Ny frisk for fangvekster

I konvensjonell dyrking er såing av fangvekster i stående åker et par uker før tresking mest vanlig. For å få god etablering i Mjøsområdet, bør ikke sorten treskes noe særlig senere enn medio august. Både 2020 og 2021 ble etableringen dårlig fordi det var så tørt. I andre år er det motsatt – god spiring, men fuktig høstvær har ført til utsatt tresking, og fangvekstene har ikke fått lys nok for tilstrekkelig vekst utover høsten. Det er derfor grunn til å tro at fangvekster sådd etter såing av kornet bør vurderes.

Tidlig på 2000-tallet var det mange forsøk med fangvekster. Italiensk- eller flerårigraigras ble brukt, men også vanlige timotei, hundegras og engsvingel, ofte i blanding med kvitkløver. Det ble sådd samtidig eller litt etter såing av kornet. Kornavlingene ble redusert med 0-12 % i de ulike feltene. Avlingsnedgangen var størst der italiensk raigras ble sådd samtidig med hvete. I havre og 6-radsbygg var det ingen avlingsnedgang. Jo bedre dekningsgrad av grasfangvekstene var om høsten, desto større var opptaket av nitrogen. Meningen med fangvekstene var og er å fange opp overskuddsnæring, så her vil vi ha en balansegang mellom minst mulig avlingsnedgang, og best mulig fangvekstevne. I økoforsøk fant man ingen avlingsnedgang, sannsynligvis fordi fangvekstene konkurrerte med ugraset. Meravlinga i korn året etter var 50 kg i økofeltene dersom fangveksten med kvitkløver var godt etablert.

I en forsøksserie fra 2019-2020, ble raigras, sikori, og kvitkløver sådd som fangvekster litt etter såing av kornet, mens oljereddik ble sådd et par uker før antatt tresking. Det var nok spireråme til oljereddiken ved såing, men siden det ble litt vel fuktig utover høsten, ble treskinga for sen til at den etablerte seg godt.

I en forsøksserie på Høgskolen i Innlandet, Blæstad i 2019-20, er konklusjonen: Italiensk raigras sådd samtidig med kornet har gitt avlingsnedgang, men såing av italiensk raigras cirka 14 dager etter såing av hovedkultur, ikke påvirket avlingen. Flerårig raigras og engsvingel påvirket ikke kornavlinga sjøl om de ble sådd samtidig med kornet. Såtidspunktet påvirket nitrogeninnholdet i jorda om høsten lite. Så sant fangvekstene er godt etablert, har de fanget opp overskuddsnitrogen.

Alle forsøkene sier vel omtrent det samme: italiensk raigras sådd samtidig med hvete gir som oftest for stor konkurranse, men såing i forbindelse med busking påvirket avlinga lite. Og oljereddik sådd i stående åker et par uker før tresking, kan være vanskelig å få etablert godt nok.

Hvorfor så dårlig rykte?

Med så mange gode forsøksresultat – hvorfor så dårlig rykte? Mange husker - og enda flere har hørt - om raigraset som ble så kraftig at de kornavlinga ble kraftig redusert, at det skapte skikkelig trøbbel i treskinga, pluss at det ble ugras året etter. Dårlig etablering var sannsynligvis et like stort problem siden tilskuddsordningen ble avvikla i ca 2011. Vi lærer av våre feil, og verden går videre.

I dagens tilskuddsordning for fangvekster er kravet at det skal være et jamt og godt etablert plantedekke før innvintring. Det er altså ikke noe mål om høgde på kulturen. Sår vi fangvekstene i forbindelse med busking, er sjansen for konkurranse sterkt redusert, samtidig som etablering blir god nok om treskinga ikke utsettes for mye.

En dæsj nykomlinger

Innblanding av litt sikori er interessant, da denne kan danne ei djup rot raskt. Den gir liten konkurranse om kornåkeren ellers er i god hevd. Frøet er bittesmått, så 100 g blanda inn i en vanlig raigras/kvitkløverfrø blanding er nok. Ønsker du høstbeite, er denne spesielt interessant til sau. Siden rota blir djup, krever den spesielt god pløying, eventuelt ei stor dose glyfosat (dosér som om den er høymole). Sikori er en lovende art.

Belgveksten tiriltunge brukes en del som fangvekst i Sverige, og i en storskalprøving i Innlandet i fjor så den lovende ut. Vi prøvde også luserne, og slektningen serradella. Luserna etablerte seg godt, men serradellaen så vi lite til.

Vårsådd i øko

I økologisk er det vårsådde fangvekster som uansett virker best. Siden det ikke er sprøytespor, vil en kjøre ned mye avling om oljereddik og vikker skal brukes. Videre er det ofte noe ugras i bunnen som reduserer jordkontakten med frøet og dermed spiringa.

Vekstavslutning

Siden de aktuelle artene i vårsådd fangvekst er flerårige, må man sørge for skikkelig vekstavslutning. Det må pløyes godt, eller brukes glyfosat. Dosa må være tilstrekkelig! Direktesåing og kun harving er ikke godt nok. Man kunne kanskje anta at våronna ble litt utsatt der overvintrende arter blir brukt, men opptørkinga går sannsynligvis like raskt i en levende kultur, enn i et dødt plantedekke.

Penger å spare...

Siden anbefalt såmengde av vårsådd fangvekst er 0,8-1 kg/daa, vil frøkostanden være rimelig. En ferdig blanding med flerårig raigras og kvitkløver, kosta i 2021 kr 48 pr kg. Den vanligste fangvekstblandingen med oljereddik, fôrvikker og honningurt, kosta kr 34 kr/kg, og anbefalt såmengde er 4 kg/daa (mer om du sår senenere, for å få tilstrekkelig plantedekke).

... penger å hente

Som skrevet gir vårsådde fangvekster sikrere etablering, og dermed større sjans for å bli berettiget fangvekstilskuddet. Tilskuddet var kr 130 kr/daa i Innlandet i 2021. Luftassistert såfrøaggregat på ei ugrasharv er beste metode for såing av vårsådde fangvekster. Bruk ugrasharva før spiring, og så fangveksten ved busking. Da kan du faktisk også søke tilskudd for mekanisk ugrasregulering, og nye 70 kr pr daa kan være berettiget. Fangveksten kan også fungere som høstbeite, men du må ta vekk dyra før det blir tråkkskader.

Konklusjon

Mange i Innlandet får også til fangvekster sådd i stående kornåker. Suksessfaktoren er såing til rett tid - i rett sort, og været har stått dem bi. Noen regnskurer ette etter såing er bra, men så må de stoppe så treskinga ikke blir for sen. Poenget mitt er at man har enda litt større sjans for å lykkes med vårsådde fangvekster.

Variasjon er uansett bra. Noen ganger fungerer det ene bedre enn det andre. Sesong variasjoner, ugrassituasjon, tidsklemma, sorten du har, og hva du skal dyrke året etter har betydning for hvilken metode og hvilke arter du skal velge. Fangvekster er helt klart positivt for miljøet, og et jordforbedrende tiltak.