Strandsvingel er en grasart som nå brukes en del i Finland, Sverige, Danmark og er under utprøving i Norge. Den inngår i frøblandingene Spire Surfôr/beite Vestland, Spire Surfôr pluss 90 (begge fra Felleskjøpet) og i Strand nr. 22 fra Strand Unikorn. Finnes også som renfrø hos begge forhandlerne.
Strandsvingel er et bladgras, det vil si at vekstpunktet sitter lavt og at ny vekst etter slått kommer på de skuddene som ble kuttet. Motsetningen er det vi kaller strågras, der vil det etter slått vokse ut nye skudd fra grunnen. Bladgrasene kommer svært raskt med gjenvekst etter slått og de tåler flere slåtter enn strågrasartene. Strandsvingel har sen etablering når den sås sammen med andre arter og gjør dermed lite av seg i første engår. Den tar mer plass etter hvert som bl.a timotei går ut.
Tøffing
Strandsvingel skal være en grasart som tåler mye av det meste: salt, lav pH, skygge, kulde, varme, tørke og periodevis oversvømmelse. Den har et stort rotsystem som kan gå dypt ned for å hente vann og næring. I Dannmark og Sverige har den vist seg å være holdbar i enga og gi større avling enn raigras. I norsk verdiprøving har strandsvingel av sortene Retu, Kora og Swaj vist seg å ha god overvintring. Kvaliteten betegnes som god, omtrent på høyde med engsvingel og raisvingel.
God nok?
Dette høres jo ut som et supergras. Men så er det altså noen ulemper. Dette er først og fremst lav fordøyelighet. Strandsvingel utvikler seg raskt og faller fort i kvalitet når den skyter. Den må høstes tidlig og vil derfor egne seg til tre slåtter i lavlandet. Gjenveksten ser ut til å holde seg bedre i kvalitet med utsatt slått. Strandsvingel er best egnet til slått siden bladene er grovere og litt stive, men det tåler godt å bli beitet
NIBIO har undersøkt raigras og svingelarter under fjellbygdsforhold for driftsopplegg med sau. Strandsvingel Kora ble sådd sammen med Grindstad timotei. Konklusjonen var at strandsvingel sådd sammen med timotei ga god avling, god fôrkvalitet og dessuten god tilvekst for sau og lam på beite. Det må kommenteres at timotei var dominerende art på alle rutene med svingel. Strandsvingel tålte godt tre høstinger og hadde god fordeling av avlingen gjennom sesongen, dvs. god tilvekst både vår og høst. I et svensk beiteforsøk ga frøblanding med strandsvingel lavere tilvekst på lam enn andre frøblandinger som det ble sammenlignet med.
I Sverige er det gjennomført foringsforsøk der strandsvingel Swaj er sammenlignet med timotei Switch som ensilert grovfôr til melkekyr. Det var ikke sikre forskjeller i fôropptak og melkeytelse mellom de to grasartene som begge var høstet på et svært tidlig utviklingsstadium i førsteslåtten. Likevel ga timotei mer energikorrigert melk (EKM) pr kg tørrstoff fôr enn strandsvingel. I tillegg la "timotei-kyrne" på seg mens "strandsvingel-kyrne" tapte vekt i løpet av den seks uker lange forsøksperioden. I forsøk med 2.slåttsfôr spiste kyrne mer og melket mer når de fikk timotei enn når de fikk strandsvingel, men denne forskjellen var ikke tydelig ved et seinere slåttetidspunkt. Protein og fiber i strandsvingelfôret ble saktere nedbrutt i vomma enn timoteifôret og strandsvingel hadde lavere fordøyelighet enn timotei.
Felt i hele landet
Det ble i 2017 anlagt en serie forsøksfelt, der hovedhensikten er å undersøke om strandsvingel bør erstatte engsvingel i frøblandinger. Strandsvingelsortene Swaj og Kora er sådd både alene og i blanding med timotei på disse feltene. I tillegg er det med en ny sort engsvingel, Vestar, ny sort timotei, Liljeros og dessuten Leif bladfaks og Grindstad timotei i reinbestand. Feltene skal høstes i fire år, 2018-2021. Siden strandsvingel etablerer seg sakte, og skal være holdbar, vil resultatene i det fjerde engåret bli svært interessant. I 2018 var det høy avling i feltene, både av strandsvingel, de andre grasartene og blandingene. Samlet for alle feltene var det ikke sikker forskjell i avling mellom artene. I blandingsrutene var det timotei som dominerte, men vi forventer at dette vil endre seg utover i forsøksperioden.
Nye sorter
Strandsvingel har vært mye brukt i Sør-Europa der det er viktig å ha gras som tåler varme og tørke. For bruk i nord blir det valgt ut sorter som også tåler frost. Tradisjonell strandsvingel har grove, litt stive blader. I foredlingen ønsker man å komme fram til sorter som har myke blader, god smak og er sterke mot soppsykdommer, samtidig som de gir høy avling.
Litteratur:
Todnem T. og T. Lunnan, 2017. Raigras og svingelarter under fjellbygdforhold. NIBIO rapport vol 3 nr 19, 2017.
Nesheim, L. og A. Langerud 2012. Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2011. Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 6, 2012.
Nesheim, L. og A. Langerud 2011. Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010. Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 13, 2011.
Plantesortsnemda, Mattilsynet. Norsk offisiell sortsliste 30.01.2018.
Murphy, M., Nyemad, C. & Nadeau, E. 2017. Utvärdering av rörsvingel jamfört med timotej i utfodringsförsök. Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen för växtproduktionsecologi. Rapport 22, s 11-14. https://pub.epsilon.slu.se/14045/
Nadeau, E., M. Murphy & C. Nyemad 2018. Timotej eller rörsvingel till mjölkkor. Svenska Vallbrev Nr. 4, Juni 2018, utgiven av Svenska Vallföreningen. http://www.svenskavall.se/
