Krav til håndtering av avfall fra veksthus
Allerede i 2015 ble de i "Forskrift om plantevernmidler" satt krav til håndtering av gitte typer avfall fra veksthus. I §25 siste avsnitt heter det"Når det er brukt spesialpreparat for veksthus, skal vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og lignende som fjernes fra veksthuset, lagres i minst ett år på tett underlag og skjermet fra nedbør på en slik måte at det ikke gir avrenning til omgivelsene."
Med dette som utgangspunkt har NLR Viken i prosjekt "Økt kunnskap til veksthusprodusenter om kompostering av organisk avfall fra veksthus", sett på oppbevaring og kompostering av avfall fra veksthus som kan imøtekomme disse kravene.
Bruk av Big Bag (Safe Sack)
Big Bagene vi testet ut er godkjent for transport av farlig avfall og tåler vekt opp til 2000 kg. Sekkene kan fint brukes til oppbevaring av planteavfall som må lagres ett år. Avfall fra potteplanteproduksjon vil det være relativt uproblematisk å oppbevare i slike sekker. Torvklumpen som følger med plantene fungerer som strukturmateriale og gjør at innholdet i sekken ikke blir for vått, så lenge den oppbevares i lukket tilstand. Sett dato på sekkene så du har oversikt over tiden fra siste påfylling. Vi har prøvd sekkene både med og uten oppheng. Det er lettere å få fylt sekken hvis den har et stativ å henge på.
Vi har i prosjektet ikke prøvd oss på oppbevaring av avfall fra grønnsaksproduksjon i Big Bag, men siden det her ofte er snakk om vesentlig mer plantemateriale med høyt vanninnhold, er det grunn til å tro at dette vil by på vesentlig større utfordringer både i forhold til stort volum og lukt.
Markkompostering i Big Bag
Er det mulig å få til markkompostering i Big Bag? I løpet av prosjektet har vi også prøvd ut markkompostering i Big Bag ved å tilsette kompostmark i bunnen av Big Bagen før tilføring av organisk avfall. For å få best mulig forhold for kompostmarken ble sekkene oppbevart inne på vinteren, mens de på våren ble satt ut på skyggesiden av et veksthus.
Den ene sekken ble fylt opp med hortensia-avfall, alt plantematerialet ble her fylt oppi sekken på en gang. Den andre sekken ble fylt opp med avfall fra krydderproduksjon. Her skjedde oppfyllingen i mange omganger over flere måneder. Begge sekkene fikk et snitt i bunnen slik at evt. overflødig vann kunne drenere ut i et lukket kar. Så lenge sekkene stod inne uten tilføring av ekstra væske var det bare noen få liter overskuddsvann som drenerte ut.
Gjennom våren ble sekkene tilført noe vann for å unngå for tørre forhold for kompostmarken. Ved forsøksslutt 10 måneder etter oppstart ble innholdet i sekkene vurdert.
I sekken med hortensia var det etter 10 måneder fortsatt tydelige planterester, både grener og rotklumper i store deler av sekken. Vi fant igjen kompostmark i nedre del av sekken, men mye av plantematerialet lenger opp var lite omdannet. For grovt plantemateriale, oppfylling av alt plantemateriale på en gang og ujevn fuktighet i sekken, kan være årsaker til dårlig nedbryting. Enkelte av plantevernmidlene brukt i veksthus står det spesifikt på etiketten at kan være skadelig for mark, men det ble ikke funnet rester av slike midler i komposten. Komposten ble analysert for plantevernmiddelrester 9 måneder etter oppstart, da ble det kun gjenfunnet rester av ett skadedyrmiddel (Pirimor).
Vi har i prosjektet ikke prøvd oss på oppbevaring av avfall fra grønnsaksproduksjon i Big Bag, men siden det her ofte er snakk om vesentlig mer plantemateriale med høyt vanninnhold, er det grunn til å tro at dette vil by på vesentlig større utfordringer både i forhold til stort volum og lukt.
I sekken med avfall fra krydderurter var det 10 måneder etter forsøksstart betydelig bedre nedbryting og utseendemessig langt mer homogen kompost enn i sekken med hortensia. Også her fant vi igjen kompostmark. Finere plantemateriale og oppfylling av sekken over tid kan være årsak til bedre nedbryting.
Oppbevaring og rankekompostering på Lindum
I et samarbeid med Lindum har prosjektet prøvd ut en kombinasjon av oppbevaring av veksthusavfall i ett år med påfølgende rankekompostering. To containere med planteavfall fra veksthus ble levert til Lindum høsten 2017. Planteavfallet ble pakket inn i en plastpølse med dreneringsrør plassert i bunnen for å bedre lufttilgangen. Det ble tatt ut en prøve av planteavfallet i slutten av lagringsperioden. Her ble det funnet rester av 7 ulike plantevernmidler, hvorav seks soppmidler og ett skadedyrmiddel. For de fleste midlene var nivået som ble funnet igjen på dette tidspunktet nær deteksjonsgrensen (dvs. svært lavt). To midler ble funnet i høyere konsentrasjon, ett skadedyrmiddel og et soppmiddel. De to aktuelle midlene kan vannes ut i vekstmediet, mens de andre midlene kun tilføres ved sprøyting. Kanskje kan dette være en forklaring på høyere konsentrasjon av akkurat disse midlene.
Etter oppbevaring i cirka 10 måneder ble planteavfallet kompostert via rankekompostering hvor innholdet ble vendt jevnlig i ca 2 måneder. Etter rankekomposteringen ble en ny prøve tatt ut med tanke på rester av plantevernmidler. På dette tidspunktet ble det funnet spor av seks ulike plantevernmidler alle i lave konsentrasjoner. De to plantevernmidlene det var mest av ved første prøveuttak var vesentlig redusert ved uttak etter komposteringen. Det ene plantevernmiddelet ble ikke gjenfunnet (under deteksjonsgrensen), det andre var redusert til 1/10. Nivået av de andre plantevernmidlene var fortsatt lavt, men noen verdier var faktisk høyere enn ved første prøveuttak. Veksthusavfallet er blanding fra flere ulike kulturer som ikke nødvendigvis er behandlet med de samme plantevernmidlene. Selv om avfallet er blandet og vendt godt, er det ikke unaturlig at det kan være noe variasjon av plantevernmiddelrester.
Rankekompostering med avfall fra eget gartneri
En blomsterprodusent gjennomførte også en prøvekompostering av avfall fra eget gartneri. Avfallet ble samlet i en ranke på kompostplassen i løpet av sommeren. På høsten ble det blandet inn kumøkk og komposten ble heretter vendt med pallegaffel ca. 1 gang hver 14. dag. Det ble målt temperatur ofte, men det ble ikke registret noen stor temperaturøkning. Før vinteren ble komposten dekket til med kompostduk.
En av grunnene til at temperaturen ikke steg i komposten her, er trolig at kompostduken ble lagt på seint i prosessen. Ved mye nedbør parkeres komposten lett fordi det er lite oksygen i den. Men duken er vanskelig å ta av og på hver gang komposten skal vendes. En annen grunn til at temperaturen i komposten ikke steg nok, kan være at kompostranken var for lav. Lite volumen på komposten gjør den vanskelig å få i gang. Kumøkken som ble tilsatt var i form av bløtgjødsel, den har gitt god næring til mikrolivet, men ikke mye struktur. Selv om det burde være mye struktur i blomsteravfallet, kan det kanskje hjelpe å tilsett f.eks. halm eller flis.
Det er bra at komposten ble vendt hver 14. dag, men de første ukene bør den vendes oftere for å få opp varmen.
Gartneren beskriver arbeidet med komposten som greit nok, men har ikke konkrete planer om å fortsette med dette. Det må være et formål med komposteringen, sånn som gjenvinning av materialene, eller håndtering av plantemateriale behandlet med spesialmidler for veksthus, for at det skal være aktuelt å legge inn dette ekstraarbeidet.
