Fordamping fra et jordbruksarealareal er summen av fordamping fra jorda (evaporasjon) og fra plantene (transpirasjon). Summen av dette kalles evapotranspirasjon og er den vannmengden som tapes fra et areal.
Fordampinga fra jord er i hovedsak betinget av solinnstrålingen og hvor tett plantebestanden er, altså hvor mye sol som treffer bakken.
Fordamping fra plantene er i tillegg til solinnstråling også betinget av hvilken vekst som dyrkes, mengde bladmasse og vind. For mange vekster vil vannbehovet variere gjennom sesongen, men for gras må tilgangen til vann være god hele vekstsesongen.
Fra jordoverflata fordamper det bare litt vann før det øverste sjiktet i jorda er så tørt at ytterligere vanntransport til jordoverflata reduseres. Dette varierer med jordtype, men etter den første raske opptørkingen av jordoverflaten vil fordampingen fra jorda gå raskt ned. Sola får altså vanskelig for å suge opp mer vann fra jorda. Men når sola skinner ned på grasplantene vil graset hente opp vann fra dypere jordlag som så fordamper fra bladene.
Nå er det mange steder svært tørt og vi tenker med skrekk på den gul-brune stubben som står igjen etter slått og ikke viser tegn til gjenvekst. Da får vi inntrykk av at sola får det siste av vann som var i jorda til å forsvinne og at det hadde vært bedre å la enga stå litt til for å forhindre dette. En tørkestresset eng vil omtrent ikke vokse, men den fortsetter å hente opp mer vann fra dypere jordlag for å holde cellene saftspente og for å kjøle seg ned. Slår vi derimot enga vil jorda hovedsakelig tappes for vann i det øverste jordsjiktet og vi vil trenge mindre regn når den tid kommer for å gjenopprette vannbalansen.
For å stimulere til ettervekst er det viktig at stubbehøyden ikke kommer under 8-10 cm på enga og at beitene helst ikke kommer under 4 cm graslengde.
Vi vil nok trenge 40-50 mm regn for å sikre gjenveksten, og det bør komme 30 mm (og med utsikter for mer regn) før en kan så sommergjenlegg.
I et gjenlegg vil de små gras og kløverplantene ikke kunne hente vann fra dype jordlag fordi røttene foreløpig befinner seg nær jordoverflata. Her spiller solas innstråling på jordoverflata stor rolle. Vannbehovet er heldigvis så lavt at de små grasplantene oftest klarer seg, men i spiringsfasen er tørke svært kritisk. Nå er det imidlertid så tørt at også mer etablerte gjenlegg sliter på tørkesvak jord og de små grasplantene er noen steder i ferd med å visne bort.
