Lønnsom gjødsling med presisjonsteknologi

Med dagens gjødselpriser utgjør kostnadene til gjødsel den største andelen av de variable kostnadene i dekningsbidraget til korn, tilsvarende mellom 50 og 60 % av kostnadene. Feil mengde nitrogen vil derfor redusere dekningsbidraget både når det gis for lite og for mye gjødsel.

Målet er å finne riktig mengde nitrogen for din vekst, på hvert skifte justert for det enkelte året, og spred variabelt etter målt biomasse.

For hvert kilo nitrogen i fullgjødsel som spares kuttes 40 kroner fra kostnadene, tilsvarende kostnadene til en runde med ugrasmidler.

Optimalisering i alle ledd

Moderne teknologi gjør det mulig å optimalisere både gjødslingsplanlegging, vurdering av behov i sesong og spredning av gjødsel. Resultatet vil være det nærmeste vi kommer lønnsom gjødsling. En sideeffekt vil være mindre legde og potensielt økt avling, redusert tørkekostnader og jevnere kvalitet.

Ingen vekster har et uendelig avlingspotensial. Nitrogen er det næringsstoffet som har størst påvirkning på avling. Plantas avlingspotensial er knyttet til vokseplassen, dvs at en plante kan ha ulike vekstforhold på ene eller andre siden av en skiftegrense, og derfor også har ulikt behov for nitrogen avhengig av hvor det vokser.

Dyrt med mer gjødsel enn nødvendig

Responsen på tilført nitrogen avtar når vi nærmer oss grensen for maks avling og flater til slutt helt ut. Mange år med gjødslingsforsøk i bygg og hvete, der en har sett på under- og overgjødsling i forhold til beregnet gjødslingsplan, viser at dagens gjødslingsplanlegging plasserer gjødslingsnivået i forhold til avlingskurven godt ut på den flate delen av kurven. Gjødsling med 1,5 kg over planlagt gjødsling har bare gitt 13 kg avlingsøkning i vårhvete i forsøka, langt fra gjødslingsnormen som forventer en avlingsøkning på 100 kg/daa for hver 1,6 kg tildelt nitrogen. Med dagens gjødselpriser (jan 2023) kan ikke den beskjedne avlingsøkningen betale for de økte gjødselkostnadene.

Riktig gjødselmengde må derfor være basert på kunnskap om avling på hvert enkelt skifte. Gode registreringer på skiftenivå over flere år vil være et godt utgangspunkt for en realistisk forventet avling. Spesielle år med spesielt lave eller høye avlinger bør trekkes fra når en regner seg frem til et slikt snitt.

Avlingskurve — Figur 1: Sammenhengen mellom avling og mengde gjødsel ved tre ulike avlingspotensial. Kilde: Hugh Riley, NIBIO

N norm avlingskurve — Figur 2: Sammenhengen mellom avling og gjødselkostnader ved ulike gjødslingsnivå over eller under beregnet gjødslingsplan til vårhvete. Proteingjødsling kommer i tillegg. Kilde: NLR Innlandet

Avlingskart

Gode tall for avling på skiftenivå kan være utfordrende å få når høstede partier blandes og avregning gjøres på total mengde levert. Variasjon i vanninnhold gjør dette enda mer usikkert. Avlingskart kan være med på å gi oss bedre oversikt over variasjonen mellom skiftene på driftsenheten.

Registrering av avling i treskeren har vært mulig i mange år, men mange har opplevd at dataene ikke har hatt noen særlig verdi uten muligheter for å analysere dem. I dag leveres avlingsregistrering ofte med gode kartprogram fra produsentene der det mulig å relativt enkelt å se og analysere variasjonen, også over år.

Avlingen beregnes ut fra en sensor som måler mengden korn som passerer inn i tanken, femdriftshastighet, bredde på skjærebordet, posisjon på skjærebordet og måling av vanninnhold, alle kilder til feil. Rådata fra treskeren, slik de fremstår i ditt dataprogram eller på skjermen i treskeren vil derfor være heftet med mange feilkilder. Generelt vil alle unormalt høye verdier og også svært lave verdier være feil og må sees bort fra. Rensning av avlingsdata er derfor viktig for å få et korrekt bilde av faktisk avling.

Som grunnlag for gjødslingsplanlegging kan avlingskart med fordel benyttes for å få bedre tall på avlingsvariasjon mellom skifter. Bruk analysefunksjonen i din programvare og kombiner gjerne flere år med data for å få et bedre snitt. Dette krever at du også har gjort gode registreringer av vekst.

En enkel analyse av avlingsregistrering på en eiendom på Hedmarken viser at etter en grov renskning av dataene varierte avlinga med hele 200 kg/daa mellom skiftet med høyest og det med lavest avling. 200 kg korn i forventet avling vil utgjøre ca 3 kg N/daa i gjødslingsplanen, til en verdi av ca 117 kr/daa Fullgjødsel.

Ser en på variasjonen innad på skiftet og sammenlikner med biomassekart fra Atfarm eller Cropsat vil en også se om det er samsvar mellom områder med høy biomasse og god avling.

Avlingskart 2 — Figur 3: Avlingskart fra en gård på Hedmarken. 200 kg per dekar i avling skiller det beste fra det dårligste skiftet.

Justering av avlingsforventning

Gjødslingsplanen beregnes ut fra kunnskap om normal utvikling av planta. I år der en eller flere vekstfaktorer ikke følger normalen og du mener dette vil påvirke avlingspotensialet vil det være økonomisk fordelaktig å vurder om en skal endre på planlagt gjødsling. Endring av såtidspunkt kan være en faktor som vil påvirke hvor mye en gjødsler. Temperatur i buskningsperioden og tilgang på vann er andre forhold som vil påvirke avlingspotensialet.

Biomassekart til variabel spredning

Variabel tildeling vil også øke utnyttelsen av gjødsla og dermed også økonomien. Sammenlikner en kart for variabel tildeling med tradisjonell, flat tildeling vil bare om lag 30 % av arealet gjødsles med rett mengde ut fra beregnet gjødslingsplan. 70 % av arealet gjødsles dermed enten med for lite eller for mye nitrogen. Variabel tildeling reduserer denne feilen betydelig og resultatet vil være økt fare for legde der det er gode vekstvilkår og fare for at tap av avling der det gis for lite.

Lønnsom gjødsling krever derfor at vi utnytter alle de mulighetene vi har til å fastslå avlingspotensial på skiftenivå, beregner en realistisk gjødslingsplan, justerer planen etter årets vekst og delgjødsler variabelt. Teknologi som seksjonskontroll kan ytterligere redusere utkjørt mengde gjødsel uten at det påvirker avling negativt.