Presentasjon av eksempel på løsning av mosjonskrav til melkekyr - Rune Skeide

09.01.2020 (Oppdatert: 10.01.2020) Nina Iren Ugelvik

Presentasjon av en av ni melkebruk som gjennom prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal del 1" viste frem gode løsninger på mosjonskravet til melkekyr til inspirasjon til andre.

Rune Skeide og kyrne

Presentasjonen under er hentet ut fra rapporten "Beite/mosjonskravet for storfe" som ble tillaget i prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal". Prosjektet var et samarbeid mellom Møre og Romsdal Bondelag, Landbruk Nordvest og Norsøk og ble ferdigstilt vinteren 2019. I heftet er det presentert allerede gjennomførte lure løsninger for melkekyr og mosjonskrav hos 7 gårdsbruk, samt mulig løsning for et par gårdsbruk som ikke hadde funnet den mest egna løsningen enda da prosjektet startet opp i 2017. 

 

Rune Skeide driver melkeproduksjon på Gossen i Aukra kommune. Han disponerer om lag 840 daa fulldyrka eng og 96 daa innmarksbeite fordelt på 8 eiendommer. Båsfjøs fra 70-tallet ble bygd om til løsdrift i 1988, og i 2008 ble det satt inn melkerobot. Kvoten er på om lag 310 000 liter som produseres av 50 kyr. I tillegg har han om lag 120 andre storfe på gården fordelt på kalver, kviger og okser. Helt siden fjøset ble bygd om i 1988 har dyra vært på beite hver sommer. Før den tid sto kyrne inne.


Kyr
Fôr og beite
Om lag 40-50 kyr har fri tilgang til beite avhengig av hvor mange kyr som er tørre. De tørre kyrne flyttes til et annet beiteområde sammen med de eldste kvigene. Kyrne går ut og inn av fjøset døgnet rundt hele sommeren. Er det veldig varmt eller mye nedbør foretrekker de å være inne.
Melkekyrne disponerer et beiteområde på om lag 90 daa. Dette området ligger rundt fjøset, og stripebeites. Det fôres i tillegg med rundballer på fôrbrettet inne. Mengden fôr inne avpasses etter tilgangen til beite som endrer seg utover sesongen. Er det bra med beite spiser kyrne lite grovfôr, og motsatt dersom det er lite beite. For å få kyrne ofte nok inn til roboten er det kun tilgang til vann og kraftfôr inne i fjøset.

Gardstunet er markert med rød sirkel. 

Kutrafikk

Kutrafikken ut og inn av fjøset løses med to dører og en utskillerport. For å komme ut må kyrne gjennom døra med utskillerport. Dersom de ikke har vært innom roboten i løpet av de siste 6 timene slipper de ikke ut gjennom porten før de har melket seg. For å komme seg inn må kyrne gå inn en annen dør med vanlig enveisport. Det må følges med på nye kyr i løsdrifta om våren slik at de lærer seg systemet med portene.


Vedlikehold
For å unngå mye gjørme i tråkkutsatte områder utenfor fjøset er det brukt et lag med 0-400 pukk med veggrus oppå (10 – 15 cm). Dette laget holder i om lag 10 år før det trenger etterfylling. Rune vil fylle på med grus neste vår, og ønsker å kjøre over med en vals for å få det hardt. Hver høst, etter avslutta beitesesong, skrapes området for gjødsel som fjernes og brukes i åker. Beitene pusses med slåmaskin ved behov. Beitene fornyes sjelden, og det er 10 år siden sist noen av beitene ble pløyd. Det brukes «Beitesurfôr vintersterk».


kviger og kalver
Kviger som er gamle nok til å bli inseminert (om lag 20 – 25 stykker) og tørrkyr (om lag 10 stykker) går hele sommeren på et inngjerda beite på 140 daa. Området er en blanding av skog, kulturbeite og dyrkamark, og inngjerdet med en ståltråd. De går sammen med en okse.

Når veksten avtar utover sommeren tilleggsfôres dyra med en rundball hver dag. Det renner vann gjennom beite, så vanning er ikke nødvendig. Dyra har tilgang til saltstein, og får tilsyn med kraftfôr hver dag.
Yngre kviger som ikke er gammel nok til å bli bedekt (om lag 15 – 20 stykker) går på et eget beite på 70 daa. Dette er i hovedsak gras, og tilleggsfôring er som regel ikke nødvendig. Disse har også tilgang til saltstein og tilsyn med kraftfôr hver dag.
De minste kalvene har et eget beite/lufteområde. Der fôres de med kraftfôr og grovfôr hver dag.


Betraktninger
▪ Rune er spesielt fornøyd med hvordan han har løst kutrafikken ut og inn av fjøset. Dette fungerer utmerket
▪ Melkemengden holder seg stabil i beiteperioden. Den går hverken merkbart opp eller ned
▪ Han har alltid merkespray tilgjengelig slik at han lett kan finne kyr som f.eks. skal insemineres
▪ Han veier ikke kvigene før og etter beitesesongen, men han vurderer beitet og tilleggsfôringa til å være bra siden holdet på dyra er bra
▪ Han prøver å produsere så mye melk som mulig om sommeren. I oktober gjør han opp status og justerer kutallet etter gjenværende kvote for å unngå stor over-/underproduksjon
▪ Han synes ikke beitedrifta fører til ekstra arbeid. Heller tvert imot. Flytting av gjerdet går raskt, og det går mindre rundballer når dyra går ute. Dermed sparer han litt arbeid med rundballefôring
▪ Alt i alt er han godt fornøyd med beiteopplegget sitt



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.