Prosjektet er et oppdrag for Syngenta.

Bakgrunn

For å få mer kunnskap om effekter i potet av biostimulanten Quantis ble det utført et forsøk med 4 behandlingsstrategier i Lady Claire hos Ståle Bertelsen og en storskala utprøving i Fontane hos Ole Andreas Ringdal Brekke.

Quantis er en biostimulant som oppgis å minske de negative effektene av tørke- og varmestress. Utover å gi plantene redusert følsomhet for stress gir Quantis tilskudd av næringsstoffer som plantene kan absorbere. Quantis er et gjæringsprodukt fra sukkerrørproduksjonen anriket med næringsstoffer. Det inneholder 15 % organisk karbon, mye i form av organiske syrer og sukker. Aminosyreinnholdet er 2 % inkludert 0,5 % frie aminosyrer og 8,9 % av makronæringsstoffene kalium og kalsium.

Forsøk fra andre land har vist at der det sprøytes Quantis på riset fra spiring fram til full radlukking oppnås større knoller og høyere avling i potet.

I 2020 ble Quantis prøvd i et forsøksfelt og to storskalafelt i Vestfold. I et storskalafelt med Fontane ga området med to sprøytinger med Quantis på riset større total avling enn der det ikke var gitt Quantis

Forsøksfelt i Lady Claire

Feltvert:

S. Bertelsen, Stokke

Setting:

4/6

Jordart:

Moldholdig siltig sand

Gjødsling:

105 kg 12-4-18, 30

Høsting:

12/10

Sort:

Lady Claire

Quantis:

kg kalksalpeter

7/7, 19/7, 30/7

Vekstavslutning: 20/9 og 27/9

pH=6,2 P-Al=12 K-Al=8 Mg-Al=13 Ca-Al=120

Behandling nr og sprøytetidspunkt for Quantis

7.juli

19.juli

30.juli

1

Uten

-

-

-

2

Ved tidlig knolltilvekst (ca radlukking

-

x

-

3

Ved senere knolltilvekst (ca blomstring)

-

-

x

4

Ved tidlig og senere knolltilvekst

-

x

x

5

Stengelvekst, ved tidlig og ved sein knolltilvekst

x

x

x

Settepotetene som ble brukt var egenproduserte fra sertifiserte settere i 2020.

Resultater

Gjennom sesongen var det ingen synlige forskjeller i risvekst og frodighet mellom rutene. I slutten av august ble rismassen vurdert til 5 (skala 1-9, hvor 9= meget frodig ris) uten forskjeller mellom ruter. Rishøyden var 40-50cm med 95-98% risdekking av jorda. Det var ikke synlig virusangrep på plantene.

Det var lite av såkalt «Lady Claire-symptomer» i forsøksfeltet sannsynligvis fordi åkeren var satt så vidt, seint og var i god næringsstatus da denne skaden/ angrepet opptrådde.

Knollansettet i feltet er normalt for sorten og det er en meget svak tendens til større ansett ved risbehandling med Quantis enn uten. Knollvekt både totalt og i salgbar avling viser litt lavere tallverdier ved behandling med Quantis. Den statistiske sikkerheten mellom behandlinger er ikke altfor god, men det er tendens til at den sene behandlinga med Quantis under sein knollutvikling har ført til noe mindre knollstørrelse og større (eller nytt) ansett. Denne behand-lingen ble utført under fuktige og varme vekstbetingelser i slutten av juli.

Bertelsen 21

Knoll-

Knoll

vekt

Tørr-

Vekt% kvalitetsfeil

Lady Claire

Knoll/ ris

vekt g

>42mm g

stoff %

Indre

andre

Skurv

Overfl. skurv

SUM

Uten

13,8

68

89

24,9

1,3

2,3

6,0

11

Quantis 19/7

14,4

66

87

24,4

2,1

3,2

4,9

13

Quantis 30/7

16,1

58

82

24,6

1,2

1,6

4,7

9

Quantis 19/7+30/7

15,6

59

81

24,2

3,0

3,3

0,3

9

Qu. 7/7+19/7+30/7

15,1

59

80

24,9

1,8

2,7

5,5

11

P%

25

9,8

12,7

is

is

is

25

is

I knollkvalitet er det ingen sikre forskjeller mellom behandlinger. I betegnelsen overflateskurv inngår sølv- og svartskurv og det var svartskurv som dominerte.

Bertelsen 21

% avling i ulik sortering

Avling i kg/daa

Lady Claire

<42mm

42-52

>52mm

<42mm

42-52

>52mm

Sum

Uten

19

55

26

756

2184

1073

4013

Quantis 19/7

21

54

25

876

2240

1038

4155

Quantis 30/7

30

55

15

1200

2245

630

4076

Quantis 19/7+30/7

27

54

19

1088

2211

740

4039

Qu.7/7+19/7+30/7

28

59

13

1111

2348

537

3996

P%

16

is

15

12

is

17

is

Avling og størrelsesfordeling av avlinga ved de ulike behandlingene er vist i tabellen over. Det er ingen sterk statistisk sikkerhet i forskjeller mellom behandlinger. Men tendensen er mot litt mer store poteter og mindre små poteter uten Quantis eller med kun en gang med Quantis ved tidlig knollutvikling, sammenlignet med flere behandlinger med Quantis.

Demofelt i Fontane

Feltvert:

Ringdal Brekke, Larvik

Setting:

19/5

Jordart:

Moldf. siltig sand

Gjødsling:

60kg 14-2-10 + 20kg

Høsting:

22/9

Quantis:

18/6, 2/7, 15/7

NP10-7 + 25kg N9 + 35kg kalisulfat, 20kg Nitrabor, 20kg 12-4-18 + 15kg KMg, 17,5kg N18 + 7kg NP7-6

Setting ble gjort 19. mai, om lag 1-2 uker senere enn normalt på grunn av lav jordtemperatur fram til midten av mai. Ved setting ble det brukt nye sertifiserte settepoteter av Fontane. Settepotetene var uvanlig store, og setteavstand ble derfor satt til ca 45 cm. Ved setting ble det brukt Flex gjødsling, dvs. både radgjødsling, startgjødsling, gjødsel i drillen og breispredd kaliumgjødsel. Ellers ble det gitt nitrabor ved spiring, fullgjødsel og kalimagnesia ved hypping og bladgjødsling med Flex etter hypping.

På to sprøytedrag i åkeren ble det bladgjødslet med Quantis 200 ml/daa 18. juni, 2. juli og 15. juli og dette ble sammenlignet med vanlig åker. Se kartskisse under. Ved høsting ble det tatt ut avlingsprøver på 4 steder på hver behandling og disse prøvene ble tatt ut med kort avstand mellom de to behandlingene slik at det skulle være mest mulig sammenlignbare vekstforhold.

Figur1
Bladgjødsling med Quantis 3 ganger: 18/6, 2/7, 15/7 Sammen med evt. sein ugrassprøyting og på første og tredje tørråtebekjemping

Åkeren ble vannet etter behov gjennom sesongen og fulgt opp med plantevern i forhold til kontroll av både sikade, tørråte og tørrflekksyke. Bilde på neste side viser åkeren i begynnelsen av september. Det var ikke synlig skille i riset mellom ubehandlet og behandlet med Quantis. Åkeren begynte på dette tidspunktet å vise symptomer på avmodning.

Resultater

Feltverten har ikke sett synlige forskjeller i frodighet eller farge på riset mellom de to behandlingene gjennom sesongen. Ved inspeksjon kort tid før risdreping når åkeren hadde begynt avmodning, var det heller ingen synlige forskjeller i frodighet på riset mellom behandlingene.

B Ilde1
Potetåkeren 3. september. Gul pinne skiller mellom med Quantis til venstre og uten Quantis til høyre. I øvre del av åkeren (nærmest pinnen) var det hestebeite som forgrøde og korn lengere nede. Avlingsregistreringen ble derfor tatt ut ca 40-80 m nedover.

Kvalitetsvurdering av avlinga viste små forskjeller mellom behandlingene. Tendensen til forskjell i stekeindeks er i praksis ubetydelig. Forskjellen i mengde grønne poteter mellom behandlinger er nok mer trolig en forskjell i jordforhold som vi ikke kan «isolere» i slike storskalafelt uten gjentak.

Brekke 21

Tørr-

Steke-

Vekt% kvalitetsfeil

Fontane

stoff%

index

Grønne

Sprekk

Indr. andre

Skurv

Sum

Vanlig åker

23,3

2,1

0

1,6

0,6

3,4

5,8

3 ganger Quantis

23,6

2,0

1,1

0,6

0

3,2

5,1

P%-enveis analyse

is

13

0

is

is

is

is

Ansettet ble uvanlig stort i Fontaneåkeren. Dette skyldes nok i hovedsak store settepoteter og stor setteavstand i tillegg til gode vekstbetingelser tidlig som gav god rotutvikling. Med så stort ansett er det vanskelig å få store nok knoller til pommes frites produksjonen (Findus gir pristillegg når mer enn 75% av avlinga er over 85 mm). I feltet var det ingen knoller over 120 mm lengde.

Brekke 21

Knoll/

Knoll

Avling i kg/daa

Fontane

plante

vekt

<60mm

60-85

85-120

Sum

Vanlig åker

19,0

139

508

3233

1703

5443

3 ganger Quantis

20,7

136

576

3490

1058

5124

P%-enveis analyse

is

is

is

6,3

0,4

is

Forskjellen i ansett mellom planter i feltet var stor (17-23 knoller/ris – tall ikke vist), men det var ingen sikre forskjeller i ansett eller knollstørrelse mellom behandling uten eller med Quantis.

Behandling med Quantis har gitt mer småfallen avling – mindre avling i fraksjon 85-120 mm og større avling i 60-85mm - enn uten biostimulanten.

Diskusjon

Selv om det ikke er klare statistiske forskjeller mellom behandlinger er det en tendens til at behandling med Quantis gir større ansett/flere knoller per ris. Dette har ikke blitt utnyttet til større avling i år, da vi ikke hadde lang nok veksttid før potetene måtte høstes. I sorter som Fontane er det i Norge ikke ønskelig med flere knoller per plante enn hva som er genetisk normalt fordi vi da ikke får knollene store nok. I sorten Lady Claire ville vi trolig hentet ut mer avling i en vanlig vekstsesong ved å få mer tilvekst i de små potetene og dermed økt salgbar avling