Valg av spredeutstyr, kortest mulig transport, moderat vanninnblanding, husdyrgjødselmengde som dekker fosfor- og kaliumbehov, spredning tidlig på året og rask nedmolding etter spredning i åker, sikrer god virkning og økonomi.

Næringsstoff og husdyrgjødselverdi

Fosfor og kalium er de dyreste næringsstoffene å kjøpe inn i mineralgjødsel. Innkjøp av svovel og nitrogen er forholdsvis billig. Størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnås ved spredning av husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller kulturens fosfor- og kaliumbehov. Mer husdyrgjødsel enn dette vil gi liten merverdi sammenlignet med om gjødsla i stedet kunne rukket over flere daa på andre jorder. Representativ husdyrgjødselanalyse, jordprøver og en god gjødslingsplan er et veldig viktig grunnlag. Tre tonn storfègjødsel med ca 7% tørrstoff pr daa på eng om våren og to tonn pr daa etter 1. og 2. slåtten eller to tonn fast storfê- eller sauegjødsel på eng om våren, vil i de fleste tilfeller gi nok fosfor og kalium. Da trenger du å supplere bare med nitrogen og svovel. For konvensjonelle bruk er det billigst å kombinere med Kalkammonsalpeter med svovel (NS 27- 4). Økologiske bruk kan bruke Marihøne Pluss 8-4-5 eller Grønn 8K i tillegg til husdyrgjødsel. Til grasgjenlegg om våren vil det være optimalt med ca 4,5 tonn blaut husdyrgjødsel per dekar. Grisegjødsel inneholder mindre kalium og her må en supplere med 25-2-6 eller 22-0-12. Størst potensial til sparte mineralgjødselkostnader er når husdyrgjødsla brukes om våren på eng og i åker med rimelig store fosforbehov. Da kan hvert tonn husdyrgjødsel gi 60-90 kr i sparte mineralgjødselutgifter. Ved husdyrgjødselspredning utover året synker besparingsverdien til 40-55 kr/tonn ved bruk etter 1.s lått, 25-30 kr/tonn etter 2. slått og nærmere null på høsten. Det er derfor svært god økonomi å ha god lager- og spredekapasitet så mest mulig av gjødsla kan bli spredd tidlig i vekstsesongen.

Tidlig spredning på eng

Husdyrgjødsel på eng bør spres så snart det er greie kjøreforhold og begynnende grønking av graset på våren og snarest etter mulig slått senere i sesongen. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Det er alltid best N- utnyttelse med litt regn og kjølig luft, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater også i varmere tørt oppholdsvær. Det lille ekstra nitrogenet du må supplere med koster mindre enn vekstreduksjon ved seinere spredetidspunkt og koster også mindre enn gjødselverdireduksjonen du får ved eventuelt å måtte spre ut gjødsla senere på året. Lokale forsøk har vist god avling og god gras- og gjæringskvalitet ved tidlig spredning, men avlingsnedgang på ca 40-50 FEm/daa og større fare for feilgjæring i fôret om en utsetter husdyrgjødselspredninga til graset er ca 15 cm høgt. Ved spredning på langt gras er det best og mest aktuelt med nedlegger, siden sen spredning både med stripespreder og fanespreder gav større fare for smørsyregjøring og smørsyresporer. Etter slåtten er det også viktig med tidlig spredning – best er spredning på mest mulig nyslått stubb.

Rask nedmolding i åker

Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen to timer etter spredning være skikkelig god økonomi. Rask nedmolding innen to timer vil gi ca 1 kg bedre N-virkning/tonn og 3 % mindre total klimabelastning i grovfôrproduksjonen på gården sammenlignet med nedmolding etter 24 timer. Ved 4,5 tonn pr dekar i gjenlegg vil rask nedmolding gi ca 50 kr per dekar i sparte mineralgjødselkostnader og 90 kr pr dekar i RMP-tilskudd. Forsøk har vist at nedpløying versus nedharving gir identisk årsavling i vekster med lang vekstsesong, men ved nedpløying kommer gjødselvirkninga senere på året. Ved nedpløying av husdyrgjødsla bør derfor mye/større andel av mineralgjødsla gis tidlig på året ved såing.

Miljøvennlig spredeutstyr

Bruk av stripespreder og nedlegger gir 30-60 % bedre N-utnyttelse og 5-10 % reduksjon i total klimabelastning i grovfôrproduksjonen på gården sammenlignet med fanespreder. Bruk av slikt miljøvennlig spredeutstyr gir også ekstra miljøtilskudd på ca 100 kr/daa/år. Med slikt nytt utstyr øker maskin- og handteringskostnadene med 25-40 %, men miljøtilskudd og spart mineralgjødsel reduserer kostnadene. Stripespreder eller nedlegger bør også brukes tidlig, men kan også brukes ved litt lenger gras og har derved større «optimalt tidsvindu» for spredning. Slikt utstyr er absolutt aktuelt der flere samarbeider om utstyr eller det er store gjødselmengder som skal ut. Med fanespreder har vi mindre utstyrs- og handteringskostnad, større utgifter til mere innkjøpt NS-gjødsel på grunn av dårligere N-effekt og mindre «tidsvindu» for optimal spredning. På konvensjonelle gårder vil det med dagens maskinpriser, miljøtilskudd og gjødselpriser være totaløkonomisk lønnsomt å investere i stripespreder eller nedlegger når utstyret alene eller sammen med andre kan brukes til mer enn ca 1 500 m3 husdyrgjødsel per år. Dette tilsvarer at det er lønnsomt med stripespreder eller nedfeller om du sprer blautgjødsel på 300 daa eller mer ved spredning av 3 t/daa om våren og 2 t/daa etter 1. slått. På en økologisk gård vil nedlegger gi best N-effekt, store meravlinger og anses lønnsomt dersom utstyret kan brukes til minst 1000 m3 blautgjødsel/år. Grense for lønnsomhet her er omtrent 200 daa ved bruk av 3 t/daa blautgjødsel på vår og 2 t/daa etter 1. slått. Vurderer du å kjøpe annen vogn - sørg for å kjøpe med skikkelig hjulutsyr som tåler fulle lass med maks 12-13 psi eller 0,9 bar i dekkene for å hindre skadelig jordpakking.

Klimaeffekt ved gjødselspredning

Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mere flytende gjødsel og noe bedre N-virkning, men også mye større gjødselvolum som skal ut. Endring fra 7 til 5 % tørrstoff vil gi 40 % større gjødselmengde og tilsvarende fortynning av fosfor og kalium. For å få tilfredsstille fosfor- og kaliumbehovet, må dermed utspredde mengder pr daa øke tilsvarende. Ved utkjøring med tankvogner på en konvensjonell gård vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn økninga i gjødselverdi. Kostnadsøkningen blir større jo lenger kjøring du har. Ved ekstra vannfortynning og utkjøring med vogn er netto klimaeffekt minimal - ekstra klimaforbedring av vanninnblandinga går nesten opp i opp med økt klimabelastning av ekstra dieselforbruk.

Med vogner på en konvensjonell gård bør en normalt blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. På en økologisk gård koster alternativ innkjøpt nitrogen mye mere og nitrogeninnholdet og nitrogenvirkningen kan variere mye. Ren gjødsel kan ha bra nitrogenvirkning mens i gjødsel med mye strø, halm eller flis er det mindre nitrogeneeffekt. Vi anbefaler å ta gjødselprøve for bedre å kunne planlegge fornuftig bruk av slik gjødsel. Gi gjødsel så fosfor- og kaliumbehovet blir dekket. Med saue- og storfêgjødsel er det nok med 2,5-4 tonn per dekar i gjenlegg og 1,5-2 tonn pr dekar på eng på våren. Bruker du høne- og kyllinggjødsel kan du halvere ovenfornevnte mengder. Det er nå gode spredevogner for fastgjødsel som kan spre jevnt på eng. Pass på å supplere med noe mere mengde NS 27-4 enn vi bruker ved blautgjødsel.

Transport koster

Selve husdyrgjødseltransporten med traktor og vogn koster 6-20 kroner/tonn husdyrgjødsel/km, minst for store vogner som brukes mye og mest for små vogner som brukes lite. På en konvensjonelt drevet gård er det vanligvis lønnsomt å kjøre blautgjødsel med ca 6 % tørrstoff opptil 1 km en veg (regnet en veg fra lager til jorde) pr m3 tankvolum på vogna om våren og ca 0,5-0,6 km (en veg) fra lager til jorde pr m3 tankvolum på vogna senere på å året. Det betyr at med en 8 m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8 km en veg om våren og opptil 4-5 km en veg senere på året. Er gjødsla vannfortynnet kan en ikke kjøre så langt. Har du mellomlager med rasjonell billig mellomtransport på vinteren og/eller økologisk drevet gård kan en kjøre lenger med lønnsomhet. Vogntog kan for eksempel transportere gjødsel for ca 3 kr pr m3 pr km og er lønnsomt ved mer enn 9 km hvis du har rasjonelt opplegg for rask fylling og tømming av vogntogene.

Ligger jordene langt unna, må du passe på følgende for å få best totaløkonomi i husdyrgjødselhandteringa:

  • Vurder satelittlager, vurdere annen mer effektiv mellomtransport eller bare bruke innkjøpt mineralgjødsel.
  • Ha gjødsellager hjemme med tak/duk på kum/kjeller så du sikrer at du kjører konsentrert gjødsel med lite vanninnblanding fra gård til jorde eller mellomlager.
  • Helst ha mellomlager nær jordene langt unna/leie inn vogntog slik at du ikke kjører bort mye tid verdifull vårtid til transport. Derved vil du få ut mest mulig gjødsel på de få dager som har optimale spredeforhold.
  • På jorder langt vekke bør du prioritere å bruke husdyrgjødsel bare på våren på jorder som har fosfor- og kaliumbehov for å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel.


Flere fagartikler