Selen beskytter cellene

Selenmangel hos husdyr er et kjent problem i Norge, både hos drøvtyggere og enmagede dyr. Spesielt utsatt er besetninger eller dyregrupper som ikke får mineralberiket kraftfôr. En norsk undersøkelse gjort i 2006 av spor-elementinnhold i lever fra dyr som har gått på beite viste at 3% av sauene, 16% av lammene og 48% av ammekyrne hadde lavere nivå av selen enn det som er regnet som nødvendig for god helse og produksjon.

Behov og innhold i fôret

Hvor mye selen det bør være i fôret er avhengig av mange forhold, blant annet av dyrets produksjon og fôrets innhold av andre stoffer som kan redusere eller øke opptaket av eller behovet for selen. Rikelig tilførsel av E-vitamin reduserer behovet for selen og tilførsel av flerumettede fettsyrer øker behovet for selen. Rask forbrenning av fettsyrer gir også større behov for selen. På grunn av dette er behovet for selen ikke godt definert. Norsk anbefaling for fôr til husdyr er 0,25-0,50 mg selen pr kg tørrstoff (Aasen 1986) eller 0,1 mg/kg (Volden 1994). I USA anbefales 0,3 mg selen pr kg tørrstoff til melkekyr (NRC 2001). Men det finnes også undersøkelser som viser at innhold på 0,03-0,05 mg selen pr kg tørrstoff er tilstrekkelig tilførsel for drøvtyggere (Whitehead 2000). Fôr dyrket i Norge inneholder lite selen, mye mindre enn de norske anbefalingene, og ofte også mindre enn de laveste risikogrensene som er funnet for drøvtyggere.

Kort vei til forgiftning

Når maten inneholder mer enn 2 mg selen pr kg tørrstoff kan det være fare for forgiftning. Dette er kjent hos hus-dyr i områder med alkalisk og selenholdig jord. Ved langvarig forgiftning er symptomene dårlig appetitt, tap av hår og fjær, misdanning av hover, klauver og tenner, samt infertilitet. Dyrene kan også bli blinde og ha dårlig muskelkoordinasjon. Akutt forgiftning med større mengder selen gir unormale bevegelser og kroppsholdning, vanskeligheter med å puste og en rask død. Selenforgiftning hos husdyr er kjent fra enkelte områder i England, Irland og USA, men ikke i Norge.

Livsviktig for mennesker og dyr

Selen finnes i alle kroppens celler, men mest i lever, nyrer og kvite blodlegemer. I dyrevev er det funnet 30 forskjellige proteiner der selen inngår i aminosyren cystein i stedet for svovel. Selen kan lagres i kroppens proteiner og mobiliseres når kroppen blir utsatt for stress og trenger mye selen.

Mangelsymptomer

For lite selen kan gi muskeldegenerasjon. Både skjelettmuskulatur og muskler i hjerte og lunger kan bli ødelagt. Dyret får vanskeligheter med å gå eller kan dø av hjertesvikt eller respirasjonssvikt. Dyret kan kollapse med høy puls og rask pust. Avkom kan være dødfødt eller svakt. Ganske typisk kan det også være noen uker gamle lam/kalver som får stive muskler og stiv gange, uten rask behandling vil disse dø. Ved obduksjon kan man se at muskel-vevet har svært lys farge, gjerne skjoldete og med gulhvite striper. Ernæringsbetinget muskeldegenerasjon er mest vanlig hos unge dyr etter mødre som gjennom lang tid i drektighets-perioden har fått for liten tilførsel av selen og/eller E-vitamin. For lite selen kan også gi redusert produksjon av kjøtt, melk eller ull, lavt fettinnhold i mjølk eller svekket immunforsvar. Selenmangel øker forekomsten av mastitt, reduserer fruktbar-heten og kan gi tilbakeholdt etterbyrd. Nok selen er viktig for leverens avgiftningskapasitet. Selen er nødvendig for omdanning av hormonene i skjoldbruskkjertelen. Tilgangen til selen vil påvirke mengden av selen i mjølk og egg, noe som har betydning for helsa til dyreunger og mennesker.

Selen og vitamin E

Selen og vitamin E nevnes ofte sammen. Det er fordi de inngår i bio-kjemiske prosesser i kroppen der de har en liknende funksjon og delvis kan erstatte hverandre, delvis virker sammen. Behovet for selen er derfor mindre når det er god tilgang på vitamin E, men selen kan ikke fullt ut erstattes av vitamin E. Vitamin E overføres ikke til foster, selenstatus til nyfødte dyr vil derfor være viktig for helsetilstanden i tillegg til E-vitaminer fra råmelk. Mangelsymptomer vil stort sett være de samme for selen og E-vitamin. Den mest kjente funksjonen til selen er å beskytte kroppens celler mot skader fra peroksider. Peroksider dannes ved oksidering av bl.a. fettsyrer. Peroksider gjør nytte for seg når kvite blodlegemer skal drepe bakterier, men det er viktig at kroppen har god kontroll på dette for peroksidene kan også skade cellemembranene og gi dødt muskelvev. I denne reguleringen har E-vitamin og selen viktige roller. Vitamin E er en anti-oksidant som altså motvirker oksidasjon og bremser dannelsen av peroksider. Selen trengs for å danne glutation peroksidase som er et enzym som omdanner de giftige peroxidene til vann.

Mange former i jord
Norsk jordsmonn er selenfattig. Innholdet varierer, men i de fleste jordarter finnes selen i svært lave konsentrasjoner, ofte mindre enn 0,2 mg/kg. Selen kan finnes i forskjellige ioneformer eller kan danne organiske kompleks, formen avhenger av bl.a. pH og mikrobiell aktivitet i jorda. Hvis jorda er sur eller nøytral, slik det er vanlig i Norge, vil selen finnes mest i form av selenitt som kan binde seg sterkt i jorda på liknende måte som fosfor gjør det. Da er selen lite tilgjengelig for plantene. I jord som er alkalisk og veldrenert vil selen finnes mest i form av selenat, som i svært liten grad blir bundet i jorda. Her kan det oppstå selenforgiftning hos planter og dyr hvis jorda har et høyt innhold av selen. Det organiske materialet i jorda vil også inneholde selen, både som en bestand-del og som ioner bundet til overflata. En stor del av seleninnholdet kan være knyttet til det organiske materialet.

Finnes i planteproteiner
Plantene kan ta opp selen både som selenat og selenitt. Opptaket går lettest som selenat, altså den formen det fins lite av i norsk jord. I plantene finnes selen særlig i proteinene, der det går inn på plassen til svovel (S) i svovelholdige aminosyrer. Vekstpunkt og frø har oftest større konsentrasjon av selen enn andre plantedeler. For mye selen vil hos planter gi veksthemming og klorose. Giftigheten har sannsynligvis sammen-heng med at selen ikke kan erstatte svovel i alle funksjoner. Noen plante-arter kan på selenrike jordarter akkumulere svært høye konsentrasjoner av selen uten at det oppstår noen giftvirkning hos plantene. Svovel og selen konkurrerer om opptak i planter, derfor vil bruk av svovelholdig gjødsel gi mindre seleninnhold i fôret. Selv om det har vært registrert en viss positiv effekt av selen på plantevekst regnes selen ikke som et nødvendig næringsstoff for planter.

Unngå selenmangel hos dine dyr

Den enkleste måten å sikre at husdyra får nok selen er å sørge for at de alltid har tilgang til saltslikkestein med selen. Det kan være nødvendig å gi mineral-blanding med selen i tillegg, særlig til drektige dyr som får lite kraftfôr. Det finnes handelsgjødsel på markedet som er beriket med selen, dette er en mulig-het som særlig anbefales når husdyra skal beite på innmark. Vomkapsel som sakte gir fra seg mineraler er en mulighet både for storfe og sau.