Landskap i endring

14.01.2020 (Oppdatert: 14.01.2020) Maud Grøtta

Tall for Møre og Romsdal viser nedgang i dyrka jord og innmarksbeite. Prosjektet "Beiteressurs" har testet ut om det er økonomisk lønnsomt å ta i bruk nedlagte beiteområder igjen.

Vannforsyning fra palletank. Foto: P. Haugnes, NORSØK

Beiting holder kulturlandskapet i hevd og bidrar til et åpent landskap med høgt biologisk mangfold.
Det har imidlertid vært en negativ utvikling i Møre og Romsdal de siste åra. Antall dekar dyrka jord i drift og antall dekar innmarksbeite i drift har begge gått ned med om lag 10 % de siste 10 åra. Disse talla er henta fra søknader om produksjonstilskudd. Hovedårsaken er nedgangen i antall bruk i drift, men aller mest fravær av beitedyr som følge av færre og større enheter som drifter de produktive areala. Hvert enkelt foretak har en stor andel leiejord og etter hvert er det kun de beste og mest rasjonelle skifta som blir drevet. Beitearealene gror derfor først igjen.

 

Marginal dyrkajord som blir lagt brakk kan være ypperlig beiteareal
Jordbruksarealer som ikke driftes og kulturlandskap som gror igjen er et økende problem i Norge.
Er dette å sløse med tilgjengelige ressurser? Kan det lønne seg å ta i bruk disse arealene til beiting?

 

Prosjektet "BeiteRessurs"
i regi av NIBIO og NORSØK ble gjennomført i 2013-2016. Målet var å teste mulighetene for å ta i bruk jordbruksområde som har ligget brakk, til beite for sau.
Det meste av prosjektet foregikk på et 220 dekar stort nedlagt fellesbeite i Sunndal kommune. Arealet var dyrka opp rundt 1980 og var i bruk som fellesbeite for ku fram til sommeren 2001. Siden lå det brakk fram til 2013. Da ble det rydda en gjerdetrasé og inngjerda med 4-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble det beita der med sau og hest, og i 2014 og 2015 ble der gjennomført forsøk med en sauebesetning. Det ble ikke foretatt pussing, innsåing, gjødsling eller plantevern på arealet.
Bilde under viser hvordan området så ut ved prosjektstart våren 2013.

Arealet som ble tatt i bruk til innmarksbeite ved prosjektstart i mai 2013. Foto: U.S. Lande, NIBIO.

 

Fra rapporten for prosjektet kan vi hente følgende utdrag av prosjektets konklusjon
De økonomiske beregningene fra prosjektet viste at det er økonomisk lønnsomt å ta i bruk nedlagte områder til vårbeite for søyer med lam og til høstbeite for livsauene. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at dette skal være lønnsomt. Dette tilskuddet dekket i dette tilfelle omtrent de årlige kostnadene ved etablering og drift av innmarksbeitet.
Best økonomisk resultat blir det hvis man bruker det frigitte arealet hjemme til å øke antall vinterfôra sauer. Hvis det ikke er mulig eller ønskelig, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr av god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer for salg på frigitt areal.


Kulturbeite
Det heller kanskje litt i retning av nasjonalromantikk, men et godt drevet kulturbeite er absolutt vakkert, og det er nok ikke til å stikke under en stol at fine kulturbeiter gir norsk landbruk et godt omdømme hos befolkninga generelt.
Dyr på beite gir forbrukeren et positivt inntrykk av husdyrproduksjonen og dette må vi ikke undervurdere!

 

Kilde: NORSØK rapport nr. 4/2017, Ebbesvik, Bergslid, Grøva og Steinshamn.

 

Denne artikkelen er eit utdrag frå beiteheftet som vart utarbeidd i 2019 gjennom prosjektet "Bedre og økt beitebruk i Møre og Romsdal". 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.