Etabler gode veier i beitearealet

13.01.2020 (Oppdatert: 13.01.2020) Gunn Randi Fossland

Ved opparbeiding av nytt beite eller rydding av gjengrodde kulturbeiter er det en veldig stor fordel om en kan lage veger til og inne på beitet.

Fra kulturbeite hos Olav Håkon Ulfsnes på Skarsøya, 2016. Gode veier til stor nytte for både folk og fe!

Ryddearbeidet blir langt mer rasjonelt når en først har laga en kjørevei. Denne vegen kan seinere brukes for å kunne stelle beita på en mer rasjonell måte, du kommer til med kalk, husdyrgjødsel og eventuelt mineralgjødsel. Etter hvert som dyra tar beitene i bruk vil også de bruke disse vegene inn på beitet og jorda vil dermed bli mindre opptråkket, særlig i våte perioder eller på områder som dyra må ofte over.


Hvis det blir gjort dreneringsarbeid i forbindelse med rydding/opparbeiding av beite vil det mange steder være undergrunnsjord fra grøftebunnen som kan være egna som vegmasse. Andre steder vil det være vanskelig å finne undergrunnsjord av egna kvalitet. Der kan løsninga være å legge duk over aktuelle masser for så å legge på et passende bærelag oppå.


Prøv å få til fall i bredden på vegen og tenk også på drenering slik at vegen ikke blir en veg for vatnet. Ikke plasser drikkeplasser langs veien. Lag gode vifteforma åpninger/innganger fra vegen inn på beitet slik at dette ikke blir et blauthol. Det kan være aktuelt å bruke ei tråkkmatte eller kjøre på grov flis der hvor det er en definert inngang til et beite. Flisa må trolig byttes ut etter noen år. Hvis mulig vil det være en stor fordel om inn-/utgang legges på et høyt punkt (tørt område) slik at vannet ikke blir stående her.


Sjekk med kommunen om landbruksveien er søknadspliktig før du begynner med prosjektet!


Veger til og på beite gjør det også enklere å føre tilsyn med dyra på beite. Vegene kan også brukes av andre hvis en legger til rette for det, eks. turgåere som ikke så lett ferdes i utmark ellers (barnevogn, bevegelseshemmede).
Det er viktig å legge og lage vegene slik at de ikke dominerer for mye i landskapet, men at de "passer" naturlig inn i landskapet.


Olav Håkon Ulfsnes på Skarsøya i Aure, som vi hadde en reportasje om i Ringreven 3/2017, sier at det første han gjorde var å starte med å bygge vegene til og inn på beitene. Veiene ble hos han stort sett lagt rett på berget, eller hvor jorda var grunnest.

 

 

Denne artikkelen er eit utdrag frå beiteheftet som vart utarbeidd i 2019 gjennom prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal". 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.