Artikkelen er første gang publisert i forsøksmeldinga 2020.

Formålet med feltet er å se på effekten av ulike dyrkingstekniske tiltak til høstkorn. Ulik jordarbeiding gir ulik behandling av stubb og halm og dermed ulike forhold for spiring i såbeddet. Såtid påvirker hvor langt planta kommer i utvikling før innvintring og såmengden kan bety noe både for overvintring og for plantebestandet etter vinteren. To felt ble anlagt med henholdsvis høsthvete og rughvete etter samme mal som tidligere år, side om side, med jordarbeiding på tvers slik at alle faktorene ble prøvd ut for hvert jordarbeidingsregime. Det ene feltet ble anlagt med tre ulike såtider, det andre med tre ulike såmengder.

Feltverter var Sten & Stønn, Vang i Hamar. Feltet lå på Ry gård på Ridabu. Feltet er finansiert med midler fra Statsforvalteren i Innlandets kornsatsning, og med egeninnsats.

Jordarbeiding (hele feltet)

De ulike jordarbeidingsleddene ble harvet med hhv tinder, skåler eller pløyd av NLR Innlandet 10. sept. Halmen var fjernet. Det var derfor ingen problemer med for mye halm eller stubb i overflaten.

Sesongen 2021 var preget av tidlig vekststart og gode vekstforhold for høstkornet. Kjølig vår har virket positivt på avling. Tørre forhold først i perioden har mest sannsynlig ikke betydd all verden for høstkornet.

Pløying har kommet best ut med en avlingsforskjell på hhv +70 og +117 kg korn/daa for subbharving og skålharving i snitt for begge feltene. I feltet med ulike såtider ble forskjellene enda større, med nesten 200 kg fordel for pløying for middels såtid. Det kan også se ut som at jordarbeiding har betydd mindre ved den sene såtiden i forhold til tidlig, uten at det kan forklares på en god måte. Dette er som vi forventer at pløying kommer godt ut til høstkorn. Plogen gir få problemer med halm i såbedet og gode forhold for spiring og rotutvikling.

Tabell 1: Effekt av jordarbeiding i dyrkningsteknikk til høstkorn. Samletall for to forsøk

JordarbeidingAvling høsthvete (kg/daa)Avling rughvete (kg/daa)

Snittavling over art (kg/daa)

Pløying719802761
Stubbharving630740688
Skålharving603680643

Høstkornart

Avlingsforskjeller mellom artene er nok den faktoren som betyr svært mye når en skal vurdere hva som skal dyrkes. I årets felt ble det sådd høsthvete (Ozon) og rughvete (Probus). Rughvete er et godt alternativ for rug, selv om fôrindustrien ikke er veldig begeistret til å ta inn for mye av den, på samme måte som for rug. Feltet ble sådd i tidsrommet 17. september til 2. oktober. Dette er noe senere enn det vi regner som gunstig såtid i vårt område. Mer om det under punktet såtid.

I årets felt har rughveten gitt 88 kg/daa mer enn høsthveten i snitt for alle ruter i de to feltene, uavhengig av såtid. Forskjell i pris mellom mat og fôrhvete gjør at høsthveten kommer litt bedre ut i avlingsverdi, men noe dyrere gjødsling og evt. plantevern til høsthveten spiser opp denne forskjellen slik at økonomien blir omtrent den samme i dette feltet.

Tabell 2: Avling av høstkornart

HøstkornartAvling (kg/daa)
Høsthvete653
Rughvete741

Tidlig såing gir avlingsgevinst

Normalt anbefaler vi såtid for høstkorn i Mjøsområdet mellom 1. og 10. september. Første såtid i feltet ble sådd 18. september, en uke etter det vi regner som optimal såtid. Andre såtid knapt 7 dager senere (25. sept.) og siste såing enda en drøy uke senere (2. okt.).

Sent sådd høstkorn rekker ikke å utvikle seg tilstrekkelig med nok buskingsskudd til at vi kan utnytte avlingspotensialet i arten. Hva som er rett såtid, vil i praksis variere fra år til år med hvor lang vekstperi-ode vi får før innvintring. For tidlig sådd høskorn kan være mer utsatt for overvintrings-problemer og angrep av insekter.

Resultatene fra 2020 viser en avlingsreduksjon på 45 kg/daa pr uke utsatt såing. Det kan se ut som at rughveten har kommet bedre ut ved den seneste såingen.

Tabell 3: Effekt av ulik såtid i høsthvete og rughvete

SåtidAvling høsthvete (kg/daa)Avling rughvete (kg/daa)Snittavling over art (kg/daa)
Tidlig (18. sept)650733691
Middels (25. sept)640651646
Sen (2. okt)499670592

Økt såmengde gir høyere avling

Normal såmengde til høstkorn ligger i området 450 spiredyktige frø pr kvadratmeter, ved normal såtid. Ved utsatt såing anbefales det å øke såmengden for å kompensere for redusert busking. Såvare er en dyr innsatsfaktor og vi vet også at kornplanta kan kompenserer for lavere såmengder med gode buskingsforhold på våren. Det var ikke mulig å se noen synlige forskjeller i feltet gjennom sesongen. Det var bare små forskjeller i avling mellom de ulike såmengdene, mest for høst-hvete der det var en nedgang på 55 kg/daa fra 450 – 250 frø/m2.

I gjennomsnitt var forskjellen hhv -17 og -37 kg/daa for 350 og 250 frø /m2 i forhold til normal såmengde. Det er små forskjeller i avlingsutslaget, men selv om en justerer for lavere kostnader til såvare kommer normal såmengde på 450 spiredyktige frø pr m2 best ut økonomisk. Dette er trolig fordi planta ikke klarer å kompensere nok for den lave såmengden med å øke antallet buskingsskudd, selv i et år med kjølig vår og god tid til å utvikle nye skudd.

Tabell 4: Effekt av ulike såmengde til høsthvete og rughvete

SåmengdeAvling høsthvete (kg/daa)Avling rughvete (kg/daa)Snittavling over art (kg/daa)
250 frø/m2664772718
350 frø/m2719791755
450 frø/m2718826772