Helgrøde av korn består av både korn og strådelen av kornplanten. Helgrøden høstes i perioden fra begynnende stivelseinnmating i korna fram til planten begynner å bli gul. Venter en for lenge med høstingen, til kornet er gulmodent, øker risikoen for korntap som gir redusert energiverdi i fôret. Hvis kornplanten høstes før stivelseinnmatning begynner, defineres avlingen som grønnfôr.

Helgrødens næringsverdi påvirkes av mange faktorer: Kornsort, gjødsling, plantens utviklingstrinn, høsteteknikk og konservering- smetode. Fôrkvaliteten på helgrøden kan variere mye fra år til år, selv ved samme utviklingstrinn. Aksandelen på kornplanten vil variere, og høyt stivelseinnhold (godt kornår) vil øke energiverdien i sent høstet helgrøde. En bør derfor ta analyse av fôret for å kunne fôre kyrne optimalt. Fôrverdien til helgrøden ligger først og fremst i fiber- og stivelsesfraksjonen. Fiber i fôret er nødvendig for opprettholdelse av normal vomfunksjon.

Fôringsforsøk med hvete helgrødesurfôr

Forsøksfôret ble høstet ved to ulike høstetider, tid- lig og sen deigmodning. For å dekke kyrnes energi og proteinbehov fikk de kraftfôr og proteintilskudd under forsøket. Forsøksfôret ble konservert i rundballer uten bruk av ensileringsmidler, og avlingen ble ikke fortørket. Helgrøden ble grovhakket i fullfôrblander til partikkellengde 2-3 cm. Deretter ble halvparten av helgrøden valset.

Endringer i kjemisk sammensetning

Som vist i figur 1 økte helgrødesurfôrets innhold av tørrstoff, stivelse og iNDF med utsatt høsting fra tidlig til sen deigmodning, mens NDF-innholdet i fôret ble redusert.

Fordøyeligheten av NDF i forsøksfôret ble redusert fra 47 % ved tidlig deigmodning til 40% ved sen deigmodning. Det var liten forskjell i fordøyeligheten ved utsatt høsting for de andre fôrfraksjonene (figur 2).

Mengden hele, ufordøyde korn som ble funnet i møkka var svært liten, og stivelsen i helgrøden fra begge høstetidene var nesten 100 % fordøyelig.

Hvilken høstetid som er best avhenger klima, hvilken fôrkvalitet en ønsker og hvordan dyrkingsarealet skal brukes. Når kornet er sådd som dekkvekst i gjenlegg, bør man ikke vente for lenge med å høste da det kan gå ut over kvaliteten på gjenlegget.

Skjermbilde 2021 07 06 kl 09 49 59
Figur 1: Helgrødens innhold i tørrstoff, NDF, iNDF og stivelse ved tidlig og sen deigmodning.
Skjermbilde 2021 07 06 kl 09 49 59
Figur 2: Forskjell i fordøyelighet mellom helgrødesurfôr høstet ved tidlig og sen deigmodning.

Bør helgrøden valses?

Resultatene fra forsøket viste at valsingen ikke påvirket fordøyeligheten av noen av fôrfraksjonene i helgrøden. Dette betyr at det ikke er nødvendig å valse helgrødesurfôr høstet ved verken tidlig eller sen deigmodning når tørrstoffprosenten på surfôret er under 42 %. Dette stemmer overens med anbefalinger fra Storbritannia og Tyskland.