Trevirke kan råtne, jern kan korrodere og betong kan forvitre. Som eiere av bygningene må vi følge med på dette og bytte ut eller forsterke bygningsdeler som er blitt svekket.
Når vi bygger nye bygg må vi påse at alle bærekonstruksjonene er sterke nok. Det hjelper oss lite at takstolene holder dersom understøtte, forankringer og avstivinger svikter andre steder i konstruksjonene.
Hva må vi passe på
Vi må sikre oss at bygget er beregnet og dimensjonert for den påkjenning det vil møte på det stedet det skal bygges. For alle steder i Norge er det fastsatt hvor mye snø- og vindlast en bygning skal tåle uten å bryte sammen. De som dimensjonerer konstruksjonene i landbrukets driftsbygninger, skal sitte på denne kunnskapen. Det kan være byggrådgivere, entreprenører og leverandører av bygg og bygningselementer.
Det første vi som byggherre må sikre oss, er at bygningselementene er styrkeberegnet, og at vi mottar dokumentasjon på at dette er gjort. Da har vi så langt gjort det vi kan for å unngå ubehagelige overraskelser i byggets forventede levetid. Dette kan være en komplisert jobb å gjøre. Derfor anbefaler vi generelt å ta med kompetente personer i byggeprosjektet, som tar ansvaret for dette.
Det andre vi må gjøre er å påse at helheten i bygningens bærekonstruksjoner er ivaretatt. De lastene som påføres takkonstruksjonen og videre nedover i bygningen, må føres ned gjennom vegger, dragere og stolper og til slutt tas opp av bygningens fundamenter mot grunnen. Det hjelper oss lite at takstolene er sterke nok, dersom det svikter lenger nede i konstruksjonene.
Mangelfull prosjektering og utførelse
Når bygninger havarerer av mindre belastning enn de skal tåle, er vår erfaring som planleggere og rådgivere, at det oftest skyldes mangelfull prosjektering og utførelse av de forbindelser og avstivinger som skal overføre, fordele og ta opp belastningskrefter i bygget.
Dette fikk vi senest bekreftet i en rapport fra "Seges" (Dansk Landbruksrådgiving) i mars i år. De gikk gjennom 19 forskjellige landbruksbygg og fant større eller mindre feil og avvik i alle sammen. De fleste alvorlige manglene gikk på nettopp sammenføyninger og forbindelser mellom bygningselementene.
Vi har ingen grunn til å tro at situasjonen hjemme hos oss er mye forskjellig fra det danskene har avdekket.
Komplekse bygninger
Bygningene i landbruket blir stadig større og mer komplekse enn vi tidligere var vant med å håndtere. Vår klare anbefaling er derfor at bonden som byggherre og tiltakshaver tar med seg en person som kan kontrollere og ta ansvar for den overordnede og totale prosjekteringen av bygget. Vi anbefaler videre at denne personen også deltar i kontraktsforhandlingene med entreprenører og leverandører, og til slutt tar en sjekk på at ansvaret for alle bygningskonstruksjonene er plassert på de aktørene som skal gjennomføre byggearbeidene.
Svekkes over tid
Over tid kan et byggs evne til å tåle ytre påkjenninger, svekkes som følge av råtning, korrodering og forvitring. Som eiere må vi fange opp dette og om nødvendig bytte ut eller forsterke bygningsdeler som er svekket. Dette bør gjøres før snøen kommer, og høst- og vinterstormene setter inn.
Det er langt enklere og tryggere å forsikre seg om at konstruksjonene er intakt før vinteren kommer, enn å føle seg tvunget til å gå opp på høye tak og måke snø fordi vi ikke lenger vet om bærekonstruksjonene holder.
Vi risikerer dessuten problemer med forsikringsoppgjøret dersom det avdekkes at skade skyldes svakheter som er oppstått som følge av manglende vedlikehold.
Når konstruksjoner skal forandres
Mange av låvene våre ble bygget i en annen tid og hadde andre egenskaper enn det vi har bruk for i dag. Mange ønsker derfor å bygge om eldre bygninger for å tilpasse dem til et framtidig driftsopplegg. Eldre låver har gjerne store volumer, men ofte også lave romhøyder og korte avstander mellom stolper og andre bærende konstruksjoner. Samtidig ønsker vi større rom som moderne utstyr og store maskiner kan komme inn i.
Det vi da skal huske er at låvene er utviklet og forbedret gjennom hundreder av år, og (nesten) ingen konstruksjoner er overflødig. Om noe skal fjernes, må det erstattes med nye konstruksjoner som har minst samme styrke til å tåle de påkjenninger de utsettes for.
Vårt råd er det samme når vi skal bygge om, som når vi skal bygge nytt: Mye kan gjøres slik at vi fortsatt har glede og nytte av gamle bygg; men sørg for å trekke inn en medspiller på laget som kan prosjektere og dimensjonere de nye konstruksjonene. Da kan vi planlegge og gjennomføre en ombygging til glede og nytte i mange tiår framover.
Dyrevelferdsloven
Politiadvokat Henning Klauseie i Innlandet politidistrikt viser til paragraf 15 i dyrevelferdsloven. Der står det:
«Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger.» - og
"Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.»
Å måke snø av taket kan fort bli definert som et nødvendig tiltak i forhold til denne lovbestemmelsen.
