Hvordan sikre god overvintring av enga etter årets sesong

09.01.2019 (Oppdatert: 09.01.2019) Gunn Randi Fossland

Som vi har vært inne på flere ganger denne vekstsesongen har dette vært et utfordrende år. Overvintringsskader, tørke og høge temperaturer. Nå ser det imidlertid ut for at vi får fylt opp vannlagra igjen, da deler av august og september har vært heller fuktig. Hva vil så påvirke overvintringa av enga dette året?

Som vi har vært inne på flere ganger denne vekstsesongen har dette vært et utfordrende år. Overvintringsskader, tørke og høge temperaturer. Nå ser det imidlertid ut for at vi får fylt opp vannlagra igjen, da deler av august og september har vært heller fuktig. Hva vil så påvirke overvintringa av enga dette året?

 

Det er mange forhold som virker inn på hvor godt enga overvintrer. Noen av disse er:

  • Høstetidspunkt
  • Stubbehøgde
  • Gjødsling, gjødslingstidspunkt
  • Kalktilstand
  • Ugrassprøyting
  • Kjøreskader, pakking
  • Dreneringstilstand
  • Grasarter/grassorter
  • Nedbør og temperatur utover høsten

Sistnevnte forhold får vi gjort lite med, men kombinasjonen våt høst og høg temperatur er veldig ugunstig på grasets herding og overvintringsevne.

 

Nok gjenvekst

Graset trenger å lagre inn sukker (karbohydrat) for å ha reserver å tære på gjennom vinteren. Innlagring av sukker i røttene virker også som frostvæske for graset. For å klare denne prosessen må plantene ha nok gjenvekst og "ro" til å forberede seg på vinteren.

Graset må herdes skal en få god overvintring. Vekstslutt og herding kommer som en reaksjon på kaldt vær, men lysforholda spiller også inn.

 

Grasart – grassort

Grasarter og -sorter som er tilpassa vårt klima vil normalt overvintre bedre enn "sørlige" arter/sorter.

Generelt kan en også si at å velge frøblandinger framfor reinbestand av en grasart, også er sikrere med tanke på god overvintring. Hvis det er flere arter og sorter i ei blanding, vil de kunne "ta over" for hverandre hvis én får det litt tøft. Ulik voksemåte vil også være noe av forklaringa på at ei blanding ofte vil være bedre enn reinbestand. De utfyller hverandre.

Frøfirma tilbyr ulike blandinger som de angir dyrkings- og bruksområde for. F.eks. vil nordlige blandinger inneholde grasarter og grassorter som avslutter veksten tidligere på høsten, og dermed vil de normalt være bedre på overvintring. De mest vintersterke blandingene vil normalt bare gi en avling og er dermed ikke egna for våre områder.

Timotei er en av de mest hardføre grasartene vi har, mens raigras er i den andre enden på skalaen. Raigras har svakere vinterherding enn mange andre grasarter. Det er imidlertid forskjell på de ulike sortene. Norske raigrassorter som f. eks. "Fia", "Figgjo" og "Trygve" har noe bedre overvintringsevne enn utenlandske sorter.

 

Dreneringstilstand

Dårlig drenert jord hvor vatnet delvis blir stående utover høsten er veldig utsatt for overvintringsskader! Is og vannskader er hovedårsak til overvintringsskader. Sørg derfor for gode avskjæringsgrøfter som hindrer vatn fra omkringliggende arealer å komme inn på dyrkajorda!

Få også vekk overflatevatn. Det skal helst ikke være forsenkninger på et skifte uten at det er avløp. Forming av overflata vil være positivt for å få overflatevatn raskest mulig av skiftet. Montering av kum/sluk er veldig aktuelt der terrenget samler vatn i forsenkninger. Hvis vatn samles ut mot kanten av et skifte grunnet mangel på fall mot kanal/grøft, bør dette gjøres noe med. Kanten må "høvles" ned slik at fallet gjenopprettes. Vær bevisst og ikke lag deg slike kanter med motfall! Se bildet på forrige side.

Grøftespyling for å få åpne opp tette rør er også viktig tiltak.

 

Kjøreskader/pakking

Pakkeskader på jorda gir dårlige forhold for planterøttene, dårlig plantevekst og dermed også planter som er mindre motstandsdyktige mot vinterpåkjenning. En del ugras derimot takler pakka jord bedre og kan da ta over mye av plassen. F.eks. tunrapp.

Kjøreskader fører til fysiske skader på plantene, både på overflata og noen ganger også på røttene. Vekta på utstyret, dekkutrustning og dekktrykk har betydning for hvor utsatt en er for kjøreskade.

Det er mye ugrasfrø i jorda som ligger og venter på en mulighet til å spire, kjøreskadd jord er nettopp en slik mulighet. Hvis kjøreskadene er slik at det blir "svart" etter deg, har du lagt et godt grunnlag for at graset går ut, og ugraset kommer inn!

Det er også lettere for vatn å samle seg i områder hvor det er kjøreskader.

 

Reparer kjøreskadene

Derfor er det veldig viktig å reparere kjøreskader snarest mulig hvis du har vært uheldig og fått kjøreskader. Tromling, ev. kjøre over med breie dekk (når jorda ikke er for våt) for å trykke ned igjen spor og ujevnheter. Det er imidlertid også viktig å få ned nytt grasfrø igjen på disse flekkene, ellers har du garantert ugras der neste vår.

Det generelle rådet gjelder derfor:

Ikke kjør når jorda er for våt!

 

Ugrassprøyting om høsten

Forsøk og erfaringer gjort av gardbrukere tyder på at sein høstsprøyting mot ugras kan svekke overvintringa av graset. Det er målt lågere innhold av reservekarbohydrater i gras som er ugrassprøyta på høsten. Det kan være forklaringa på dårligere overvintring. Det kan tyde på at lågdosemidlet "Ally" har redusert innholdet av reservekarbohydrat noe mer enn andre middel som ble prøvd.

På den annen side er det heller ikke ønskelig med ei avling som neste år består av mye høymole og vassarve …

 

Kalktilstand

God kalktilstand sørger for at planterøttene får tak i næringsstoffer som finnes i jorda. Vi vet at ved låg pH bindes fosfor sterkt i jorda, slik at planterøttene ikke får tak i det. På mineraljord trives de fleste jordbruksvekstene best ved pH rundt 6. Da har de fleste næringsstoffene sin beste plantetilgjengelighet. Svært sur jord resulterer i at planterøttene blir korte og lubne; de mistrives og får ikke tak i næring. På denne jorda er graset dårligere i stand til å takle en hard vinter. Graset konkurrerer også dårligere med enkelte ugras under slike forhold.

Kalking på høsten og vinteren er svært aktuelt når du skal overflatekalke eng.

Pass bare på at jorda tåler kjøringa!

 

Gjødsling – gjødslingstidspunkt

Som nevnt innledningsvis må graset herdes for at overvintringa skal bli god. Alt som forstyrrer herdinga vil være negativt på overvintringsevnen.

Gjødsling er en faktor som virker forstyrrende på herdinga.

Sein gjødsling med nitrogen vil stimulere graset til vekst i stedet for

innlagring av sukker og forberedelse på vinteren. Graset vil dermed få kortere tid til rådighet for å bygge opp de nødvendige vinterreservene når det gjødsles seint i vekstsesongen, herdinga blir også svakere ved sein nitrogengjødsling. Det må derfor gjøres ei vurdering på hvor det skal prioriteres gjenvekst framfor god overvintring, f.eks. eldre eng som er planlagt fornya eller 1-årig eng hvor overvintring ikke er tema.

Balansert gjødsling med fosfor og kalium tidligere i vekstsesongen vil også være positivt for god overvintring. Mellom anna vet vi at nok kalium i plantene er viktig for hvor motstandsdyktige plantene er.

 

Høstetidspunkt og stubbehøgde

Flere forsøk viser at god gjenvekst etter siste høsting er viktig for god overvintring. Plantene må få tid til å bygge opp karbohydratlagrene før vinteren.

Sein slått og låg stubbehøgde tapper plantene for karbohydrater. Plantene vil da ta til å vokse igjen for å få i gang "fotosyntesefabrikken", slik at ny "matpakke" kan bygges opp til vinteren.

Hvis vinteren kommer mens plantene har låge reserver eller har tappa reservene til ny vekst etter siste slått, vil det gå ut over hvor mye de tåler den vinteren.

Særlig uheldig er dette for timotei da vekstpunktene på skuddene blir kutta av og det må brukes mer energi på å danne nye skudd fra basis. Bladgras fortsetter bare å vokse, men de tærer også på "matpakka" for å klare det.

 

Usikkert ved sein høsting

Slått i den perioden graset skal innstille og forberede seg på vinteren går altså ut over overvintringsevnen. Tidspunktet dette skjer er både lys og temperaturavhengig og skjer ikke til samme tid hvert år. Det er derfor vanskelig å si noe om hva ei høsting etter f.eks. 15. september får å si på overvintringa. Hvis graset får lang nok tid til vinterforberedelser etter den tid, kan det gå bra. Men hvis det kommer en kuldeperiode mens planta holder på å bygge opp nye reserver, kan det gå dårlig. Særlig hvis flere uheldige forhold inntreffer samtidig, f.eks. at vatnet står på overflata når det fryser til.

Låg stubbehøgde virker på samme måten. Det tærer mer på plantenes reserver enn ei lengre stubbehøgde. Dette fordi en fjerner mer av "fotosyntesefabrikken". Anbefalt stubbehøgde er 7-8 cm, gjerne 10 cm ved 3. slått.

Det kan også være en fordel med litt planter som "stikker" opp av isen i tilfelle det skulle bli isdekt mark.

Det må prioriteres hvilke skifter en tar sjansen på å høste og beite seint.

Oppsummering

  • Ta hånd om vatnet! Gjør det du kan for å sikre best mulig drenering – avskjæringsgrøfter, kum/sluk i forsenkninger der overflatevatn samles, unngå kant ut mot kanal/grøft.
  • Ikke for sein slått/beiting på skifter der en ønsker god overvintring. La det stå igjen 10 cm ved en eventuell 3. slått.
  • Ikke for sein gjødsling med nitrogen.
  • Ikke ugrassprøyting på vassmetta jord.
  • Kjøp inn/bestill grasfrø så du tidlig neste vår er klar til å reparere eller fornye på de skifta som trenger det!
  • Tørr og gradvis kaldere oktober hvor plantene får god vinterherding! Bestillinga er herved lagt inn!😊

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.