Presentasjon av eksempel på løsning av mosjonskrav til melkekyr - Rita og Knut Flatvad

10.01.2020 (Oppdatert: 10.01.2020) Nina Iren Ugelvik

Presentasjon av en av ni melkebruk som gjennom prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal del 1" viste frem gode løsninger på mosjonskravet til melkekyr til inspirasjon til andre.

Knut og Rita Flatvad.

Presentasjonen under er hentet ut fra rapporten "Beite/mosjonskravet for storfe" som ble tillaget i prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal". Prosjektet var et samarbeid mellom Møre og Romsdal Bondelag, Landbruk Nordvest og Norsøk og ble ferdigstilt vinteren 2019. I heftet er det presentert allerede gjennomførte lure løsninger for melkekyr og mosjonskrav hos 7 gårdsbruk, samt mulig løsning for et par gårdsbruk som ikke hadde funnet den mest egna løsningen enda da prosjektet startet opp i 2017. 

 

Knut og Rita Flatvad driver Flatvad mjøl DA på Grøa. I 2004 gikk de inn i samdrift med to andre bønder og bygde nytt løsdriftsfjøs. I 2011 ble samdrifta oppløst, og melkerobot ble montert. Melkekvoten er på 490 000 liter. Det er om lag 60 melkekyr og 75 andre storfe i drifta, i tillegg til avlspurker og smågrisproduksjon. Oksekalvene selges.
Flatvad Mjølk DA disponerer om lag 600 daa fulldyrka jord og 100 daa innmarksbeite. Arealet er fordelt på 9 eiendommer. I gårdsdrifta på Flatvad har beiting alltid vært prioritert, og da ny driftsbygning skulle planlegges var det en forutsetning at den ble plassert i nærheten av den gamle kulturmarka på andre siden av hovedveien gjennom dalen. Tidligere måtte kyrne krysse under veien for å komme til beiteområdene.

 


Hus og grisefjøs til høyre. Kufjøset er plassert på samme side av veien som dyrkamark og beite.


Mellom beiteområdet og dyrkamarka er skogen ganske tett. I dette området har gårdbrukerne fått innvilga tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap. Formålet med ordninga er å bidra til utsikt og fremme verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. Det er videre et formål å gi klimagevinster ved å bruke rydningsvirke til bioenergiformål. Tilskudd kan gis til foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som rydder vegetasjon for å gi økt utsikt fra ferdselsårer, veikanter og veinære utsiktspunkt. Områdene som ryddes skal være av verdifull karakter sett fra landbruket og reiselivsnæringens side. Dersom området som ryddes er egnet til beiting, skal det beites i minimum tre år. Beitetrykket skal være så stort at vegetasjonen holdes nede.


Kyr
Fôr og beite
Om lag 55 kyr har fri tilgang til det gamle kulturbeitet som er en blanding av skog og innmarksbeite. De går ut og inn av driftsbygningen som de vil. Kyr som ikke melker sendes på beite med drektige kviger. Kyrne går helst ut i «passelig vær». Er det mye nedbør eller sterk varme holder de seg inne. Midt på dagen er de også mye inne i fjøset. Der har de tilgang til rundballer og kraftfôr. Det renner ei elv gjennom beitet, så kyrne trenge ikke gå inn for å drikke. Hele området er på om lag 100 daa. Gårdbrukerne merker liten forskjell på melkevolumet, men antall melkinger per døgn går litt ned i beitetiden. Beiteområdet vedlikeholdes lite. Beitene har mye stein, og det blir ikke gjort noen form for jordbearbeiding. De siste fem årene er et par hester brukt som beitepussere. Dette har fungert godt.


Kutrafikk
Kyrne går fritt ut og inn som de vil, og det er ingen kyr som må hentes til melking ute. Kyrne har samme vei ut som inn. Det er god plass til at to kyr uten problem kan passere hverandre. Ledegata fra driftsbygning og ut i beitet er med vilje laget ganske smal for å unngå at kyrne legger seg/blir stående rett utenfor fjøsdøra å «lage gjørme». Dette fungerer utmerket.

Kyrne har tørr og fin vei fra utgangsdøra og bort til beitet.

Vedlikehold
Gangarealet er tilrettelagt med filterduk, grovmasser og veigrus. År om anna må området nærmest utgangen renskes for skit og gjørme med gravemaskin og ny veigrus fylles etter. Veien er kuva slik at vann renner av og den holder seg tørr. Det er lagt ned en del arbeid i ledegjerder og bygging av innhengninger til ungdyra. Det er satt opp solide tregjerder med strøm. Disse gjerdene har lite vedlikehold, og sparer gårdbrukerne for årlig arbeid med gjerding.


kviger og kalver
kalver og kviger som ikke er drektig har tilgang til en luftegård med flis. Kalvene og kvigene har hver sin utgang og hvert sitt område de går på. De kan gå ut og inn som de vil. All fôring skjer inne.
Kviger som er drektig sendes sammen med sinkyrne til et kulturbeite med skog. Der går de stort sett hele sommeren uten tilleggsfôring. De har tilgang til saltstein og får noe kraftfôr i forbindelse med tilsyn. Mest for sosialiseringens skyld. Om lag 20 kviger og tørrkyr går i dette området om sommeren.


Kviger som skal insemineres har tilgang til egen luftegård med flis. De fôres inne og har fri tilgang til uteområdet.


De minste kalvene har egen innhengning og utgang fra fjøset. Utgangen ble laget etter at fjøset var ferdig da det var klart at også de minste kalvene skal ut.


Betraktninger
Opplegg for beiting og mosjonering av samtlige storfe i drifta fungerer veldig bra. Godt grunnarbeid på tråkkutsatte områder og gjerder sparer mye arbeid og irritasjon i hverdagen. Dyra ordner seg i stor grad selv.
Når dørene åpnes om våren letter trykket inne i fjøset. Det blir bedre plass, roligere og tørrere inne. Kyrne trives, og det er godt for dyrevelferden å komme ut. De henter en del av fôret sitt ute, men de fleste fôrenhetene får de inne.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.