Oppsummering
Et av spørsmålet vi ønsket å få mer svar på i dette prosjektet var om variabel gjødsling ved spiring ville påvirke knollansettet og det ser det ikke ut som det har gjort på noen av jordkvalitetene eller feltene.
Vi ønsket også å se om denne variable gjødslinga kunne gi jamnere åker ved høsting. Dette er det vanskeligere å svare klart på, men en ser at vi ikke har hatt økt avlingsrespons på høyeste gjødsling på hverken medium eller den beste jorda. Og dette taler kanskje for at en variabel gjødsling basert på f.eks satellittkart kan jamne ut avlingsmengden. I Innovator, hvor det er viktig å få til stor andel store poteter, så har økt nitrogen opp til 6 kg N gitt best oppgjør (pristillegg fordi 75% er over 85 mm) også på jorda med best jordkvalitet.
Men vi ser at økt gjødsling gir nedgang i tørrstoffinnholdet og høyt tørrstoff er ønskelig i poteter til fritering (begge sortene i feltene). Jorda med høy jordkvalitet har lavere tørrstoff enn de andre jordkvalitetene, så her vil det nok være riktig å unngå de største nitrogenmengdene og dette vil kunne jamne ut kvaliteten.
Bakgrunn
Variabel gjødsling til potet anbefales i hovedsak utført på potetplanter omtrent ved radlukking. På dette tidspunktet er knollansettet ferdig og det som gjenstår før høsting er å fylle opp knollene til riktig størrelse med næring som er i potetriset og jorda. Enkelte produsenter har begynt å praktisere variabel gjødsling av nitrogen ved spiring av potetene for å utjamne jordvariasjoner i nitrogenbehov som en ser på de samme steder i åkeren hvert år. Spørsmålet vi ønsket å få mer svar på i dette prosjektet var om dette tidspunktet for variabel gjødsling ville påvirke knollansettet (både mengde og tidspunkt) og hvordan ville jamnheten i åkeren være ved høsting.
For om mulig få noen svar på disse spørsmålene om tidlig justering av nitrogenmengden la vi ut 3 enkle små ruteforsøk i 2 ulike åkere med en del jordvariasjon. I alle feltene ble det ved spiring gjødslet med enten 0, 3 eller 6 kg N/daa (3 gjentak) i form av Nitrabor. Feltene lå plassert på jord med god vekst, medium vekst og «skrinn jord» plassert med bakgrunn fra tidligere satellittbilder/ jordsmonnskart og erfaringssamtaler med produsentene.
Om feltene/ forsøkene
Feltene ble dekket med presenning når bonden utførte sin delgjødsling ved spiring, men all øvrig gjødsling er som bondens praksis (og er ikke variabel gjødsling). Informasjon om feltene og øvrig gjødsling vises i tabell 1. Begge feltene lå på siltig sand med interne variasjoner innad i skifte.
Feltene i Viken ble forsøksgjødslet rett før plantene kom opp, mens i Øst hadde potetene akkurat spirt. Bilde 1 viser feltet med middels jordkvalitet i NLR Viken da feltet ble forsøksgjødslet.
Første registrering i feltene ble utført omtrent ved radlukking og da ble det undersøkt knollansett og – vekt i tillegg til frodighet på ris, plantehøyde og nitrogeninnhold i planta målt som nitrat i stilksaft og med N-sensor. Nye registreringer av frodighet, plantehøyde og måling av nitrogeninnhold i planta ble utført 3-4 uker senere. Avlingsregistreringer ble gjort i slutten av august i Lady Claire da åkeren på dette tidspunktet ble høstet for tidligproduksjon av chips. I Innovatorfeltet ble avlingsregistreringene utført i slutten av september. Bilde 2 viser hvordan feltene omtrentlig var plassert i Lady Claire åkeren (nærmest – mest frodig jord, til høyre mer sandjord, lengst bak er medium jordkvalitet).
Resultater i Lady Claire i NLR Viken
Første registering i feltet var omtrent ved radlukking og på denne tida var det ikke lett å se forskjeller i frodighet og høyde internt i feltene med årsak i ulik gjødsling. I tabell 2 vises registreringene som ble utført 21. juni. Det er små/ ingen forskjeller i frodighet og plantehøyde med årsak i ulik gjødsling, men det er forskjell mellom de tre feltene på skiftet. Høyest planter finner vi på den gode jorda og lavest på det mest sandige feltet og det samme gjelder i risvekt målt på 6 ris. Også i knollvekst ser det ut til å være forskjeller mellom jordkvaliteten og lavest knollvekt var det på medium jord. Samme bilde ser det ut til at også gjelder i kalkulert opptak av nitrogen i planta (N-sensormålingene).
Mellom gjødslingene er det kun i N-sensormålingene vi kan se forskjeller og mengde nitrogen plantene har tatt opp øker med økende gjødsling. Nitratmålingene i stilksafta viser omtrent like verdier mellom gjødslingene og verdiene er som forventet så høye at alle rutene fremdeles har god tilgang på nitrogen fra jorda uavhengig av gjødsling. Megalabanalyse tatt ut 21/6 viste gode verdier på alle næringsstoff (Ca=0,81, Mg=0,6, Mn=36, B=24, Zn=40, S=0,27, P=0,32, K=11,3, Nitrat= 29807).
Om lag 14 dager senere (6. juli) ble det på nytt sett på frodighet og nitrogenforsyning ved de ulike behandlingene (se tabell 3). Ser da ut til at veksten er litt frodigere ved høyeste gjødsling (6 kg N v/spiring) og at det har gitt størst plantehøyde. På dette stadiet begynner nitratinnholdet i bladstilkene å bli lavt der det ikke var gitt nitrogen ved spiring, men er tilfredsstillende ved de to andre gjødslingene. Det ser ikke ut til å være forskjell mellom de ulike feltene (jordkvaliteten). Mengde opptatt N i riset er økende med økende gjødsling, men ikke forskjell mellom 3 og 6 kg N på den frodigste jorda.
Ytterligere 14 dager senere (20. juli) ble det gjort registreringer som viste en synlig trappetrinns-effekt mellom gjødslingene hvor sterkest gjødsling var mest frodig (se tabell 3). Dette gjaldt på alle jordkvalitetene. Nitratmålingene i stilksafta viste lavest verdi der det ikke var gitt nitrogen ved spiring og lå nå på ca 3000 ppm nitrat uavhengig av jordkvalitet. På jorda med middels vekstforhold var det ikke forskjell i nitratverdiene mellom gjødslingene.
Høsting ble utført på grønt ris 26. august og notater på nedvisning viste ingen forskjeller mellom gjødselmengdene, men minst frodig ris på den skrinneste jorda (se bilde 3).
Tørrstoffmålingene viste nedgang i tørrstoff med økende gjødsling (fra 17,8 til 23, 8 kg N/da) og tørrstoffet var lavest på den jorda med best vekstforhold (se tabell 3). Ulik gjødselmengde har ikke påvirket knollansettet, men gitt litt lavere knollvekt ved laveste gjødsling (se tabell 4). Knollstørrelsen var lavest på den skrinneste jorda hvor riset var mest avmodnet og her fikk vi også størst andel småpotet.
Økt gjødsling har gitt sikker avlingsøkning i salgbar størrelse med økt gjødslinga fra 0 til 3 kg N/ daa ved spiring. (Produsenten selv ga 20 kg Nitrabor/da ved spiring noe som svarer til 3,1 kg N/da). Det er kun på den beste jordkvaliteten en kanskje har fått litt økt salgbar avling opp til 6 kg N/daa. Mest småpotet har det blitt uten gjødsling ved spiring/ minste gjødselmengde.
Resultater i Innovator i NLR Øst
Feltene ble lagt på moldholdig sandig silt på et skifte med en del jordvariasjon. På arealet er det blitt spredd noe husdyrgjødsel (4-5 t/da blautgjødsel fra storfe) for 3-4 år siden. De siste åra har det vært dyrket korn på arealet uten vanning. Feltet har god fosfortilstand og ble fulgt meget godt opp med vanning gjennom hele sesongen.
Første registrering i feltet ble gjort 19. juli omtrent ved radlukking og resultatene er vist i tabell 5. Det var ingen synlig forskjell i frodighet eller rishøyde mellom gjødslingene i noen av feltene, men svakt lavere rishøyde på den letteste jorda. Det var heller ingen forskjell i rismengde mellom gjødslingene eller mellom de ulike jordkvalitetene (veid 6 planter per rute). Det var tendens til lavere knollansett ved økt gjødsling. Ikke lett å se noen klare effekter av gjødsling eller jordkvalitet på knollvekta på dette tidspunktet. N-sensormålingene viste økning i opptatt N i plante ved å øke gjødslinga fra 0 til 3 kg N/daa ved spiring. Nitratmålingene er alle høye på dette tidspunktet og det er ingen forskjeller mellom gjødslingene.
Ny registrering om lag en måned senere (12. august) viste at åkeren fremdeles var meget frodig og med ingen synlige forskjeller mellom behandlingene. Nitratmålingene i stilksaft viste nå lave verdier der det ikke var gitt nitrogen ved spiring (3-5000 ppm) og litt lave verdier på lav og medium jord-kvalitet der det var gjødslet med 3 kg N/ daa. Der det var gjødslet med 6 kg N/ daa er verdiene på 6-7000 ppm nitrat. N-sensor verdiene har gått ned med ca 3 kg N/ daa i riset fra forrige måling noe som viser at planta har begynt å avmodne litt (feil ved målinger utført i feltet med best jordkvalitet).
Ved registrering av % friskt ris 1. september (se tabell 7 neste side) viste riset modningssymptomer, men det var fremdeles mye grønt i riset og ingen forskjeller mellom de ulike nitrogengjødslingene. Åkeren ble svidd med Gozai 11/9 og avlingsregistrering ble utført 23. september. Tørrstoffinnholdet i knollene har gått noe ned ved å øke gjødslinga ved spiring fra 0 til 6 kg N/daa (se tabell 6).
I tabell 7 og figur 2 vises avlingsfordeling på ulik størrelse ved de ulike gjødslingene og jordkvalitetene. Tilleggsgjødslinga har ikke påvirket knollansettet beregnet ved høsting slik det så ut ved den tidlige registreringen (tidlig registrering ble utført på 6 planter mot ca 16 planter ved høsting). Økt N-gjødsling har gitt større knollvekt. Knollstørrelse er viktig i avregninga på Innovator, i tillegg til at prisen er høyere når mer enn 75% av avlinga har knoller over 85 mm lengde.
Ingen av behandlingene med 0 kg N ved spiring uavhengig av jordkvalitet har gitt over 75% av avlinga større enn 85 mm. I gjennomsnitt har vi fått avlingsøkning opp til 3 kg N/daa ved spiring, men ser en på andel over 85 mm er det kun ved 6 kg N/ daa ved spiring en har oppnådd over 75%. Produsenten gjødslet åkeren med 5,4 kg N ved spiring (ikke i feltene), og dvs ga totalt 18,7 kg N/daa til Innovator
På jorda med lavest kvalitet har vi fått mer potet i fraksjonene <60mm og 60-85 mm der det ikke er gitt nitrogen ved spiring.
Resultater - sammendrag 2 felt
Sammendraget over begge felter (se tabell 8 - registreringer gjort ved radlukking) viser økende plantehøyde ved økende jordkvalitet. Frodighet og mengde ris på 6 planter viser kun lavere verdi på lavest jordkvalitet og ikke forskjeller mellom middels og høy jordkvalitet. N-sensor målingene viser høyest innhold av N i riset ved lavest og høyest jordkvalitet. Dette kan henge sammen med at den skrinneste jorda ofte varmes raskere opp og utviklinga kan ha kommet lengere her (til tross for mindre frodighet og plantehøyde enn på middels jordkvalitet.
Forskjell mellom N-mengdene jfr. registrering ved hypping, er økende N-sensor verdi med økende mengde N ved spiring. Det er ingen sikre forskjeller i hvordan effekten av økende nitrogengjødsling er på de ulike jordkvalitetene (ingen samspillseffekter) ved registreringene ved hypping. En tendens (p%=12) er det dog til at nitrogenmengden i riset øker opp til 6 kg N/ daa på lav og medium jordkvaliteten, men kun opp til 3 kg N/daa på medium og høy jordkvalitet.
Avlingsmengde og fordeling, ansett, knollstørrelse, tørrstoff og % friskt ris er vist i tabell 9 og figur 3.
Prosent friskt ris ved siste registrering viser økende verdier ved økende jordkvalitet og det samme gjør gjennomsnittlig knollvekt og kg salgbar avling per dekar. Tørrstoffet i knollene er lavest på den beste jorda mens mengde og andel understørrelse er størst på jorda med lavest jordkvalitet.
Økende gjødsling ved spiring har ikke gitt sikre forskjeller på % friskt ris ved høsting, knollansett eller knollstørrelse, men har ført til lavere tørrstoffinnhold i knollene. Uten gjødsling har gitt lavere avling enn 3 og 6 kg N/da i gjennomsnitt for jordkvalitetene, ikke forskjell mellom disse to.
Det er ingen sikre forskjeller på avlingsparameterne i hvordan effekten av økende nitrogengjødsling er på de ulike jordkvalitetene (ingen samspillseffekter).
