Svartskurv på potet

30.12.2017 (Oppdatert: 31.01.2018) ,  Frode GrønmyrIvar Bakken

Svartskurv (Figurer 1 - 3), er forårsaket av jordboende soppen Rhizoctonia solani Kühn. Det ble rapportert i Maine i 1913 av Morse og Shapovalo i Maine Agricultural Station Bulletin # 230, "The Rhizoctonia Disease of Potatoes" (Johnson, 2013). Svartskurv er en av de viktigste sjukdommene på potet (Hermansen 2005; Nærstad, 2015). Sjukdommen er funnet i de fleste deler av verden der det er potetproduksjon.

Figur 1. Svartskurvskade på potetplantene. A. Båtformede blader i toppen av riset, Avbrente skudd og ujamn spiring, C og D. Underjordiskstengel.. (Foto: A Borghild Glorvigen; B, Ishita Ahuja; C D, Ivar Bakken).

Sjukdommen har fått navn etter utseende til soppens, svarte skorpeforma hvileknoller (sklerotier, som soppen danner på potetknollene) (Figur 2). Soppen Rhizoctonia solani finnes i all slags jord og overlever som hvileknoller og mycel, og kan også overleve på dødt organisk materiale (saprofytt) (Hermansen, 2005; Nærstad m.fl. 2015; Johnson, 2013).

Soppen angriper ledningsvevet i potetplantene og forhindrer dermed plantas transport av næringsstoff ned til knollene. Soppen kan under våte og kjølige forhold skade eller ødelegge groene og dermed føre til redusert og ujevn spiring og stenglene mister transporteringsevne som eventuelt reduserer avlingsproduksjon (Bayer Crop Science, 2013; Kraggerud, 2017). Svartskurvskader gir mer frasortering på grunn av misform, skurvarr og sprekker i tillegg til mer ujamn åker (Abrahmansen, 2013) (Figurer 1 og 2). En stor andel av vekstsprekkene vi finner på potet er forårsaka av svartskurv.

Disse skadene betyr spesielt mye når en er matpotetprodusent men er også av stor betydning ved potet til industri (Abrahmansen, 2015). Skader svartskurvsoppen forårsaker kan variere fra åker til åker og fra år til år. Selv om ikke alltid kvantiteten på avlingen blir mye redusert vil soppen kunne redusere kvaliteten betydelig (Hermansen, 2005).

 

Forsøk med effekt av høsting og lagring på skurv viste at mengden svartskurvsmitte økte mest når potetene ble stående lenge i bakken etter modning (22 dager), men det var liten forskjell mellom høsting på grønt ris og nedsviing 11 dager før høsting (Hermansen m. fl. 2011). Forsøk har også vist en klar sammenheng mellom lav temperatur de første 14 dagene etter setting og svartskurvangrepet. Mye nedbør like etter setting førte også til mer svartskurv enn når det var tørrere. Enkelte sorter har påvist mer svartskurv enn andre, for eksempel det ble funnet mer svartskurv i Pimpernel enn i Laila (Hermansen, 2005). Et dansk forsøk har vist at svartskurv kan overleve på ei rekke vertsplanter. Det viste at planterester som er rike på nitrogen, for eksempel etter kløvereng gir større angrep enn planter som etterlater lite nitrogen i jord (Sigbjørn Leidal i Agder har kommunisert med Ulla Bång i Sverige, som har jobba med dette).

 

Vekstskifte

I vår har det vært store problem med svartskurv i noen potetåkrer i vårt distrikt (Figur 3). I en av potetåkrene hos Per Grødal ble settepotetene (Arielle og Fakse) beisa med Monceren ved setting og var lagra kaldt fram til setting (ikke forvarma eller grodd). Det har vært eng der i 2016 slik at det var fem år sidan det var potet der sist. Eng er en god mellomvert for svartskurv og har liten effekt som vekstskifte mot svartskurv. Vi har lite kunnskap om det er det sådde graset eller spesielle ugrasarter som fungerer som mellomvert. I denne åkeren kunne det se ut som svartskurven hadde spredd seg utover i engåra. Havre er nevnt som det beste vekstskiftet, siden den etterlater lite N i jord.

De andre kornartene er også trolig bedre enn gras med tanke på svartskurvangrep. For at vekstskifte med korn skal være effektivt er det viktig med god ugrasbekjemping og minst mulig ugras i kornåra.

 

Bekjempelse av svartskurv i potet

Beising med godkjente fungicider: Maxim, Monoceren, Prestige eller Rizolex virker alle godt mot svartskurv i potet (Bayer Crop Science, 2013; Abrahmansen, 2015; Nærstad, 2015; Felleskjøpet Plantevern katalog, 2017; Kraggerud, 2017). De inneholder henholdsvis de virksomme stoffene fludioksonil, pencycuron og tolklofosmetyl, som er fungicider med ulike virkningsmekanismer. De fleste settepoteter, uavhengig av sort, må beises mot svartskurv. Mer avgjørende enn valg av type beisemiddel på denne sjukdommen er måten produktet blir fordelt på knollene, enten det skjer i innendørs anlegg eller på setteren. Hele knollen må dekkes godt med produkt. På setteren er det ekstra viktig å følge med slik at det ikke bygger seg opp jordavsetninger som forstyrrer sprøytestrålen. Kontroller derfor jevnlig at sprøytemidlet kommer dit det skal (Kraggerud, 2017). Monceren er tilgjengelig både flytende og som pulver. De som ikke har utstyr for å tilføre flytende produkt har kun denne som alternativ. Danske forsøk har viste at pulverformulering er fullt på høyde med flytende når det gjelder effekt på svartskurv. Rizolex er stadig tilgjengelig, men det har vært en fallende bruk av produktet de senere år. For å unngå resistens er det viktig å veksle mellom ulike typer middel.

 

Bekjempelse av svartskurv i potet

Beising med godkjente fungicider: Maxim, Monoceren, Prestige eller Rizolex virker alle godt mot svartskurv i potet (Bayer Crop Science, 2013; Abrahmansen, 2015; Nærstad, 2015; Felleskjøpet Plantevern katalog, 2017; Kraggerud, 2017). De inneholder henholdsvis de virksomme stoffene fludioksonil, pencycuron og tolklofosmetyl, som er fungicider med ulike virkningsmekanismer. De fleste settepoteter, uavhengig av sort, må beises mot svartskurv. Mer avgjørende enn valg av type beisemiddel på denne sjukdommen er måten produktet blir fordelt på knollene, enten det skjer i innendørs anlegg eller på setteren. Hele knollen må dekkes godt med produkt. På setteren er det ekstra viktig å følge med slik at det ikke bygger seg opp jordavsetninger som forstyrrer sprøytestrålen. Kontroller derfor jevnlig at sprøytemidlet kommer dit det skal (Kraggerud, 2017). Monceren er tilgjengelig både flytende og som pulver. De som ikke har utstyr for å tilføre flytende produkt har kun denne som alternativ. Danske forsøk har viste at pulverformulering er fullt på høyde med flytende når det gjelder effekt på svartskurv. Rizolex er stadig tilgjengelig, men det har vært en fallende bruk av produktet de senere år. For å unngå resistens er det viktig å veksle mellom ulike typer middel.

 

 

Takk til Siri Abrahamsen (NLR Viken) og Borghild Glorvigen (Fagkoordinator, potet, NLR) for deling av fine bilder av svartskurv på potet.

 

Litteraturkilder

Abbas A. Jiang D. og Fu Y. 2017. Trichoderma spp. as antagonist of Rhizoctonia solani. Journal of Plant Pathology and Microbiology. 8: 402.

Abrahmansen, S. 2013. Foredrag: Svartskurv, BAMA – tidlig potet, Nestun 4/3-2013.

Abrahmansen, S. 2015. Nytt om potet. Viken Norsk Landbruksådgiving. Nr. 5. april.

Abrahmansen, S. 2016. Nytt om potet. Viken Norsk Landbruksådgiving. Nr. 2. februar.

Bayer Crop Science, 2013, Beising av settepoteter, Produktinformasjon seasongen.

Brewer M. T. og Larkin R. P. 2005. Efficacy of several potential biocontrol organisms against Rhizoctonia solani on potato. Crop Protection 24: 939 - 950.

Glorvigen, B. 1998. Svartskurv på potet.

Hermansen, A. 2005. Svartskur i potet; symptomer og skade, Grønn kunnskap 9 (2).

Hermansen, A. Dees, M. W. Sletten, A. Holgado, R. Molteberg, E. L. Tor J. Johansen, T.J. Brurberg, M. B. Ragnhild Nærstad, R. og Vinh Hong Le, V. 2011. Ny kunnskap fra skurvprosjektet i potet, Bioforsk FOKUS 6(2).

Johnson, 2013. Bulletin #2273, Rhizoctonia Diseases on Potatoes | Cooperative Extension Publications | University of Maine.

Kraggerud, A.G. 2017. Beising av settepotet - Fagforum Potet. http://potet.nlr.no/fagartikler/beising-av-settepotet/.

Nærstad, R., Le, V. H., Shuai, Y. og Hermansen, A. 2014. Svartskurv – anastomosegrupper og fungicidfølsomhet. Bioforsk-konferansen 2014 / Bioforsk FOKUS 9(2).

Wharton P. og Wood E. 2013. Rhizoctonia stem canker and black scurf of potato. CIS 1198, University of Idaho Extension. http://www.idahopotatodiseases.org/rhizoctonia.html

Behandlingsstrategier for bekjempelse av svartskurv i potet.

  1. Vi må ta en jordprøve før setting for å vite om næringsinnhold og pH i jorda.
  2. Jorda må være sjukdomsfri, og vi må unngå skifter med historie om potetproduksjon med svartskurv.
  3. Det må være vekstskifte på minimum 3 år og settepoteter med minst mulig smitte.
  4. Vi må bruke sertifisert settepotet og forsikre at settepotet er sjukdomsfri.
  5. Settepoteter bør sjekkes for beisebehov mot svartskurv før de legges til lysgroing. Beising før lysgroing reduserer faren for at soppen får gjort stor skade på groene. Finner man svartskurv på mer enn ca. 5 % av potetene bør partiet beises. Til tidligpoteter er Monceren det mest aktuelle preparatet, og dosering er 600 ml/tonn. Beste resultat oppnås ved beising over et rullebord, slik at hele potetene dekkes av sprøytevæske (Abrahmansen, 2016).
  6. Sortere vekk knoller med skadde groer.
  7. Sett ikke potetene i rå og kald jord og ikke for dypt.
  8. For å unngå svartskurv, vi må ha potetopptak snart etter modning og (ca. 8-10 dager) etter nedsviing av riset.
  9. Det finnes også biologiske midler «biopesticider» som Trichoderma arter særlig Trichoderma harzarium og Trichoderma virens som er tillegg strategi og er ganske effektivt mot svartskurv. Forsøk som har gjort i veksthus har vist at i sammenligning med kjemiske tiltak (45% redusert), har Trichoderma arter redusert svartskurv ca. 25-35% (Abbas m. fl. 2017; Brewer og Larkin, 2006).