Klima

Hvordan er egentlig klimaregnskapet på din gård? Hvor er flaskehalsene hos deg sammenligna med andre?

Sjå lista over tilskotsordningar som skal gjere det lettare økonomisk å gjennomføre klimatiltak på garden.

Det er aukande interesse for jord og jordhelse med omsyn til klimapåverknad og karbonlagring. Innhaldet av organisk materiale og karbon er ein viktig faktor for god jordhelse. Kompost er positivt for jordlivet. Kompostering av vrakfôr tilsett lauvtreflis, litt fast møk og gjerne litt friskt gras er både god utnytting av ressursane på garden og viktig for krinslaupet av næringsstoff.

Klimakalkulatoren er nå i bruk til flere produksjoner og resultatet viser hva man kan gjøre for å redusere klimautslipp og binde karbon på egen gård. Noen tiltak er enkle å gjennomføre, mens andre er mer krevende.

Ved å dyrke fangvekster oppnår vi en lengere periode med fotosyntese ved at de vokser videre i kornstubben etter tresking.

Klima er et brennhett og engasjerende tema, og landbruket har blitt stemplet som en av de store synderne. Men hva handler egentlig klima om? NLR Rogaland har laga en serie med små ‘klimadrypp’, og begynner med det grunnleggende: Hvilke klimagasser kommer fra landbruket og hvordan dannes de? Landbruket har direkte utslipp av tre klimagasser; karbondioksid, metan og lystgass.

Ei litt mer klimavennlig våronn? Her er tre tips for å redusere klimagassutslippene i forbindelse med gjødselspredninga.

Vind kan gjer mykje skade, men kan og vere til nytte plantemessig. Kva fordel kan vinden gje oss i planteproduksjonen?

Stor snømengde, sein snøsmelting, overvintringskader og påfølgende tørke på sommeren ga utsatt førsteslått.

Biokull er nevnt som en av de store tiltakene for å binde mer karbon i jord, men hva er egentlig biokull?

Noreg er eit land der beitebruken står sterkt, så lenge det har vore landbruk i Noreg har det vore beitedyr. Beiting er både dyrevenleg, utsiktsvenleg og turistvenleg. Årleg blir det hausta inn fôr frå innmarksbeite og utmark, tilsvarande ein verdi på 1 milliard kroner (NIBIO, 2016). At beiting har ei framtid i norsk landbruk er det lite tvil om, men er beiting foreinleg med eit klimavenleg vestlandsk landbruk?

Sau og metan - Beitesesongen er i gang mange stader på Vestlandet. Tusenvis av beitedyr er no i gang med det fantastisk arbeidet med å omgjere urter og gras til kjøt og ull av god kvalitet. Medaljen si bakside er at det i same prosessen blir produsert klimagassar, som til dømes metan. Metan er i hovudsak eit resultat av gjæringsprosessen av fiber i vomma til drøvtyggarane. Her utgjer utsleppa frå sau 19 prosent av det totale metanutslepp frå fordøyelsesprosessen til norske husdyr.