Råd for opparbeiding av beite

13.01.2020 (Oppdatert: 13.01.2020) Gunn Randi Fossland

Har du tenkt å skape innmarksbeiter fra utmarksareal har vi samlet en knippe gode tips som kan være verdt å kikke på før en setter i gang arbeidet.

Kårkaill Jon Arvid Ulfsnes i gang med dyrking av et nytt felt.

Denne artikkelen er eit utdrag frå beiteheftet som vart utarbeidd i 2019 gjennom prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal". Her er det presentert tips til etablering av nytt beite fra skogsareal, med eksempel fra gårdbruker Olav Håkon Ulfsnes i Aure kommune.


Fra skrapmark til verdifullt beiteareal
Et eksempel på dette er Olav Håkon Ulfsnes som vi hadde en reportasje om i «Ringreven» 3/2017. Olav Håkon har de siste 10 åra rydda gamle gjengrodde beiter og overflatedyrka jord, til sammen om lag 80 dekar beite.
Tiltak på slike områder kan være en kombinasjon av ulike tiltak som rydding av tre/kratt, bruk gjerne krattknuser der vegetasjonen ikke er for stor, ulike dreneringstiltak, bygging av veger, bruk av husdyrgjødsel, kalking, innsåing av gras og kløver og seinere beiting. Det er viktig at beitetrykket er stort nok så ikke arealet gror igjen av lauvkratt pånytt. Det bør ikke ryddes større areal om gangen enn det dyra dine kan utnytte, da blir det bare ny gjengroing.


I forbindelse med rydding er det viktig å fjerne mest mulig av røtter og stubber som dyra kan skade seg på (rive opp jur og spener). Einer kan være litt "gjenstridig" å få bort, det tar tid før den brytes ned sammenligna med lauvkratt som blir saga ned.


Bruk av husdyrgjødsel, gjerne iblanda kalk, vil gi graset et fortrinn framfor mose og noen ugrasarter.
Kalk vil alltid være positivt i forbindelse med opparbeiding av beiter, både med tanke på hva som vokser der, men også hvor stor beiteavlinga kan bli.


Der dyra tråkker opp er det viktig å få sådd inn beitegras og ev. kløver, la dyra tråkke ned frøet hvis det ikke lar seg gjøre å tromle etter såing. Etter hvert vil innslaget av gras og kløver bli større på slikt areal så lenge beitetrykket er passe stort.


Frå hogstfelt til yterikt kulturbeite
Utover på 1950 talet auka skogplantinga, i hovudsak granplanting, kraftig i Møre og Romsdal, med ein topp tidleg på 1960 talet, då over 15000 dekar vart tilplanta årleg. Areala som vart tilplanta var ofte god skogsjord, ikkje langt frå innmarksareala. No har hogsten på desse areala starta. Mange av dei nye hogstflatene vil vere svært aktuelle å vurdere for etablering av kulturbeite.

 

Fordeler

  • Ofte nær utmarksgarden
  • Næringsrik jord (men treng ofte kalking)
  • Ofte areal med god jordkultur/sjeldan vassjukt
  • Jordsmonn godt egna for rask etablering av tett grasdekke
  • Lite/ingen problemugras

 

Ulemper

  • Arealet må ryddast for hogstavfall
  • Det må settast opp gjerde rundt arealet
  • Det må etablerast grasdekke/beitedekke innan 4 år etter hogst
  • Det bør etablerast køyrevegar/driftsvegar inne på feltet
  • Det må haldast kontroll på oppslag av kratt, bregner og bringebærris i hogstfeltet.

 

Fylkesmannen i Hedmark har utarbeidd nokre gode råd ved etablering av innmarksbeite:

  • Velg ut de beste arealene for framtidige innmarksbeiter. Tilgang på næring og vann i jorda er viktig. Etablering av innmarksbeiter bør skje på skogsmark med høy bonitet. Det blir ikke rike beiteområder på fattig skogsmark. Lokalkunnskap om tidligere bruk av arealet er svært nyttig. Er det gammel kulturmark som tidligere har vært innmarksbeite, setervoll eller hagemark?
  • Størrelsen på arealet bør ses i sammenheng med antall beitedyr på eiendommen. Det er bedre å utvide etter hvert hvis behovet øker. Samtidig bør det være nok beitegrunnlag slik at tilleggsfôring ikke er nødvendig.
  • Arealet bør beites hardt helt fra første vekstsesong etter hogst. Rydding av arealet og oppsetting av gjerde bør derfor planlegges slik at dyra kan slippes på beite så fort som mulig.
  • I noen tilfeller kan det være nødvendig med tiltak som for eksempel grøfting, såing eller gjødsling. Husk at tiltak som medfører inngrep i marka, eksempelvis grøfting, planering eller fjerning av stein er søknadspliktig etter skogbruksloven.

 

I tillegg til tilrådingane frå Fylkesmannen i Hedmark vil vi legge til:

  • Ved behov; kalking med Mg-haldig kalk tilpassa pH i jorda
  • Frøsåing med beitefrøblanding bør gjennomførast
  • Tilførsel av husdyrgjødsel er svært aktuelt

Ps: Dersom ein ikkje får arealet godkjent som beiteareal innan 4 år etter hogst vil krav om gjenplanting av arealet stå ved lag.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.