Presentasjon av eksempel på løsning av mosjonskrav til melkekyr - Roger Håseth

09.01.2020 (Oppdatert: 09.01.2020) Nina Iren Ugelvik

Presentasjon av en av ni melkebruk som gjennom prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal del 1" viste frem gode løsninger på mosjonskravet til melkekyr til inspirasjon til andre.

Roger Håseth i front for den mobile luftegården til melkekyrne.

Presentasjonen under er hentet ut fra rapporten "Beite/mosjonskravet for storfe" som ble tillaget i prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal". Prosjektet var et samarbeid mellom Møre og Romsdal Bondelag, Landbruk Nordvest og Norsøk og ble ferdigstilt vinteren 2019. I heftet er det presentert allerede gjennomførte lure løsninger for melkekyr og mosjonskrav hos 7 gårdsbruk, samt mulig løsning for et par gårdsbruk som ikke hadde funnet den mest egna løsningen enda da prosjektet startet opp i 2017. 

Gården til Roger Håseth ligger like vest for Elnesvågen i Fræna. Han har om lag 36 melkekyr og 75 ungdyr. Fjøset er isolert og melking skjer med melkerobot. Håseth disponerer totalt 391 daa fulldyrka areal fordelt på 5 eiendommer. Lengste kjørevei til dyrkamark er 11,5 km. Hoveddelen av innmarka ligger like i nærheten av gården. Ettersom driftsbygning ble bygget før oppdatert forskrift om hold av storfe i 2013 og det ikke har vært gjort vesentlige endringer i etterkant, kan kravet løses med mosjon i luftegård.


Kyr
Fôr og beite
Hverken kyr eller ungdyr har tidligere vært ute. Før det ble satt i gang bygging for å innfri mosjonskravet tok Håseth kontakt med Mattilsynet. Det ble sett på flere løsningsforslag, blant annet å lage utgang midt på langveggen mot sør. Minuset med denne løsninger var at han mistet en liggeplass. Løsningen ble derfor å lage til utgang for kyrne ved enden av løsdriftsavdelingen mot fôrsentralen. Da var det kun et vindu som måtte fjernes. Videre ble det støpt trapp på utsiden ned til luftegård ettersom det er omtrent 2 meter høydeforskjell. Trappa er forsterket med ståldragere festet til tårnsilo. Av fyllmasse er det nyttet gammelt betongspaltegulv før det er støpt et betonglag øverst. På siden er det nyttet betongsteiner fra lokalt firma både for å forsterke og for å gjøre en fin fasade.

Trappetrinnene er 60 cm lange og 20 cm høye. Det ser ut til at 30 cm høye trappetrinn kunne fungert like bra. Trappen er bred nok til at to kyr kan passere hverandre. I følge Håseth var det ingen utfordring å lære kyrne å bruke trappa. Tilgangen til luftegården er åpen på dagtid.


Nedenfor fjøset ligger det 35 dekar fulldyrket areal. En kunne ha nyttet arealet til beite til melkekyr ved ønske, men all dyrkamark trengs til fôrproduksjon. Det er også utfordrende i forhold til melkerobot og tråkkskader. Løsningen ble derfor en luftegård på eksisterende vei nedenfor fjøset. Grovt estimert er arealet 25 x 17 meter.


Tilgangen til gjødselkjeller ligger midt i luftegården. Det er derfor nødvendig med gjerder som lett kan flyttes. Gjerdet består av 15 grinder i aluminium. Disse er lette å flytte (30-40 kg), og er festet i hverandre med kjetting. De samme grindene med stømgjerde innenfor brukes til å lære opp kvigene før de slippes på beite.


Underlaget er fast med fin grus øverst. Kostnaden på luftegården ble om lag 100 000 kr. Arbeidstimer utført av bonde og kårkall kommer i tillegg.


Kutrafikk
Det er en utgang fra fjøset til luftegården. Øverst i trappen er det bredt nok til at en ku som har kommet ut av fjøset kan snu og gå inn igjen. Trappen er og bred nok til at kyrne lett kan passere hverandre.

Vedlikehold
Fjerning av møkk kan gjøres med traktor. Håseth har investert i "sandbørstemaskin" med roterende børste for hovedsakelig fjerning av sand og grus. Den skal muligens testes ut i luftegården også.


Luftegården blir mest sannsynlig kun brukt i sommerhalvåret, så gjerdet vil bli vinterlagret. Trappen er solid, så den vil kreve lite vedlikehold. Det vil bli behov for etterfylling av fin grus i luftegården ved behov.


Kviger og kalver
Det har ikke vært beitedrift med ungdyr før mosjonskravet kom. Nå går de på et beiteareal ovenfor gården hele sommeren. Når grasveksten avtar på sensommeren får dyra grovfôr for å opprettholde god tilvekst.


Sommeren 2019 er det planer om å utvide med mer beiteareal til de eldste ungdyrene ned mot sjøen, merket med rødt felt i kartutsnittet over. Her skal det fylles på med noe tilkjørt jord, siden deler av arealet har grunt jordsmonn. Beitearealet ovenfor hovedvei er det som til nå har blitt prøvd ut som kalvebeite.

 


Vann til dyra løses med en hjemmesnekret flyttbar løsning med to drikkekar som enkelt kan flyttes med minilaster. Karene er koblet til en varmekolbe og har flottør.



Betraktninger
Etter første sommer med mosjonering er Håseth godt fornøyd. Luftegården ser ut til å fungere godt, selv om det er få kyr som benytter seg av den gjennom dagen. Sommeren 2018 var veldig varm og solrik, og det kan hende dyra syntes det ble for varmt i solsteiken. Beitene til ungdyra fungerer godt, og det blir bra med utvida beiteareal for de eldste kvigene til neste sommer.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.