Klimasmart landbruk

30.12.2017 (Oppdatert: 31.01.2018) Gunn Randi Fossland

Fra rapporten: "Landbruk og klimaendringer" som ble lagt fram 19.2. 2016 vil vi presentere noen av hovedkonklusjonene i rapporten. Bakgrunn: I forbindelse med jordbruksavtalen for 2014 ble det besluttet å utrede "landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene". LMD oppnevnte i mars 2015 ei arbeidsgruppe med et slikt oppdrag som mandat. Rapporten slår fast at norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Behovet for økt kunnskap og mer spissa innsats på flere områder går også fram av rapporten. Utvalget mener landbruket har potensiale for forbedring innen flere områder.

 

Landbruket må være en del av klimaløsningen

Rapporten slår fast at jordbrukssektoren står for i overkant av 8 % av de norske klimagassutslippene.

Det hefter imidlertid stor usikkerhet ved utslippstallene i jordbruket, mer kunnskap må til.

Det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Norsk landbruk er prisgitt de naturlige produksjonsmulighetene med grasbasert husdyrhold som det viktigste.

Det hjelper lite å redusere de norske utslippene fra landbruket via redusert matproduksjon her til lands hvis vi øker utslippene i et anna land som vi eventuelt importerer mat i fra.

Utvalget peker på flere tiltak innen dagens produksjonsstruktur.

Kua er sentral i flere av disse.

 

Tiltak for å redusere ku-promp og ku-rap – "klimasmart ku", her pekes det på grovfòrkvalitet, økt fettandel i fòrrasjonen, avlsarbeid og dyrehelse – flere av tiltaka krever mer kunnskap før vi får gevinsten i form av reduserte utslipp av klimagasser.

Reduksjon av fossilt brennstoff – til traktorer og maskiner og som oppvarming. Fornybare alternativer bør på sikt tas i bruk der det er mulig.

Andre tiltak – her nevnes drenering, bruk av husdyrgjødsla på en mer "klimasmart" måte, bedre tilpassa mengde, metode og tidspunkt for gjødselspredning, biogass fra husdyrgjødsel og restavling, redusere matsvinn, endra jordarbeiding, dyrkingsmetoder.

 

Ikke alt trenger å være så vanskelig!

God nitrogenutnytting = klimasmart drift!

God nitrogenutnytting er også god agronomi og god økonomi.

Ved å forsøke å redusere utvasking av nitrogen og tap av nitrogen til luft via denitrifikasjon (lystgass) og ammoniakktap gjør du en innsats for miljøet og egen lommebok.

Utslipp i forbindelse med gjødsling står for ¾ av lystgassutslippa (N2O).

Det er målt utslippstopp etter gjødsling, særlig ved nedbør etter gjødsling. Sjekk værvarslet og vent med gjødsla hvis det er meldt mye nedbør.

Gjennom vår rådgiving peker vi også på at det ikke bør gjødsles før jorda er "lagelig", det vil si at det er liv i jorda (mikroorganismer og plantevekst).

Vassmetta kald jord er ikke bare dårlig for plantevekst, det gir også større utslipp av N2O. Det bør derfor ikke gjødsles når forholda er slik.

Jordpakking gir dårlig forhold for plantevekst, for vannbalansen og livet i jorda. Jordpakking medfører økt lystgassutslipp.

God drenering virker motsatt. Det fører til bedre forhold for plantevekst, mindre vassmetta jord, bedre forhold for jordmikrobene og dermed mindre utslipp av lystgass.

Spredemetode og spredetidspunkt for husdyrgjødsel har også mye å si for tapet av nitrogen. Ei tung møkkavogn på våt og kald jord fører til jordpakking og dårlig utnytting av nitrogenet i husdyrgjødsla.

Hvis mulig bør du vente til jorda har tørka opp om våren, eller etter mye nedbør, før du kjører ut husdyrgjødsel. Slangespredning som medfører mindre pakking og kjøreskader på jorda virker også i positiv retning.

Sol og vind under spredning av husdyrgjødsel medfører fare for ammoniakktap, dette kjenner dere til. Tilsetting av vatn til møkka motvirker dette til en viss grad. For mye vatn fører imidlertid til økt transportbehov, og det er heller ikke bra klimamessig eller økonomisk..

Hovedpoenget er imidlertid:

God agronomi er klimasmart!

 

Prosjektet - Klimasmart landbruk

Prosjektet "Klimasmart landbruk" har som mål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å

sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gardsbruk. Prosjektet eies av Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri.

 

Prosjektet arrangerer "Jakten på 100 klimaløsninger i landbruket"

Jakten starta 27.3.og varer fram til oktober. Formålet er å finne og dele kunnskap og erfaringer om gode klimaløsninger i landbruket.

Alle oppfordres til å delta med sin klimaløsning via Instagram, hashtag #100løsninger eller til post@klimasmartlandbruk.no

Gå inn på www.limasmartlandbruk.no og se løsningene fortløpende. Mange gode tips å finne allerede!

Lykke til med egne klimasmarte løsninger!



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.