Hva er nematoder?

Nematoder er en rekke virvelløse dyr og den vanligste typen dyr på planeten. De ser ut som bittesmå ormer eller marker. De lever hvor det er fuktighet. Flere snylter på planter og dyr. De blir ofte kalt «naturens renholdsvesen» og er viktige i nedbrytingsprosessen.

Jordart og klima

Nematoder trenger fuktighet for å bevege seg mot vertsplanter. Infiserte planter vil ved tørke da få en større skade. De trives best i lettere sandjord med bedre plass på grunn av større porer, men kan også gjøre skade på andre jordtyper. De fleste nematoder finner vi i matjordsjiktet.

Kjennetegn på skade

Nematoder lever både på kulturvekster og ugras. Vårkorn skades mest av nematoder, men korncystenematoden kan også skade høstrug om høsten. Nematodene kan selv i små mengder, gi store avlingstap. Kornåkeren blir tynn, kortvokst og ujevn med dårlig rotutvikling. Ugraset tar ofte overhånd. Skadene er ofte flekkvise og kan forveksles med næringsstoffmangel eller tørkestress. Røttene kan bli korte og noen ganger buskete. Jord henger ofte igjen på røttene. Nematoder kan overføre virus.

Rotnematoder

Vi skiller mellom frittlevende og faste rotnematoder. Frittlevende kan leve utenfor eller inne i røttene eller i kombinasjon. De faste er enten rotgallenematoder eller cystenematoder. Rotgallenematodene går inn i rota, enzymer gjør at rota sveller opp og danner galler, der nematodene kan leve og formere seg. Cystenematodene er hunnen som stikker bakenden ut av rota og cysten dannes.

Korncystenematode

Dette er de vanligste nematodene. Ved angrep av korncystenematoder kan en tidlig se at det er lite fine, lange røtter, men korte, tette knuter med røtter, der jorda sitter fast. Senere fra slutt strekning til aksskyting, kan en se kritthvite små kuler. Til slutt henger hunnen igjen med bare hodet og en ser nematoden på utsiden av røttene. Havre får ofte en rødaktig farge og tydelig skade på røttene. Bygg får mindre skader på rotsystemet og ofte gule blader. Hvete får rødgule blader og smale røtter, med forgreininger på flere nivåer.

Aller vanligst i Norge er havrecystenematode. Sorter funnet er Heterodera avenae, Ha11 (rase 1) og Ha12 (rase 2). Skadeterskel er 1 egg per gram jord i havre og 3 i bygg.

Havre og vårhvete er mest utsatt for skade, dette gjelder også resistente sorter. Bygg, rug og høsthvete tar liten skade av små angrep. Unntaket er rugcystenamatode på rug, der ingen sorter er testet mot resistens.

Tiltak mot korncystenematode

Vekstskifte og resistente sorter bekjemper nematoder. Det er viktig å holde grasarter nede for å unngå oppformering. Svingelarter, raigras og floghavre er gode verter. Timotei, hundegras og kveke er dårligere verter, som holder populasjonen oppe.

Første året etter registrert skade av havrecystenematode skal en aldri dyrke en resistent havre. Den skal dyrkes når populasjonen er slått ned, da også resistente sorter angripes, men nematodene vil ikke formerer seg i de. Unngå også spredning av jord. Dyrk resistente sorter som oljevekster, erter, åkerbønner, poteter og grønnsaker. Høstkorn vil også kunne holde nematodepopulasjonen nede. Resistent bygg er et alternativ ved små angrep.

Vårkornsorter med resistens er som følger: Vårhvete finnes ingen, havre: Gunhild, Nemesis og Dominik. I bygg: Thermus – resistens mot Ha11 og Ha12, Annika, RGT Planet, Marigold - resistens mot Ha11 og Ha12 og Bente.

Rotgallenematode

Rotgallenematoden kryper inn i rota og skiller ut et enzym, som gir en hevelse i rota og det danner små, runde galler på røttene, der nematodene lever og formerer seg. I Vestfold er det i korn funnet en art Meloidogyne naasi, som skader bygg og vårhvete. Den skader ikke og oppformeres ikke i havre. Heller ikke erter, åkerbønner, oljevekster, oljereddik blir angrepet. God ugraskamp er viktig. Unngå bygg og vårhvete.

Frittlevende nematoder

Rotsårnematoder, stubbnematoder og stuntnematoder er frittlevende.

Rotsårnematode, Pratylenchus spp, lever både inne i og utenfor røttene og kan gi stor skade på korn, mais og belgvekster. Havre er en mindre god vert for oppformering. Skadeterskelen er 250 egg per ml jord.

Stubbrotnematode, Trichodorus spp, går ikke inn i røttene, men gir stor skade i stort sett alle kornarter.

Nålenematoder - Longidorus elongate, angriper rotspissen, slik at rotveksten stopper.

Stuntnematode, Tylenchorhynchus spp. Oppformeres mye i hvete og havre, kjent for å gjøre stor skade i raps.

Tiltak mot frittlevende

Frittlevende nematoder er en større utfordring å bekjempe, da disse kan leve på røttene til mange ulike arter og på ugras. Brakking er et relativt drastisk alternativ dersom problemet er stort. Da må veksten holdes nede og det må harves gjennom hele sesongen. Vi har sett at vårrughvete ikke får skadesymptomer, men vi vet ikke om nematodepopulasjonen går ned.

Generelle tiltak mot nematoder

Bruk av husdyrgjødsel og kompost er positivt. God ugrasbekjempelse og godt vekstskifte. Veldig viktig å sørge for å ikke spre jord utover mer enn nødvendig på skiftet og til andre skiftene. Rengjør traktor og utstyr. Et godt vekstskifte. Dyrk resistente sorter eller vekster som ikke er vertsplanter for oppformering. Oljereddik kan hemme enkelte nematoder. Brakking er ytterste konsekvens, dersom ingen vekster kan dyrkes. Tagetes, er kostbart, men en hemmende vekst, det samme er busthavre, Avena strigosa. Ved stor skade, ta prøve og avdekk type nematode. Analysen vil gi svar på skadeterskel og eventuelle tiltak.

Hvordan ta ut prøve?

Det er viktig å vite hvilke art og rase som finnes i jorda. Nematodene er svært ujevnt fordelt både utover og nedover i jorda. Valg av analyse avhenger av hvilken nematode en mistenker.

For de faste rotnematodene korncystenematodene og rotgallenematoder, er det viktig å merke området og ta ut prøve av jord og røtter i grenseområdet mellom frisk og skadet åker. Korncystenematoden gjerne rett etter tresking, da populasjonen i jorda er størst. Rotgallenematodene finnes i gallene på røttene når de er i god vekst, og prøve bør tas i god tid før modning. Prøver av frittlevende nematoder kan tas når en ser symptomer i åkeren, unngå prøver av veldig tørr eller svært våt jord.

Ta prøve av både friskt og ikke friskt plantemateriale, ta hele planta dersom den er kort, ikke ta helt døde eller tørre planter. Ta også jordprøve. Legg planteprøven i fuktig papir og plast. Jordprøven legges også i plast. Prøven skal ikke ligge varmt og bør komme til laboratoriet innen rimelig tid.

Ta 40-50 stikk med jordbor ned til 20 cm. Samleprøva skal være 1,5 liter jord. Det er NIBO Planteklinikken som analyserer prøvene og det finnes eget rekvisisjonsskjema. Ta gjerne kontakt med en rådgiver for hjelp.

Litteratur:

NIBIO pop Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn

Nematoder som skadedyr i korn. Lunsj med fag. John Ingar Øverland, NLR Viken