Så grønnfôr til høstbeite etter slåtten?

De ettårige grønnfôrvekstene kan by på mye, godt og rimelig grovfôr på høsten og gir bedre tilvekst enn bare hågras. Norskandelen i fôringa vil med disse på fôrseddelen øke, -noe som er sterkt i fokus nå. Tida for å så slikt grønnfôr til høstbeite kan være nå etter slåtten.

Grønnfôr er egentlig alt plantemateriale som høstes før det er fullt modent, deriblant også engvekstene våre. Men de vi regner som grønnfôrvekster er de som ikke overvintrer, som vårbygg, havre, raigras, erter, vikker samt korsblomstra vekster som fôrreddik, fôrraps, grønnfôrnepe og fôrmargkål.

Noen av disse kan være aktuelt å så til høstbeite/supplementsfôr nå etter slåtten. Grønnfôr utnytter husdyrgjødsel godt, men ikke overdriv- 3 tonn saumøkk pr dekar er gjerne mer enn nok. Grønnfôret gir førsteklasses fôr som er rimelig og norskprodusert! De ettårige vekstene fortsetter å vokse og gir godt beite på høsten når lysintensitet og temperatur gjør at det flerårige graset stagnerer i tilvekst. De kan derfor være et svært godt supplement til enga (dyra må kunne beite eng samtidig med grønnfôret) når dyra enten kommer hjem fra sommerbeite i utmarka eller som ekstra supplement for dyr som har gått heime. Ved at dyra også går på grønnfôr kan noe av enga spares slik at den får bedre overvintringsmuligheter og slik gir god avling neste vår, -spesielt ung timoteieng bør spares.

Hvilke valg har vi nå som er mest egna som høstbeite til sau?

Relativ kort veksttid heretter begrenser hvem av grønfôrvekstene som er mest aktuelle. Fra 1.juli til første halvdel av september er det nå ca 70 vekstdøgn. For dere enda lenger opp i fjellbygdene kan veksttida være noe kortere. Så vi må se etter vekster med 60-80 vekstdøgn.

Vi har gode resultater med høstfeiting av lam med både raps og raigras. De kan gi rimelig fôr til å feite opp ikke slaktemodne «fjell»-lam og kan erstatte masse innkjøpt kraftfôr.