Ved å inkludere belgvekster i vekstskifte vil man med stor sannsynlighet se en økning i kornavlingen året etter, dette grunnet forgrødeeffekten. I tillegg får man store besparelser i mineralgjødselkostnader siden det på jord i god hevd, ikke anbefales å bruke noe gjødsel ved dyrking av belgvekster.

Nitrogenfiksering

Symbiosen røttene til erter og åkerbønne har med nitrogenfikserende bakterier er unik. I praksis betyr det at disse belgvekstene er selvforsynt med nitrogen og ikke har behov for tilført næring der jordanalysene er gode. Det som eventuelt kan suppleres med er en type PK-gjødsel.

Forgrødeeffekt og avling

Som følge av nitrogenfikseringen får vi etter endt vekstsesong en frigjøring og overskudd av nitrogen i jorden. Dette nitrogenet vil kornet som dyrkes på samme areal ha god nytte av. Det regnes med en forgrødeeffekt på rundt 3-4 kg N/daa. Ideelt sett bør det såes en fangvekst for å ta vare på nitrogenet over vinteren, eller så kan det såes høstkorn.

Tabellen under viser forgrødeeffekten erter og åkerbønne har på avlingen til hvete og dermed avlingsverdien. Nesten uten unntak er det i disse forsøkene slik at å ha enten erter eller åkerbønner som forgrøde gir høyere hveteavlinger enn hvete som forgrøde.

Tabell 1: Forgrødeeffekten for hvete etter hvete for 49 felt, hvete etter erter for 10 felt og hvete etter åkerbønner for 13 felt. Forsøk fra 2013-2017 (Abrahamsen, 2018).

ForgrødeAvling (kg/daa)Protein%Opptatt N (kg/daa)Avlingsverdi (kr/daa)
Hvete58712,8112818
Erter62111,911,92980
Åkerbønner68512,712,732,88

Plantevern

Vekstskifte øker generelt biodiversiteten i åkeren, noe som vil være med å regulere ugras, sykdommer og skadedyr. Erter og åkerbønne krever også et vekstskifte, det bør gå ca. 6 år

mellom hver gang det dyrkes på et bestemt areal. Det er også større muligheter for å variere bruk av ulike plantevernmidler som vil redusere risikoen for resistens.

Reduserte kostnader

Summen av faktorene ovenfor gjør at dyrking av erter er veldig lønnsomt i tillegg til at det er bra for klima og miljø. I beregningen av verdi kunne man også tatt med gjødsel spart av å ha en belgvekst i vekstskifte, da blir forskjellene i verdi enda større.

Jordstruktur

Både erter og åkerbønne krever et godt og løst såbed om våren. De er ganske ømfintlige i forhold til jordstruktur, og det anbefales å pløye på våren før såing. Dette vil gi røttene et godt utgangspunkt til å trenge ned i jordprofilet, ettersom de utvikler seg relativt sakte på forsommeren. Har man god jordstruktur fra før, kan det være en idé å lage plogen stå for å bevare spireråme og fuktighet i bakken.

Forsommertørke

Nettopp på grunn av at røttene til erter og åkerbønne vokser såpass sakte på forsommeren gjør det relativt utsatt for forsommertørke. Altså tørke i forkant av blomstring, dette kan føre til en god abortering av blomster og dermed et mindre belgansett. Tilgang på vanning på forsommeren kan altså være en fordel under tørre forhold i denne perioden. Etter denne perioden er rotsystemet såpass velutviklet at de er lite utsatt for tørke.

Tresking

Utfordringer med tresking er den største grunnen til at flere velger å sløyfe disse belgvekstene. Erter har en tendens til å legge seg flatt etter modning. Likevel er det nå en sort ved navn «Ingrid» som «knekker» høyere opp på stengelen som har gjort tresking mye letter i forhold til eldre sorter, i tillegg er avlingen god. Åkerbønne har ikke samme problemet

med legde, men dette er en sen art, og man kan være uheldig og måtte treske veldig sent på året. Her også er det nye tidligere sorter blitt veldig populære, Louhi, Sampo og Vire.

Skjermbilde 2023 02 24 kl 09 57 08
Tresking av forsøksfelt i åkerbønne 15. september 2022 i Furnes, nær Hamar på Hedmarken. Foto: Thomas Brown