Det er umulig å gi et «riktig» svar på det uten å vite mer om kjøperen og tiltenkt bruk av utstyret som kjøpes. Dersom maskinen har en forventet levetid mindre enn avskrivingstiden for maskiner (saldoavskriving, maks 20%) taler det sterkt for velge leasing av maskinen. Dersom maskinen har en forventet levetid på 12 år og mer og det er viktig for deg å regulere næringsinntektene fra år til år – vil kjøp og lånefinansiering være det beste. Nettokostnaden er hipp som happ ved finansieringsmåtene. Men det er klart at for både kjøp og leasing er nettokostnaden lågere desto høgere marginalbeskatning du har.

Eksempel med et maskinkjøp på kr 500 000

Dette er en investering i næring og alle kostnadene ved leasingen eller lånet vil da komme til fratrekk på næringsinntekten. (i motsetning til private lån der du bare får fratrekk for renteutgiftene på skattemeldingen med redusert alminnelig inntekt.)

Dersom kjøperen normalt har en alminnelig inntekt på ca kr 400 000 blir marignalskatten (altså skatten som kjøperen betaler på de siste inntjente kronene): 22% + 4,0 % + 11,4% = 37,4%

Dersom alminnelig inntekt er ca kr 700 000 blir marginalskatten: 22% + 13,2% + 11,4% = 46,6%

Skattesatser 2021

La oss sammenligne hvordan et kjøp med 100% lånefinansiering slår ut sammenlignet med en leasingavtale uten forskuddsleie (vanligvis krever gjerne leasingselskapene forskuddsleie (startleie) på 10 – 50%, men det kompliserer regnestykket).

Både lånets og leasingavtalens løpetid er 7 år fra 1. desember 2020.

Nominell låne- og leasingrente er 2,0%.

Terminbeløp i leasingavtalen og banklånet er kr 95.

Etablerings- og tinglysingsgebyret på kr 3 463 er likt for lån og leasing.

Utkjøp av traktoren ved leasingavtalens slutt er lik en månedsleie (Det er tatt med i beregningen her.)

Skatteeffekt (spart skatt)

Tabell 1: Lånekostnader i næring med et annuitetslån på kr 500 000 før og etter skatt. Låneopptak 1.desember 2020 og løpetid 7 år. Maksimale saldoavskrivinger (20%) er brukt.

År

Terminer

Årlig innbet.

Renter & omk.

Avskriving

Trinn 2

Trinn 3

2020

1

kr 9 942

kr 4 391

kr 100 000

kr 39 342

kr 48 846

2021

12

kr 77 745

kr 10 414

kr 80 000

kr 34 055

kr 42 293

2022

12

kr 77 745

kr 9 055

kr 64 000

kr 27 514

kr 31 172

2023

12

kr 77 745

kr 7 669

kr 51 200

kr 22 140

kr 27 535

2024

12

kr 77 745

kr 6 254

kr 40 960

kr 17 781

kr 22 084

2025

12

kr 77 745

kr 4 811

kr 32 768

kr 14 153

kr 17 577

2026

12

kr 77 745

kr 3 339

kr 26 214

kr 11 131

kr 13 824

2027

11

kr 71 265

kr 1 742

kr 20 972

kr 8 558

kr 10 627

Sum

kr 547 677

kr 174 705

kr 216 958

Sum kostnad etter skatt:

kr 372 972

kr 330 719

Merknad: Rest til avskriving i de neste 7 årene er kr 83 886.


Skatteeffekt (spart skatt)

Tabell 2: Leasingkostnader før og etter skatt for en investering og leasingavtale på kr 500 000 pluss etablering- og tinglysingsgebyr og fakturagebyr. Leasingrente er 2,00% og avtalens lengde er 7 år fra 1.desember 2020. Utkjøp ved leasingavtalens utløp er 1 månedsleie (kr 6 373 + mva).

År

Terminer

årlig innbetaling, inkl. gebyrer

Trinn 2

Trinn 3

2020

1

kr 6468+ 3463

kr 3 714

kr 4 628

2021

12

kr 77 616

kr 29 028

kr 36 169

2022

12

kr 77 616

kr 29 028

kr 36 169

2023

12

kr 77 616

kr 29 028

kr 36 169

2024

12

kr 77 616

kr 29 028

kr 36 169

2025

12

kr 77 616

kr 29 028

kr 36 169

2026

12

kr 77 616

kr 29 028

kr 36 169

2027

11

kr 71 148 + 6373

kr 28 993

kr 36 125

Sum

kr 553 148

kr 206 875

kr 257 767

Sum kostnad etter skatt:

kr 346 273

kr 295 381

Oppsummering

Selv om leasingen i kroner koster litt mer – ser vi at etter skatt blir leasingen 30 – 35 000 rimeligere enn kjøp og lånefinansiering i de første 7 årene.

Men da har du ved kjøp og lånefinansiering fortsatt et avskrivingsgrunnlag på kr 83 866. Tar en med skatteeffekten av det (henholdsvis kr 31 366 og kr 39 082 for trinn 2 og trinn 3) blir dette hipp som happ.

De fleste leasingselskaper krever en startleie (f. eks mva-beløpet) ved inngåelse av avtalen. Det er ikke regnet med her. Startleien er å regne som forskudd på leie og føres i regnskapet som en fordring som gradvis blir mindre utover i leasingperioden. Med startleie får du økt likvid belastning ved inngåelsen av avtalen.

For kjøpet vil det bli en ekstra belastning i kjøpeåret med mva-utlegg. Men du får også mva-utlegget raskt tilbake. På leasingkostnaden får du månedlige mva-utlegg – og med 12 mnd mva termin blir rentekostnaden ved mva utlegget større ved leasing.

Kjøp- og lånealternativet er klart best hvis du ønsker å få ned næringsinntekten i kjøpeåret.

Kjøp- og lånealternativet gir deg også muligheter til å regulere næringsinntekten.

Leasingalternativet krever mindre likvide midler for å anskaffe produksjonsmiddelet.

Leasingalternativet legger heller ikke beslag på pantegrunnlag (på maskinen eller gården).

Kjøp og lånealternativet gjør det lettere for deg å selge utstyret dersom du ikke lenger har bruk for maskinen.

Leasingavtaler er kjappe å inngå. Det kan være positivt, men husk også at det kan være kjelkete å komme seg ut av en leasingavtale. Du risikerer å måtte levere fra deg maskinen og betale rente for hele restperioden av leasingavtalen. De fleste selskaper gir deg gjerne muligheten til å kjøpe ut maskinen – slik at du etterpå kan selge den selv.. Men leasing er ingen god løsning dersom du egentlig ikke har råd til å holde maskinen.