I Rogaland og Agder er det mange som har et variert vekstskifte. Når man veksler mellom korn, potet, grønnsaker og andre vekster er det mindre risiko for oppformering av problemugras. Samtidig er det flere av ugrasmidlene som gir begrensinger i hvilke vekster man kan dyrke året etter.
Kartlegging og forebygging
Det er viktig å ha kjennskap til hvilke ugrasslag som dominerer i åkeren. Var det spesielle ugrasproblem i fjor? I så fall er det viktig å finne årsaken og evt. endre strategi i år. Ofte er det mer ugras langs kantene og på vassjuke steder der kornet ikke vokser like bra. Agronomiske tiltak som grøfting og kalking er derfor god forebygging av ugrasproblem.
Behandlingstidspunkt
Når ugraset har spirt er det viktig å vurdere situasjonen flere steder i åkeren. Spiringa er ofte ujevn, og ugraset vokser fort når jordfuktighet er til stede og varmen kommer. Generelt bør frøugraset bekjempes før det har fire varige blad. Senere blir det vanskelig å ta. Dette gjelder uavhengig av om man velger mekanisk eller kjemisk bekjemping. Ofte sammenfaller dette med at kornet har mellom to og fire blad. Grasugraset bør behandles før det har tre blad.
Unngå resistensproblematikk
Mange har brukt lavdosemidler i flere år. Dette har vært rimeligste løsning og kan gå greit en stund, men det er stor risiko for å komme i en situasjon der noen av ugrasartene blir resistente. Særlig gjelder dette ugrasartene vassarve, stivdylle, då-arter, balderbrå, linbendel og hønsegras. Risikoen er størst på jorder med høyt moldinnhold og mye ugras og på skiftene med korn år etter år.
Alle lavdosemidlene har omtrent same virkningsmekanisme og tilhører den samme kjemiske gruppa sulfonylurea. Vekslingen mellom disse midlene vil ikke forebygge resistensutvikling hos ugraset. En god strategi for å forebygge resistens er å veksle med midler som har en annen virkningsmekanisme. Det mest vanlige er da hormonpreparatene. Det er også mulig å blande lavdosemidler og hormonmidler.
Havre eller bygg
Havre tåler plantevernmidler dårligere enn bygg og at flere av de godkjente midlene i bygg ikke kan brukes i havre. Ofte kan det også være ulike doseringer i havre og bygg. I tillegg har flere produkter fått krav om minsteavstand eller vegetert buffersone til overflatevann. Opplysninger om dette står beskrevet på etiketten til produktene.
Sprøyteforhold
Vær oppmerksom på at ugrasmidler som inneholder hormonpreparat krever høyere lufttemperatur enn lavdosemidler for å virke fullgodt. Lavdosemidler virker godt fra 7-8 grader og oppover. Unngå sprøyting i vind over 3-5 m/s, men bruk gjerne lavavdriftsdyser selv om det blåser lite. Selv om disse dysene har større dråper virker de like godt mot frøugras som vanlige flatdyser. Beste sprøytetidspunkt er ofte tidlig på morgenen. Da er det gjerne lite vint, høy luftfuktighet og en får god virkning når varmen kommer ut på dagen. Ved tørkestress eller i sterkt fallende temperatur bør du unngå sprøyting.
