Rapport: Mer bærekraftig gjødsling av potet 2022

Forsøket er finansiert av midler fra NLR Grøntsatsing

Bakgrunn

Vår hypotese er at vi vil oppnå bedre utnytting av tilført nitrogengjødsling og dermed et lavere behov for nitrogen ved totalt å endre på gjødslingsstrategien om våren. Ved dagens gjødsling gir vi 60-80% av tilført nitrogen gjennom gjødsling før setting. Denne næringa blir i liten grad tatt opp av potetene før spiring (ofte først 4-6 uker etter setting) og nitrogenet kan i denne perioden være utsatt for både nedvasking, utvasking og denitrifikasjon.

Om feltet

Vi ville sammenligne følgende gjødslingsstrategier i Innovator

1. Normal gjødslingsstrategi – ca 65 % av N ved setting, 15% ved spiring og 20% ved hypping.
2. Halvering av nitrogenmengden om våren og fordele fratrekket mellom ved spiring og ved hypping (vår ca 35% av N, spiring 30%, hypping 35%)
3. Halvere normal nitrogenmengden om våren og redusert gjødsling ved spiring og hypping - totalt minus ca 3 kg N jfr normalt (vår ca 45% av N, spiring 27%, hypping 28%).
4. Normal gjødslingsstrategi (som ledd 1) og behovsprøvd tilleggsgjødsling i sesongen basert på nitratmålinger i stilksaft.

Gjødslingsmengder ble balansert med hensyn på lik mengde P og K og tilstrekkelig Ca. Normal N-mengde i Innovator ble satt til 20,5 kg/ daa (se vedlegg 1 for fullstendig oversikt over gjødsla). Feltet hadde 4 gjentak. Ved vårgjødsling ble fullgjødsel radgjødsla og startgjødsel ble plassert under settepotetene. I tabell 1 er litt info om forsøksfeltene.

Resultater i Innovator i NLR Viken

Feltet ble gjødslet og satt 4. mai under fine og tørre forhold. Potetene spirte helt i begynnelsen av juni, og ved første delgjødsling var det like før spiring (se bildet under). I perioden fra setting til 1. delgjødsling kom det 49 mm nedbør i Kvelde, og 38 av disse kom 24-27. mai med maks døgnmengde på 15 mm. Ut-/ nedvasking innen 1. delgjødsling har nok vært minimal eller fraværende. Notater på spiring (se tabell 2) ble utført 14. juni og viste liten og ikke sikre forskjeller i oppspiring (se bilde 2).

Delgjødsling ved hypping ble gjort 28. juni og fra 1. til 2. delgjødsling kom det 47 mm nedbør. Ett døgn kom det 18 mm, mens resten kom i mengder mindre enn 10 mm per døgn. Det vil si at fra setting og fram til utgangen av juni har det ikke vært utvasking. Åkeren ble vannet etter behov.

Oppstart av nitrat- og N-sensormålinger var 12. juli og da tok vi også ut bladstilker for tørrstoffana-lyse hos Megalab. Nitratmålingene er vist i tabell 3 og figur 1. Vi har unormalt høye verdier på de to første målingene og det kan henge sammen med at på dette tidspunktet var fosforinnholdet i plantene meget lavt (se Megalabanalysene i tabell 5). 19. juli observerte jeg dessuten flere planter med synlig fosformangel. Forsøksfeltet ble bladgjødslet med 2,5 l Flex NP 7-6/da så fort vi mottok analyseverdiene. Nitratmålingene i stilksaft utført fram til midten av juli viste ingen sikre forskjeller mellom gjødslingsmetodene. Verdiene 67 dae (9. aug) er veldig lave og jeg mistenker her at plantene kan ha vært stresset av våte eller tørre forhold. Feltet ble for øvrig vannet jevnlig etter behov gjennom sesongen og det ble lagt opp til å unngå vanning dagen før vi gjorde målinger. Vurdering av behov for tilleggsgjødsling på den ene «Normal Gjødsling» ble gjort fortløpende, men måleverdiene var hele tiden litt høyere enn grenseverdien for gjødsling i Innovator på de ulike utviklingstrinnene.

Det var kun på behandlingen med redusert gjødsling at nitratmålingene var så lave at det i en «vanlig» åker ville vært anbefalt mer gjødsel og da fra tidspunktet 67 dae (9. august).

Kalkulert mengde N i riset basert på N-sensormålinger er vist i tabell 4 og figur 2. Ved hjelp av algoritmer utviklet av Yara, kalkuleres mengde nitrogen i veksten i ulike plantearter til ulike utviklingstrinn utfra refleksjon fra planta målt med N-sensoren. Normal gjødsling har i hele juli vist litt høyere N-sensor verdier enn der det var gjødslet med 3 kg N mindre totalt. Forskjellene er mindre enn forventet og i tallverdi 1-1,5 kg N/ daa. Også behandlingen med større andel av N-gjødsla gitt ved spiring og hypping har hatt litt lavere N-sensor verdier i juli enn «normal gjødsling».

Analyse av ulike næringsstoffer i bladstilkene (Megalabanalyse) avslørte at fosforinnholdet var kritisk lavt til tross for at det var plassert 5,8 eller 5,5 kg fosfor/ daa i jorda ved setting (startgjødsling og radgjødsling). Dette er for øvrig i overkant av hva som anbefales til potet på jord med P-Al på 10-12. Minst mengde P ble det gitt der det var redusert vårgjødsling, men der ble større andel av fosforet gitt som startgjødsling (16 kg Opti 12-23/ daa i forhold til 8 kg ved såkalt «normal gjødsling»).

I tabell 6 og figur 3 vises avlingsresultatet og en ser at i total avling er forskjellene relativt små og ikke sikre, men i avling over 85 mm har vi fått større avling ved normal gjødsling enn ved redusert vårgjødsling. Findus gir tillegg i prisen når mer enn 75% av avlinga er over 85 mm. Ingen av gjødslingsstrategiene kommer over 65 % (se tabell 2). Tilført N/da fram til hypping har vært 15,8 kg ved normal gjødsling mot 13,2 og 11,7 kg i de to behandlingene med redusert vårgjødsling. Kanskje denne forskjellen i en tidlig vekstfase kan ha betydd noe? Eller kan hende fosformangelen tidlig kan ha påvirket resultatet. Det er de behandlingene med lavest fosforverdier i Megalabanalysene som har gitt størst andel og avling av poteter mindre enn 85 mm.

Det var lite kvalitetsfeil (grønne knoller dominerer) men ingen forskjeller i type eller i sum vekt% feil. Tørrstoffinnholdet er høyt og stekeindeksen (ikke vist) er god - 2,0 på alle behandlinger. Knollan-settet er i overkant av normalt i sorten og knollvekta har blitt mindre enn ønskelig til pommes frites.

I figur 4 vises nedbør og temperatur gjennom vekstsesongen ved klimastasjonen i Kvelde. Sesongen var tørr fra starten og vi fikk først litt nedbør rundt 17. mai. Nedbøren videre i sesongen var litt nå og da, men for lite slik at en måtte vanne potetene både i juni, juli og august. I løpet av hele vekstperioden hadde vi ikke mer enn maksimalt 21 mm nedbør i løpet av et døgn. Temperaturen var generelt god for poteter og det var kun få døgn hvor temperaturen ble for høy.

Oppsummering

I feltet med Innovator hadde vi gode vekstforhold og fikk et godt ansett noe som førte til at vi ikke fikk helt de store knollene som Findus ønsker i sin pommes frites produksjon. Produsenten selv opplyste at han hadde kanskje litt større knoller i sine åkre men også lavere tørrstoffinnhold (ca 21 %) med hans gjødsling som lå ca 5 kg/daa N over det vi gjorde i feltet. Gjødslingsstrategiene med redusert gjødsling om våren har gitt mindre mengde store (poteter større enn 85 mm) enn normal gjødsling. Reduksjonen i tilført N om våren ble ikke gitt fullt ut ved spiring, men fordelt på ved spiring og ved hypping og større andel av nitrogenet er gitt som breispredning i behandlingen med redusert vårgjødsling. Kan denne forskjellen i gjødselplassering være årsak til dårligere resultat ved redusert vårgjødsling? Eller kanskje vi skulle gitt større andel av nitrogenet ved spiring? 2022 har vært et år med omtrent fravær av ned-/ utvasking.

Plantene i Innovatorfeltet hadde for lite fosfor i en tidlig fase og næringsstoffanalysene viste fosforverdier langt under grenseverdi i begynnelsen av juli. Laveste verdier var på behandlingene med redusert vårgjødsling. Kanskje dette kan forklare mindre mengde store knoller. Men spørsmålet er også hvorfor får vi fosformangel i Innovator når vi gir 5,5-5,8 kg P/da i vårgjødsling på ei jord med P-Al>10?

Vedlegg 1: Tilført mengder av ulike næringsstoffer i Innovator