 15-20 år vil jorda rundt røttene bli påvirket. Skadeorganismer som er spesielt glad i eple, vil formeres opp rundt eplerøttene. Hvis man da planter et nytt epletre, som har et lite rotsystem, rett oppi den samme jorda kan trærne få problemer med å vokse.
Dette kaller vi gjerne jordtrøtthet. Det skyldes en opphopning av skadeorganismer over tid. Noen av de mest kjente problemorganismene er enkelte nematodearter, rothalsråte (Phytophthora cactorum) og svart rotråte (Cylindrocarpon spp.). Disse lever av mange typer plantearter, så det er ingen enkel sak å bekjempe dem. Honningsopp kan også bli et problem, spesielt hvis man ikke er nøye nok med å fjerne gamle røtter.
Den beste medisinen mot jordtrøtthet er vekstskifte. Det er et godt råd å bytte til en annen art ved nyplanting, og aller helst en annen plantefamilie. Det kan likevel være vanskelig, siden eple, pære, bringebær og jordbær alle er i rosefamilien. Men der det er mulig bør det veksles mellom kjernefrukt og steinfrukt. I langvarige kulturer, og med begrenset areal på gården er vekstskifte også vanskelig. På Vestlandet må man derfor bekjempe jordtrøtthet gjennom å gi plantene en best mulig start, og da bør nyplanting planlegges i god tid.
En dyrkers skrekk er gjerne når rådgiveren begynner å snakke om å ta et hvileår før replanting. På kort sikt betyr et hvileår tapt avling, men på lengre sikt kan det også være en god investering. Det er ikke så uvanlig å se nyplantinger som sturer litt de første årene, og kanskje kunne noe av det vært unngått med et hvileår. Nå er det ikke slik at ett år med raigras eller en annen frøblanding fjerner alle problem, men noe av det viktigste resultatet er at dyrkeren får bedre tid til å forberede plantingen. I tillegg vil tiden gjøre at røtter fra de gamle plantene bli mer nedbrutt, og det gir igjen mindre fare for problemer med honningsopp og andre skadesopper.
Jordprøver
Et minimum av prøver som må tas før planting er standard jordprøve som viser pH i jorda og innhold av de viktigste næringsstoffene. Prøven bør tas minst et og et halvt år før planting. Det gjelder også hvis det skal plantes på et helt nytt område. Næringsinnholdet i jorda endrer seg lite fra år til år, så det er sjelden noe grunn til å vente med å ta prøven tett på planting. Hvis det gamle feltet har hatt problem med næringsmangel, eller om man bare ønsker mer informasjon, kan det bestilles en utvidet analyse. For eksempel en analyse som viser innhold av bor og sink i jorda.
Hvis det gamle feltet har vist dårlig vekst over flere år bør det som regel tas ut en nematodeprøve. Problem med nematoder er relativt vanlig i frukt- og bærdyrking, og kanskje har vi et større problem enn vi vet om. Nematodeprøven bør også tas ut cirka et og et halvt år før planting.
De siste årene har det blitt utviklet en del nye analysetilbud innenfor jordbiologi. Vi har ikke så mye erfaring med disse prøvene ennå, men det kan bli aktuelt å bruke dem mer i årene som kommer.
Planlegging, kalking og gjødsling
Når man har fått svar på jordprøvene er det tid for planlegging. Hvilke tiltak må gjøres, når bør de gjøres og når kan det plantes?
pH-verdien i jorda bestemmer behovet for kalk. Det er viktig å kalke opp til riktig pH før planting. Ved overflatekalking etter planting tar det lenger tid å heve pH. Lav pH hemmer dessuten veksten i nyplantingen, fordi det gjør opptaket av næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium vanskeligere for planten.
Det er mange felt i vårt område som har for lav pH. Hvis det er behov for mindre enn ca. 400 kg kalk per dekar er det som regel uproblematisk å kalke ganske nært innpå planting. Enkelte felt har derimot behov for opptil 1000 kg kalk per dekar. Da må det gjøres på en annen måte. En del av kalken må pløyes ned i jorda slik at pH ikke blir for høy i det øverste jordlaget. Kalkingen bør også deles opp i to omganger, for å unngå at livet i jorda får et altfor stort sjokk. Dette gjelder både mikroorganismer og planterøtter. Jorda må få tid til å stabilisere seg etter kraftig kalking, så planting bør vente til året etter, eller eventuelt til høsten, hvis det er aktuelt.
I tillegg til kalk bør jorda gjødsles godt opp før planting. Her anbefaler vi helst husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel. Alternativet er god kompost, hvis man får tak i det. Husdyrgjødsel har ikke bare en næringsverdi for plantene. Den inneholder også næring for mikrolivet og inneholder nyttige mikroorganismer vi gjerne vil ha mer av i jorda. Det er ikke like lett for alle å få tak i husdyrgjødsel lenger, men med tanke på at det er 15-20 år til neste gang man får sjansen, er det verdt både penger og litt innsats å få tak i det. Dette gjelder spesielt i bringebærfelt og fruktfelt hvor man bruker plastduk, og derfor ikke får tilført organisk materiale etter planting.
Tid til planting og oppstøtting
Det er ganske vanlig å rydde et fruktfelt om høsten/vinteren og plante i mai året etter. Det kan lykkes hvis jorda er god, men det kan også by på problemer. Det ene er vekstproblemer i nyplantingen, det andre er dårlig tid og mye stress før planting. Man vet aldri når man kommer i gang med våronna i bratte bakker og tiden kan bli knapp fram til planting.
Så lenge jordtemperaturen er høy nok er det en fordel med tidlig planting både av frukt og bringebær. Trærne vil gjerne komme ut av kjølelager, og vi ønsker lengst mulig vekstsesong for bringebærplantene det første året. De har heller ikke godt av å bli stående i pottene sine etter at de er sendt fra planteprodusenten.
Ikke glem at alt rundt også skal være på plass. Trær skal støttes opp rett etter planting og vatning og gjødsling skal være på plass. Flere har god erfaring med å lage bringebærfeltet klart høsten før planting. Når plantene kommer, står det bare igjen å lage hull i plasten og å få plantene i jorda. Det samme gjelder i fruktfelt. Hvis hele eller deler av oppstøttingssystemet settes opp høsten før, kan april og mai brukes til andre ting. Som for eksempel oppfølging av feltene som er i full produksjon, og som krever en del arbeid akkurat i den perioden.
Vinteren er en fin tid for planlegging. Tenk gjennom planen for de neste årene og legg inn tid til både prøvetaking og gjennomføring av tiltak. Ta gjerne kontakt med en av våre rådgivere for en diskusjon og få råd om hvilke tiltak som passer best for ditt felt.
