Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse
Formål var å finne alternativer til Sencor og Centium mot svartsøtvier og allsidig ugrasflora i potet under plast eller fiberduk. Vi ønsker å teste ut nye midler og blandinger.
Tre forsøk ble anlagt av NLR Øst på Jeløy, Moss kommune, i NLR Viken i Tolvsrød, Tønsberg kommune, og NLR Agder i Søgne, Kristiansand kommune som randomiserte blokkforsøk med 4 gjentak.
Resultater og diskusjon
I feltet i NLR Øst var det minst ugras med ca 10 % dekning og med mest av meldestokk, svartsøtvier og vindeslirekne. Ved plastavtak var det ingen signifikant utslag for behandlingene. Dårlig effekt kan skyldes at det var kaldt og tørt ved sprøyting. Før høsting var det sikre utslag på meldestokk og sum ugras der hhv. ledd 3 og 5, og ledd 3 og 4 dekket mindre enn usprøyta. Ingen til marginal skade ble observert hhv. ved plastavtak og før høsting. Knollavlinga var lavere enn på de to andre feltene med ingen sikre forskjeller mellom behandlingene.
Dominerende ugras på feltet i NLR Viken var då-arter og begersøtvier med rundt 20 % dekning hver og hhv. vel 400 og 200 planter pr. m2 etter plastavtak. Det er også litt svartsøtvier, balderbrå og tunrapp og noen andre arter etter plastavtak. Med unntak av begersøtvier ble ugraset bekjempet av alle behandlinger. Dekning av begersøtvier på ledd 2 (Fenix+Sencor) var ikke sikkert forskjellig fra usprøyta og de andre leddene. Gradert som % effekt var det svært dårlig effekt på begersøtvier av ledd 2 og dårlig effekt av ledd 7 (Fenix+Boxer). Den nærstående arten svartsøtvier hadde også dårlig effekt av ledd 2 (ikke signifikant). Det var omtrent ingen effekt av ledd 2 på då, mens det var moderat effekt av ledd 3 (Proman) og god (ledd 5 og 7) til svært god effekt (ledd 4 og 6) av andre ledd. Svak skade ble observert på ledd 2-7. Ugrasdekning før høsting var det ingen sikre forskjeller på mellom de behandla leddene 2-7 der meldestokk og (svart)søtvier ble redusert sikkert i forhold til usprøyta. Då-arter var redusert i forhold til tidligere på usprøyta ledd. Det var sprøyta med Titus over hele feltet etter første registrering og det har trolig bekjempet då, men ikke svartsøtvier. Knollavlinga på ledd 4 og ledd 6 (som inkluderte både Proman og Boxer og hadde tidligere best effekt på sum ugras) var sikkert høyere enn ledd 1 (usprøyta).
Forsøket i NLR Agder hadde mye ugras med mest av svartsøtvier og meldestokk og litt linbendel, tungras og balderbrå på usprøyta ruter like etter plastavtak. Effekt på meldestokk var svært god av alle behandlinger og denne effekten holdt seg til før høsting. Av de behandla leddene hadde ledd 3 (kun Proman) mest meldestokk, men det var ikke sikkert forskjellig fra de andre behandla leddene. Effekt av behandlinger på svartsøtvier varierte, ledd 2 (Fenix+ Sencor), 3 (Proman), 5 (Fenix+Proman) og dels ledd 7 (Fenix+Boxer) hadde dårlig effekt, mens ledd 4 (Proman+ Boxer) og 6 (Fenix+Proman+Boxer) der både Proman og Boxer var med ga god bekjemping. Før høsting hadde ugraset vokst mye og dekket nær 80 % totalt sett på usprøyta ledd. Også før høsting var det ledd 4 og 6 de som ga best effekt. Dekning av ugras på ledd 7 var også lite. Ledd 2 og 5 hadde mer svartsøtvier enn usprøyta, dette skyldes dårlig effekt og at meldestokk var bekjempet og ga mer plass til svartsøtvier. Det var også store forskjell på dekning av potetkulteren før høsting- der det var mye ugras var det lite poteter og omvendt, slik at ugras+kultur til sammen utgjorde 100 %. Dette påvirket også knollavlinga. Ingen behandlinger førte til skade på potetene.
Sammendrag over de 3 feltene viste dårlig effekt på svartsøtvier. Ledd 6 hadde signifikant færre planter enn ledd 2 (100 ml Fenix + 17,6 ml Sencor 600SC/daa), men fortsatt var det kun 36 % reduksjon i antall på ledd 6 (17,6 ml Sencor 600SC + 250 ml Boxer/daa) i forhold til usprøyta. Dekning av svartsøtvier var dominert av feltet i Agder og ble også her redusert på ledd 3-6 (Boxer inkludert i blanding med andre midler) i forhold til usprøyta, men det var ikke signifikant i forhold til ledd 2 (Fenix + Sencor). Meldestokk var redusert moderat på alle behandla ledd (antall og dekning), rødtvetann hadde god effekt og åkerstemorblom moderat effekt av ledd 2 (Fenix + Sencor), 5 (Fenix + Sencor + Boxer) og 6 (Sencor + Boxer), tunrapp av ledd 3-6 (ledd der Boxer var inkludert i blanding med andre midler), vindeslirekne en viss reduksjon på ledd 4 (Fenix + Boxer) og åkersvineblom på ledd 2 (Fenix + Sencor), 3 (Fenix +Centium + Boxer), 5 (Fenix + Sencor + Boxer) og 6 (Sencor + Boxer). I gjennomsnitt over 2 felt var det tendens til avlingsøkning på behandla ledd i forhold til usprøyta ledd.
Konklusjon
I forhold til svartsøtvier var det best effekt på feltet i NLR Agder som hadde mye svartsøtvier både som antall og dekning. De to andre feltene hadde lite dekning, mens et felt hadde høy tetthet (NLR Øst). At det var tørt i jordoverflata ved sprøyting kan ha redusert effekten. I gjennomsnitt over felt så hadde ledd 3-6 med 150-250 ml/daa av Boxer i blanding med andre preparater, minst dekning av svartsøtvier, mens ledd 6 (Sencor + Boxer) hadde færrest planter. På ett felt var det best (usikker) på ledd med 250 ml Boxer, mens et annet felt hadde ‘best’ (dårlig og usikker) effekt av blanding med Fenix+Centium+ Boxer. Boxer har vært med i forsøk med potet under plast/fiberduk i sju forsøk i Norge i tidligere år, og med årets forsøk vært med i 10 forsøk. Resultater fra tidligere år har også vist variabel effekt av Boxer. Ut i fra agronomisk effekt mener vi Boxer kan brukes mot svartsøtvier i potet under plast eller fiberduk gitt at det ikke er tørt i jorda ved sprøyting, og det kan søkes om Minor use for dette bruksområdet. Centium har ikke lenger en ordinær godkjenning under plast/fiberduk, men det er søkt på Minor use. Vi nevner at preparatet har vært med i 25 forsøk under plast/fiberduk i en årrekke uten at stor skade er observert.
