Variasjon i utslipp mellom gårder

Klima grupperåd er et rådgivningstilbud hvor gårdbrukere går sammen for å sammenligne og diskutere rundt tall fra egen produksjon og avdekke forbedringsområder i drifta. I løpet av møtet utarbeider deltakerne hver sin klimahandlingsplan med tiltak som passer for drifta si.

En gruppe kornbønder fra Trondheimsområdet gikk sammen og hadde et grupperåd hvor de sammenlignet talla fra kornproduksjonen sin. Gruppen har en variert produksjon med bygg i vekstskifte med havre, vårhvete, høsthvete, erter og gras. Da gruppen sammenligna tallene sine så de en variasjon i utslippene for veksttypene, men også variasjon mellom gårdene på samme vekst (figur 1). «Vi gjør ting litt forskjellig, for eksempel med traktorkjøring, jordarbeiding og dieselforbruk. Gjennom å sammenligne utslippstallene våre kan vi se hvordan dette slår ut» sa en av deltakerne etter møtet.

Unødvendig mye gjødsling er uheldig for både klima og lommebok

Lystgass utgjør den største kilden til klimagassutslipp i planteproduksjonen. Lystgassutslippene er sterkt knyttet til nitrogengjødsling og tilgjengelig mengde nitrogen i jorda. Rett etter gjødsling kan det oppstå utslippstopper hvis forholdene i jorda ligger til rette for det. For å begrense lystgassutslippene er det derfor viktig å treffe så godt som mulig i forhold til det en greier å ta ut i avling. Flere av deltakerne i gruppa praktiserer delgjødsling på kornet for å utsette valget om gjødselmengde til lengre ut i sesongen. Da har de et litt bedre grunnlag for å vurdere hvordan avlingen blir. «Ser det dårlig ut mot slutten av buskinga på noen stykker, kniper vi av på delgjødslinga, og bruker heller mer gjødsel der det er større avlingspotensial. Eller sparer den helt». Særlig i år (2022) med den kraftige økninga i gjødselprisene hadde gruppa tro på at delgjødslingen vil være lønnsom.


Klima grupperad diagram
Figur 1: Noen av utslippsresultatene fra gruppa hentet fra klimakalkulatoren. Det var variasjon i utslippene mellom ulike vekster og variasjon mellom gårdene på samme vekst. Utslippene i denne figuren er basert på planlagt avling og gjødsling.

Kalking og drenering er gjengangere

To tiltak som har vist seg å være gjengangere på klimahandlingsplaner er kalking og drenering. Sur og dårlig drenert jord gir økt lystgassutslipp og begrenser plantenes opptak av næringsstoffer. Begge faktorene kan være svært begrensende for avlingen og en ting var alle på korngruppa enige om: «Det er tydelig at avling har mye å si for klimautslippene». Desto større avling du tar ut for de samme innsatsfaktorene, desto flere kg har du å fordele utslippene på. Kunsten er å legge til rette for plantevekst gjennom god agronomi. Planter som ikke begrenses av en faktor tar opp mer næring og vokser bedre enn planter som vokser der det er dårligere vekstbetingelser. Å ha orden på pH og drenering er derfor et viktig skritt på veien til reduserte klimagassutslipp.

Muligheter innen presisjon

En av produsentene i gruppa hadde tatt ut posisjonsbestemte jordprøver på et av skiftene sine. Ut fra resultatene fant han behov for kalking på enkelte områder på stykket. På denne måten slapp han å kalke like mye på hele stykket, og de ekstra kostnadene til jordprøver sparte han inn på redusert kalkmengde totalt. Med disse jordprøvene har han også grunnlag for å variere gjødslingen, som også kan bidra til mindre ressurser på avveie.

Vekstskifte bidrar til reduserte klimautslipp

Klimakalkulatoren gir oss kanskje ikke absolutt fasit på klimagassutslippene, men den kan gi tydelige indikasjoner. «Det var veldig artig å se at erter og vekstskifte generelt slo positivt ut på kalkulatoren». En av deltakerne poengterte at klimatiltak gjerne var snakk om agronomiske tiltak de allerede hadde ei viss formening om, men at en gjennom gruppemøtet fikk klargjort sammenhengene og satt de mer i system. Gruppas dom etter møtet var følgende: «Grupperåd er en fin måte å treffes på for å diskutere hverandres faglige styrker og utfordringer. Vi tror det er en fordel at vi er en gjeng som kjenner hverandre fra før. Da tør vi å si meningene våre».

Fortsatt noen småsykdommer hos kalkulatoren

Nå og da dukker det opp litt rusk i systemet i kalkulatoren. En av produsentene var svært godt fornøyd da kalkulatoren la til grunn ei gjennomsnittsavling på 3500 kg 15% korn på målet. Det ga nesten null i klimagassutslipp! Lykken var imidlertid kortvarig. Etter ei stund kom det inn nye tall som samsvarte bedre med kornoppgjøret, og dermed ble også klimaavtrykket nokså gjennomsnittlig.


Visste du at du kan få støtte for klimarådgiving?

Hvis du gjennomfører klimarådgiving kan du få støtte over RMP-ordningen og Gjensidiges Bærekraftfond.

Tilskudd over RMP:

Tiltaksklasse/rådgivingsmetode

Tilskudd kr

En-til-en rådgiving, med både planteproduksjon og husdyrproduksjon

6000,-

En-til-en rådgiving, med enten planteproduksjon eller husdyrproduksjon

4000,-

Grupperådgiving

2000,-


Et foretak kan bare søke på en av tiltaksklassene per år. Søknadsfrist: 15 oktober.


Støtte fra Gjensidiges Bærekraftsfond:

Rådgiving, med både plante og husdyrproduksjon

6000,-

Rådgiving, med enten plante eller husdyrproduksjon

4000,-

For å tilskudd fra Gjensidiges Bærekraftsfond må du være medlem av bondelaget, være kunde hos Gjensidige, og ha utført et klimatiltak i løpet av de tre siste månedene.


Har du spørsmål om klimakalkulatoren eller klimarådgiving? Ta kontakt med en av våre klimarådgivere i Trøndelag:

Elin Thorbjørnsen, Rissa tlf 951 34 103

Jon Olav Forbord, Stjørdal tlf 991 64 452

Jørn Ketil Brønstad, Overhalla tlf 959 04 768

Maren Kjøren Leraand, Brekstad tlf 907 00 965

Svanhild Bakke, Meldal tlf 480 02 878

Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal tlf 955 57 932