Historisk har plogen vært mye brukt i kornproduksjon. På 1990 tallet da fokuset var å redusere fosfor og nitrogentap, ble det kjørt forsøk med skålharv og kultivator. I disse forsøkene og i praktisk dyrkningsteknikk viste det seg at skålharvene var for lette og ikke klarte å holde ønsket dybde. I tillegg var det en utfordring å holde rett hastighet med traktoren. For tindeharver som viste positive resultater for avling, var det en utfordring i praktisk drift at de ikke taklet store halmmengder, men gikk tett og klarte ikke å blande halm og jord godt nok. I tillegg var det mest vanlig med labbsåmaskiner og disse gikk også lett tette av halm.
Traktorene som benyttes i dag er vesentlig større enn de som ble brukt på 90-tallet. Dette både for å ha trekkraft nok og tyngde nok til å kjøre jordarbeidingsredskapen i riktig dybde og i riktig hastighet. Harvene har blitt tyngre og det er lettere å ha korrekt dybde med pakkevals eller dybdehjul bak på redskapen. Skålharvene er blitt utrustet med krummede skåler. Harvene er tunge, og skålene skjærer seg ned uten problemer. Tindeharvene har fått grovere tinder og er lengre slik at de slipper halm og planterester lettere gjennom. Moderne såmaskiner med skållabber stiller ikke like store krav til et godt såbed som tidligere labbsåmaskiner gjorde. Det gir mulighet til å så direkte i halmstubben eller i et såbed med halmrester uten at de går tett. Såmaskinene er tyngre og såaggregatene er mer avanserte slik at de håndtere et mer krevende såbed.
Betydelige avlingstap med redusert jordarbeiding på 1990-tallet
De viktigste konklusjonene fra en omfattende forsøksserie på Kvithamar og Værnes i perioden 1990 – var at de samme avlingene kunne oppnås med vårpløying som med høstpløying, både på mellomleire (Kvithamar) og siltig sand (Værnes). På mellomleire fant man en avlingsreduksjon på 7% ved redusert jordarbeiding (harving med Kongskilde Vibroflex eller rotorharv) sammenlignet med pløying. På siltig sand var avlingsreduksjonen hele 19 %. Generelt var avlingsreduksjonen i forsøkene i Trøndelag høyere enn det man har funnet i lignende forsøk i Sør-Norge.
Resultatene kunne indikere at pløyefri jordarbeiding er problematisk under kjølige og våte vekstbetingelser som hyppig forekommer i Midt-Norge, og at problemene er særlig uttalte på komprimerbar jord med lav aggregatstabilitet (sandig leire med lavt innhold av organisk materiale). Fra et miljøsynspunkt er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere tilfredsstillende på begge jordtyper.
Ny tid – nye redskaper – nye forsøk
Etter 20 år uten jordarbeidingsforsøk ble det igangsatt nye forsøk i mai 2021. Det ble etablert to forsøksfelt; ett på Kvithamar (marin leire) og ett på Værnes (sandig silt). Disse feltene skal i første omgang gå over tre år. Feltene ble anlagt med pløying med Kverneland ES og kropp 8, Gåsefot harving med Horsch Terrano og Kverneland Turbo II. Skålharving med Amazone Catros og direktesåing med Vaderstad Rapid. På feltene skal jordarbeiding vår og høst sammenlignes, i tillegg til behandling med og uten såbedsharv. Begge feltene ble sådd med Brage seksradsbygg. Gjennom vekstsesongen er det gjennomført vekstkontroll. Kornet ble sopp- og ugrassprøytet etter vanlig praksis. Det ble gjort avlingsregistreringer på begge felt i forbindelse med tresking i september.
På mellomleiren på Kvithamar ble det oppnådd 5%-meravling (399 kg/daa), etter gåsefotharving med Horsch Terrano (399 kg/daa) sammenlignet med pløying. Der det ble kjørt Kverneland Turbo og Amazone Catros var derimot avlingen henholdsvis 7 og 9 % lavere enn med pløying. Der det ble direktesådd ble det funnet en avlingsreduksjon på 27 % sammenlignet med det pløyde.
På mellomleiren på Kvithamar, var ikke feltene like preget av forsommertørken som på Værnes. På denne jorden ser det ut til at en mer intensiv behandling har gitt en økning i avling. Lavest avling ble oppnådd med direktesåing. Direktesåinga ble utført med en Väderstad Rapid. Dette er ikke en fullblods direktesåmaskin, men den ble prøvd fordi det er en såmaskin som er vanlig i Trøndelag og fordi det har vært stilt spørsmål om den er egnet til direktesåing.
På den siltige sanden på Værnes ble det i 2021 oppnådd høyest avling (385 kg/daa) der det ble kjørt Amazone Catros. Dette tilsvarte 12 % avlingsøkning sammenligna med pløying. Her kom Horsch Terrano og Kverneland Turbo ut med henholdsvis 5 og 8 % høyere avling enn med pløying. Direktesåing ga 20 % mindre avling enn etter pløying.
Feltet på Værnes bar preg av å være tørkestresset. I tillegg var det mye frøugras og synlige tegn til mer ugras ved redusertjordarbeiding sammenlignet med pløying. Kornplantene på arealet der det ble kjørt Amazone Catros, var minst tørkestresset, og det var indikasjoner på at skålharven forstyrret ugraset tilstrekkelig, uten å redusere den kapillære vanntransporten. Der det ble pløyd var det tydelig flere etterrenninger. Det var tydelig mer ugras der det var direktesådd sammenligna med jordarbeida arealer.
Forsøkene skal fortsette i enda to år. I oktober 2022 ble de planlagte høstjordarbeidingene gjennomført både på Kvithamar og Værnes. Feltene vil også behandles i vår og såes med bygg. I løpet av vekstsesongen 2022 legges det opp til markdager i feltet både fysisk og digitalt. Så følg med!
