Rolf Bauge er bonde på Rise i Froland og han dyrker åkerbønner for første gang i år, og det ser veldig lovende ut. Vi har fått bilder fra åkeren som står frisk og fin, uten behov for soppsprøyting i år. Åkeren blei sådd 7. mai med kornsåmaskin innstilt på erter. Den blei ikke gjødsla da åkerbønne fikserer sin egen nitrogen og det er leirholdig jord med nok fosfor og kalium. Plantene er høye og irrgrønne med et frodig bladverk. NLR Agder har et forsøksfelt på gården med åtte sorter som blei sådd 25. april. I feltet er det per nå sorten Birgit som er høyest med ca 150 cm. Det er store belger nederst på denne sorten, og øverst er det ennå anlegg for blomster. Det kan kanskje føre til forskjell på modning av bønnene. Etter Birgit er det Vertigo og Fuego som er høyest i forsøksfeltet med ca 140-145 cm. Fuego som ble sådd litt seinere i åkeren enn i forsøksfeltet har tatt igjen fuegoplantene i forsøksfeltet på høyden. Rolf Bauge pleier å dyrke korn og litt hestehøy, men synes det er veldig interessant å prøve åkerbønner. Et lite bidrag til å øke norskandelen av protein i fôret, som han sier.

Felleskjøpet Rogaland Agder satsa i år på avtale med bønder om å dyrke 750 daa åkerbønne. De tilbyr å hente avlinga på gården gratis, og transportere den til anlegget i Stavanger. Betalinga er 6,20 kr/kg for ferdig nedtørka åkerbønner og forventa avling er 450-500 kg/daa. Det blei sådd 230 daa åkerbønner i år, fordelt på to bruk. Det er bonde Hogne Prestegård som dyrker brorparten av åkerbønnene med 205 daa. Han dyrker også engfrø og rein havre (sertifisert glutenfri). Bønnene blir tørka i tilhenger som er rigga med drensrøyr kobla til radialvifte. Den skal gå på intervall og det trengs fleire dager å tørke ned bønnene. Åkerbønnene står veldig fint hos Hogne på Nævisdal og han regner med god avling. Det har ikke vært nødvendig å sprøyte mot sjokoladebrunflekk i år, da smittepresset er lavt og været tørt. Felleskjøpet vil gjerne øke mottaket av åkerbønne fra Agder neste år, for å bruke det som proteinkilde i kraftfôret, et protein som kan erstatte noe av soyaen fra Brasil. Det blir interessant å se hvilke sorter i forsøksfeltet som gir best avling og kvalitet.