Jordprøver i økologisk tomatproduksjon

Plantetilgjengelige næringsstoffer

I veksthusproduksjon trenger vi å vite hva som er tilgjengelig for plantene her og nå. Derfor bruker vi analysemetoder som viser de plantetilgjengelige næringsstoffene.

Prøver og analyser

Prøven er det vi tar ut av enten jord, vann eller plantemateriale, når og hvordan prøven tas vil påvirke resultatet av analysen. Analysen gjøres på et laboratorium og ulike laboratorier kan ha ulike analysemetoder som kan påvirke den informasjon vi får tilbake om en innsendt prøve.

Man bør alltid følge veiledningen for prøvetaking til det laboratoriet man skal sende prøvene til. De har krav til metode og materialemengde som kreves for å få et godt analyseresultat.

Vi ser her på jordprøven.

Analysemetoder

I veksthusproduksjon trenger vi å vite hva som er tilgjengelig for plantene her og nå. Derfor ønsker vi analysemetoder som viser de plantetilgjengelige næringsstoffene.

Til analyse av vekstmedium brukt i veksthus er det to metoder som vanligvis brukes. «Spurway»-metoden og «Halvannengangs»-metoden. «Spurway» brukes i Sverige og ble tidligere brukt i Norge, «Halvannengangs» brukes i Danmark og i Norge i dag. Mye av den erfaringen vi har fra tidligere er fra «Spurway»-metoden og derfor anbefaler jeg at man bruker «Spurway»-metoden. Dessverre kan resultater fra den ene metoden ikke sammenlignes med den andre. Ønsker man å bruke «Halvannengangs»-metoden er det ikke noe feil.

«Spurway» metoden brukes i dag av LMI AB i Sverige: LMI AB

«Halvannengangs» metoden brukes i dag av Eurofins: Analyse av vann og veksmedium - Eurofins Norge

Prøveuttak

I økologisk veksthusproduksjon dyrkes enten i begrenset medium som potter eller sekk, her er vekstmediet ulike blandinger av torv, kokosfiber, kompost og fast organisk gjødsel. Eller det dyrkes rett i bakken der vekstmediet er mineraljord med et høyt innhold av organisk materiale, ofte tilsatt kompost, torv og organisk gjødsel.

Strategien for bruk av jordprøver er litt ulik for dyrking i bakken i forhold til dyrking i potter og sekk.

Her er en oversikt over ulike situasjoner der det kan være relevant å ta jordprøver i tomatproduksjonen. Ta kontakt med din rådgiver for anbefalinger i andre kulturer eller en prat om hvilke prøver det er relevant for deg å ta.

Jordprøver ved dyrking rett i bakken

Dyrker man i bakken har man samme vekstmedium over mange år, og jordprøven er et viktig verktøy for å følge med på næringsstoffbalansen gjennom årene. Man vil ofte spre kompost eller planteavklipp på jorden før neste sesong, og da vil næringsstoffene frigis over tid.

Planleggingsprøve

Tas ved endt sesong. Brukes til å se hva som er tilbake etter sesongen og planlegge gjødsling før neste sesong.

Oppstartsprøve

Tas rett før planting. Brukes til å se resultatet av gjødsling etter endt sesong og planlegge når det må gjødsles med fast eller flytene gjødsel etter planting.

Fruktbelastingsprøve

Tas når plantene blomstrer på 6. klase. Her går de inn i en kritisk periode med høy fruktbelastning. Her kan jorden «støvsuges» for kalium. Man kan ta en jordprøve for å se hvordan tilstanden, og om det må ekstra kalium-gjødsling til.

Midtveisprøven

Tas når plantene blomster på 12.-15. klase. Målet er å holde plantene i balanse denne perioden. Mye ligger i klimaet, og i å holde god aktivitet i planten så nye røtter dannes og vann og næring tas opp. Men det må være næring å ta opp – er man i tvil om det er nok næring til resten av sesongen kan man ta en ny prøve her.

Uttak av prøver

Når man tar jordprøver er det viktig å få tatt ut jord fra de øverste 25 cm av jordbedet. Dette for å få rett bilde av den næring som planten finner frem til med røttene. Ta ut jord fra flere plasser og bland i en bøtte som prøve da tas fra.

Det beste resultat fås med et jordprøvebor. Alternativt kan man bruke en liten spade.

Les mer om jordprøvebor her: Jordprøvetaking | Fellesutvalget for forsøksteknisk utstyr (nlr.no)

Når man skal velge hvor i veksthuset man tar ut prøver og hvor mange prøver man vil ta kan man tenke på at:

• Man bør ta ut jord fra flere plasser fordelt over et område
• Dette område bør ha relativt ensartet jord – samme gjødsel, utgangsjord og kultur

Har man et område der man har gitt en type kompost/gjødsel og et annet der man har bruk annen type eller mengde, kan man ta to prøver, en fra hver. Man kan også velge å ta bare fra det ene område, men man bør ikke blande jord fra de to områder da det kan gi feil bilde av næringsstatusen i jorden.

Har man flere avdelinger eller bed med ulike kulturer, for eksempel tomat og agurk, er det best å ta en prøve fra hver kultur unner sesongen. Da de har ulikt opptak og behov. Men planleggings- og oppstartsprøvene kan tas som en prøve fra hele huset (alle bed).

Jordprøver ved dyrking i potte eller sekk

Dyrker man i potter eller sekk vil man vanligvis kjøpe ferdigblandet vekstmedium utefra. Blander man selv eller har man mistanke om dårlig blanding kan man ta ut jordprøver før planting for å sjekke næringsbalanse og ensformighet.

Det er viktig å kjenne utgangspunktet for næring i vekstmediet når man planlegger gjødsling gjennom kulturen. I tomatkultur i sekk kan man også ta følgende prøver.

Fruktbelastingsprøve

Tas når plantene blomstrer på 6. klase. Her går de inn i en kritisk periode med høy fruktbelastning. Her kan jorden «støvsuges» for kalium. Man kan ta en jordprøve for å se hvordan tilstanden, og om det må ekstra kalium-gjødsling til.

Midtveisprøven

Tas når plantene blomster på 12.-15. klase. Målet er å holde plantene i balanse denne perioden. Mye ligger i klimaet, og i å holde god aktivitet i planten så nye røtter dannes og vann og næring tas opp. Men det må være næring å ta opp – er man i tvil om det er nok næring til resten av sesongen kan man ta en ny prøve her.

Uttak av prøver

Når man tar jordprøver i potte eller sekk er det viktig å få tatt ut jord fra flere potter/sekker som man blander før prøven tas ut. I potter kan man ta deler av jordklumpen, i sekker må man ta ned gjennom sekken, man bør ta i de nederste 2/3 av potten/sekken.

Dette fordi salte vil samle seg i jordskorpen og tar man jord fra toppen kan man få inntrykk av mere næring enn det som planten opplever.

Dyrker man i sekk kan man bruke spade, eller man kan lage sitt eget lille jordbor ved å sage et avlangt hull i et aluminiumsrør. Er det mye torv i sekken, er det vanskelig å bruke et bor fordi mediet er tungt å borre seg gjennom.

Hvordan brukes resultatene?

Jobben med å ta prøver og sende til analyse er bortkastet om man ikke tar seg tid til å se på resultatene. Jeg vil anbefale å legge alle data inn i et system (for eksempel et Excel-ark) der man kan se på dem i forhold til tidligere prøver og sammenligne med anbefalte verdier.

Dette er også en jobb man kan få rådgiveren sin til å hjelpe en med, da har man en god sparringspartner i tillegg.

Man kan bruke anbefalingene herunder som rettesnor, men over tiden får man også gjort seg egne erfaring med hvilke verdier som gir ønsket resultat, når man får problemer og hva som kan hope seg opp.

Jordbruksverket i Sverige har sammen med svenske tomatprodusenter funnet frem til anbefalinger ved dyrkning av tomat i bakken i veksthus. Ved dyrking i bakken med organiske gjødsel tas jevnlig jordprøver som sendes til LMI for analyse via Spurway metoden, dette er bakgrunnen for normtallene i tabellen her.

Riktvärden för Spurwaanalyser i ekologiska tomatodlingar, mg/l jord, under tomatplantans olika utvecklingsfaser. De röda siffrorna ändras under säsongen, de svarta är konstante. N=nitrat+ammonium nitrogen. Riktvärdena är anpassade för en avkastningnivå på 25 kg/m². Kilde: «Ekologisk odling av tomat» av Torbjörn Hansson och Elisabeth Ögren, Jordbruksverket

Tolking av analyse

Først kan man se på hvert næringsstoff om det er mangel eller overskudd i forhold til anbefalte verdier. Man kan sammenligne med tidligere prøver for å se om det er endringer, og man kan holde resultatene sammen med bladsaftprøver eller planteprøver for å se om en eventuell mangel er primær eller sekundær. Dernest kan man se på balansen mellom ulike næringsstoffer.

Det er ikke noen næringsstoffer som er mer eller mindre viktige enn andre. Planten trenger alle næringsstoffer i rett mengde for å vokse godt. Men det noen mangler det er enklere å håndtere enn andre.

Nitrogen (N) er plantetilgjengelig i jorden som nitrat og ammonium, i en god jord vil det være lite ammonium fordi den fort omdannes til nitrat. Ved bruk av organisk gjødsel vil det være en god del nitrogen som er bundet organisk, men lett blir tilgjengelig for planten. Det kan derfor være vanskelig å vurdere om lite nitrat i jordprøven er et stort problem, men er det unner 50 mg/L bør man overveie mere gjødsling. Nitrogenmangel er sjelden sekundær.

Tomatplantens behov for Kalium (K) variere gjennom sesongen, og kan til tider være ganske høyt. Samtidig kan for mye kalium i jorden gi planten problemer med opptak av andre næringsstoffer. Kaliummangel er nesten alltid primær, men vi ser noen gange at opptaket i plantene er bra selv om det virker til å være lite i jordprøven. Derfor kan det anbefales og også se på bladsaftprøver før man vurdere ekstra kaliumgjødsel.

Fosfor (P) er det ofte rikelig av i jorden da det kommer en del med den organiske gjødselen. I veksthus er den høye temperaturen gjennom sesongen med på å gjøre fosfor plantetilgjengelig tross pH blir høy. Husk at overskudd av fosfor kan gi problemer med opptak av jern.

Kalsium (Ca) er et viktig næringsstoff som kan utkonkurreres av for mye kalium eller ammonium i jorden. Kalsium opptas passivt i planten og er helt avhengig av gode røtter og varierende klima for å bli tatt opp. Det vil da ofte være bra med kalsium i jorden selv om vi ser mangel på planten. Man kan allikevel bruke jordprøven til å se om det er nok kalsium til stede og om det blir for mye. For mye kalsium kan redusere tilgjengeligheten av magnesium og fosfor.

Er det for lite kalsium i jorden, kan dette rettes opp med en kalsiumholdig organisk eller mineralsk gjødsel. Noen av disse er langtidsvirkende og derfor er det bra å vite om det er begynnende mangel i god tid.

I tomat ser vi ofte mangelsymptomer på Magnesium (Mg) som gartnerne kaller for «vekstflekker» fordi de dukker opp når planten blir veldig vegetativ. Som med kalsium er det sjeldent innholdet i jorden som er årsaken til mangel i plantene. Opptaket av magnesium undertrykkes av høy konsentrasjon av kalium, ammonium og kalsium.

Da tomat har et stort behov for kalium blir det ofte lidt mangel på magnesium. Det er ikke et problem så lenge det ikke blir for mye mangel. Er det nok magnesium i jorden men planten ikke får tatt det opp, kan man bladgjødsle.

De pH-sensitive mikronæringsstoffene: Jern (Fe), Mangan (Mn) og Bor (B) kan man få problemer med fordi pH ofte blir høy i dyrking med kompost og organisk gjødsel. Er det lite mikronæring i jorden, blir det enda vanskeligere for plantene å få nok. Da kan man overveie bladgjødsling i tillegg for å sikre at planten får dekket sitt behov.

Jordens pH og konsentrasjon av natrium (Na) og klorid (Cl) vil ofte stige over tid i dyrkning med organisk gjødsel. Det er vanskelig å gjøre noe med jordens pH på kort sikt. Det samme gjelder for natrium og klorid, som er til stede i mange organiske gjødsler og derfor lett hopes opp i jorden. Blir tallene høye, kan man ikke gjøre noe med dette på kort sikt. Når man planlegger gjødsling for neste sesong kan man se på tiltak.

Total-Nitrogen

Ved dyrking i bakken kan man overveie å be analyselaboratoriet om også å analysere jordprøven for det totale nitrogeninnholdet. Dette viser både nitrogen som er lett tilgjengelig og det som er bundet i organisk materiale. De organisk bundne nitrogenet blir tilgjengelig over tid, og er en slags buffer for plantene ved dyrkning i bakken. Analysen kan tas en gang per sesong for å se om det bygges opp lager av organisk nitrogen eller om den reduseres. Reduseres totalt nitrogen kan man tilsette mer fast organisk materiale som kompost eller grønt avklipp til jorden.