Hundekjeks er ikke en ettertraktet fôr- eller beiteplante. Hva skal til for å stoppe den?

Hundekjeks formerer seg både med frø og vegetativt. I denne kombinasjonen av generativ og vegetativ formering ligger sannsynligvis noe av hemmeligheten til hundekjeksens økende utbredelse de siste årene. Det produseres fra 800 til 10000 frø per plante. Embryo i frøene er oftest lite utviklet ved frøspredning. Frøene trenger derfor en periode med ettermodning og i tillegg en kuldeperiode før de kan spire. Frøene har kort levetid og at det derfor ikke dannes frøbank i jorda av betydning.

Planten tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende på 'andre måter', og formerer seg ved nydanning av røtter i en krans rundt mor-roten. Dette er kanskje den viktigste spredningsmåten. Den kransen av nye røtter kommer andre året og mor-planten blomstrer først 3. året, enten den stammer fra frø eller fra knopper i rothalsen. Etter frømodning dør både stengel, rothals og pålerot. Sideskuddene blir derved fri, og lager selvstendige planter. Hundekjeks sprer seg derfor utover i sirkelformete kolonier. Hundekjeks liker rå, mold- og næringsrik jord og er veldig glad i god nitrogentilgang.

Hva gjør man så for å bli kvitt den?

Dersom det er snakk om små områder med hundekjeks er luking og fjerning av de øverste ca. 5 cm av røttene et mulig tiltak. Det er veldig viktig å få med den øverste delen av rota. For der sitter det masse hvilende knopper som skyter/spirer dersom du ikke får med nok, og da har du bare fått enda flere uønska planter. På større områder kan planten pløyes ned, men også da er det viktig med god pløgsle og at man ikke får dratt opp igjen øverste del av rota. Noen år med åpenåker er også et alternativ.

Hyppig slått (4-5 ganger i året) har blitt prøvd, men planta reagerer da gjerne bare med å sette enda flere sideskudd. Tidlig slått har også denne effekt og er ikke anbefalt for å bli kvitt hundekjeksen. Sein slått mellom blomstring og frøsetting har vært hevda å være mer hensiktsmessig.

Hundekjeks er resistent mot MCPA. Mekoprop og tifensulfuron-metyl (Harmony 50 SX) har gitt brukbare resultater. Sistnevnte Harmony 50 SX er dessuten skånsom mot kløver - bruk 3,5 gram + klebemiddel pr dekar. Mekoprop virker best om våren (men da er bekjemping mindre aktuelt), og tifensulfuron-metyl (Harmony 50 SX) best om høsten, men også brukbart etter første slåtten. Det bør fortrinnsvis sprøytes om høsten, for å påvirke avlingen minst mulig. Bekjemp den om mulig på stadiet mellom blomstring og frøsetting – det virker som om den har minst motstandskraft på det stadiet.