Hva er lønnsomt på engareal du bare leier år for år?

«Dilemma»

Mange som overtar leiejord uten kontrakt velger å bare gjødsle enga, men kutter kalking, ugrassprøyting, fornying, grøfting og annet stell. Kostnad og økonomisk risiko anses for stor dersom det gjøres tiltak som gir deler av gevinst først årene etter investeringen i frykt for at en da mister jorda. Så da går alt sin vante gang år etter år - jordleie betales, en får arealtilskudd og får liten til moderat avling med middels til dårlig kvalitet. Vi har gjort beregninger på hva som er lønnsomt å gjøre uten at økonomisk risiko blir for stor.

Effekt av tiltak

Leiejord du har år for år kan være veldig forskjellig, alt fra enten god eng på godt kalket jord til gammel ugrasfull eng på sur dårlig jord. Over tid vil tapet med manglende tiltak i ei god eng være identisk som gevinsten av å forbedre ei dårlig eng. Eksempelvis vil vi i beregningene oppnå årsavling på 3 rundballer pr dekar ved optimal kalktilstand pH 6,0 – 6,2 og 2 rundballer per dekar ved pH 5,2 - 5,3 når alle andre faktorer er konstant. Erfaringer og resultat av forsøk er grunnlaget for forventet avlingseffekt av ulike tiltak.

Om beregningene

Beregningene er gjort i programmet «Grovfôrøkonomi» for gård i tilskuddssone 5A og middels avlinger. Vi har ikke beregnet for tilskuddssone 1 som har lavere arealtilskudd, ofte høyere avlinger og flere slåtter. Da kan utslagene være annerledes enn beskrevet her. Utgangspunktet er en veldrevet gård i tilskuddssone 5A med 150 dekar jord, derav 120 dekar eng og 30 dekar gjenlegg pr år. Gården har 3 km kjøreavstand til jordene, 2 slåtter per år, årsavling 600 Fem pr dekar i rundballer som tilsvarer 3 baller per dekar med 200 Fem i hver balle. Totalavling grovfôr er 90 000 Fem. Traktor i eneeie, alle maskiner er i 50/50 % sameie med nabo. Alle traktor- og maskinkostnader er med, også diesel til 16 kr per liter. Persontimer er med til 250 kr per time. Gården har 500 tonn husdyrgjødsel fanespredd pluss NS 27-4 og 22-2-12 til 10 kr/kg. Kostnaden til eget grovfôr ferdig fraktet hjem til gården er 3,54 kr per Fem. Grovfôrbehovet på gården er imidlertid 120 000 Fem. Det betyr at bonden nå har kjøpt 30 000 Fem til 4 kr/Fem ferdig fraktet hjem til gården.

I gårdseksemplet har altså denne bonden fått tilbud om å leie 50 dekar jord 6 km vekke bare år for år uten kontrakt til 200 kr per dekar. Leietaker beholder arealtilskuddet. Potensialet på den nye leiejorda ved optimal drift er 600 Fem per dekar som på egen jord. Da må det kalkes, ugrassprøytes, snus og gjødsles optimalt. Vårgjødsling 72 kg 18-3-15 og gjødsling etter slåtten 37 kg 22-2-12 per dekar. Dette opplegget vil gi 30 000 Fem ekstra grovfôr så han ikke trenger å kjøpe. Alternativt kan en på den nye leiejorda tilpasse seg masse ulike kombinasjoner med og uten kalking, ugrassprøyting og grøfting, ulik mineralgjødsling og med/ uten årlig isåing av enga, full snuing, med mer. Egen maskinpark brukes til drift også av det nye arealet. Da vil maskinene bli bedre utnyttet enn før og faste kostnader blir fordelt på flere produserte enheter. Dette betyr at kostnadene for ekstra produsert nytt grovfôr normalt vil være billigere enn det som var gjennomsnittet før arealutvidelsen. Valg av ulike dyrkingstiltak på det nye arealet vil påvirke avlingsnivå og kostnader. Den grovfôravlinga som etter sesongen mangler med driftsopplegget en velger, må kjøpes inn til 4 kr per Fem. Den mest lønnsomme totaltilpasninga er den som gir det billigste ekstrafôret for de 30 000 Fem bonden trenger. Det er også beregnet risiko med tiltaket. Det vil si hvor stor er investert verdi som en kan risikere å tape om jordeier tar jorda tilbake etter endt sesong. Total risiko ved fornying av enga er årets fornyingskostnad pluss andel som er igjen av «restverdi» av tidligere fornyet areal og fordelt ut på totalt ekstraareal bonden leier. For «full fornying» av enga er det beregnet at 20 % av arealet snus hvert år slik det gjøres på egen jord.

Resultat av beregningene

30 000 Fem ekstra grovfôr må skaffes. Alternativ A er bare innkjøpt grovfôr. Alternativ B – J er ulik drift på 50 dekar ekstra jord leid bare år for år 6 km vekke. Det grovfôret som alternativet ikke klarer å produsere, må kjøpes inn. For alle alternativ gjelder at det er netto kostnad fratrukket arealtilskuddet.

• A. Bare drive på egne 150 dekar som før og kjøpe alt grovfôret til 4 kr per Fem. Dette gir kostnad for ekstrafôret på 120 000 kr, det vil si merkostnad på ca 32 000 kr per år mot alternativ B som er å dyrke optimalt på 50 dekar ekstraareal.
• B. Optimal drift med full fornying av 20 % av arealet hvert år inkludert normal kalking, ugrassprøyting og normal gjødsling. 600 Fem per dekar. Da trengs ikke grovfôrkjøp. Billigste tilpasning med å leie jorda og over tid. Netto totalkostnad for ekstrafôret er 2,92 kr per Fem det vil si ca 88 000 kr for 30 000 Fem produsert. Hvis en «mister» jorda, er det stor risiko av investeringer gjort til fornying av eng. Totalrisikoen er beregnet til 1 200 kr per totaldekar en leier. Billigere engfornying med brakking og direktesåing kommer ganske likt ut totaløkonomisk.
• C. Areal kalkes, ugrassprøytes og fornyes optimalt men der mineralgjødslinga er redusert med 50 %. 300 Fem per dekar. Da må det kjøpes inn 15 000 Fem grovfôr. Total ekstra grovfôrkostnad inkludert fôrkjøp er 3,13 kr per Fem. Nest billigst 6 000 kr mer enn alt B.
• D. Optimal kalking, ugrassprøyting og gjødsling men med årlig isåing av raigras i all enga uten snuing. Avling 500 Fem per dekar. Dette gir bare behov for å kjøpe 5 000 Fem grovfôr, total ekstra grovfôrkostnad inkludert fôrkjøp er 3,17 kr per Fem. Tredje billigst, ca 7 000 kr mer enn alternativ B. Her er derimot risiko svært lav om en mister jorda.
• E, F og G: «Droppes» en av faktorene ugrassprøyting, snuing eller kalking mens alt annet er optimalt. Avlingsnivå 400 – 450 Fem per dekar. Behov for å kjøpe 7 500 – 10 000 Fem, kostnader på totalt ekstrafôr er henholdsvis 3.22, 3.32 og 3.39 kr per Fem som tilsvarer 9 – 14 000 høyere kostnad enn alt. B. Størst negativt økonomiske utslag er ved manglende kalking.
• H. Bare 75 % av normgjødsling med mineralgjødsel uten å kalke, ugrassprøyte eller snu enga. Avlingsnivå 240 Fem per dekar. Dette gir behov for å kjøpe 18 000 Fem og total ekstra grovfôrkostnad er 3,60 kr per Fem, altså over 20 000 kr høyere netto merkostnad enn optimal drift. Det er skikkelig dårlig økonomi å kaste ut penger på mineralgjødsel om ikke enga er i stand til å respondere på gjødslinga.
• I. Ingen stell og gjødsling og bare høste det som kommer. Over tid gir det svært dårlig avling, bare 100 Fem per dekar. For lav avling gjør at en ikke får arealtilskudd på det arealet. Det må kjøpes inn hele 25 000 Fem grovfôr. Totalkostnad på ekstrafôr er 3,87 kr per Fem, nær det å bare kjøpe alt ekstra grovfôr.
• J. Her investeres det i grøfting eller andre dyre tiltak på ekstrajorda i tillegg til full kalking, snuing, ugrasbekjempelse og gjødsling for å kunne ta optimal avling 600 Fem. Totalkostnad 4,17 kr/Fem eller høyere. Dyrest og dyrere enn å bare kjøpe inn ekstra grovfôr. I tillegg altfor stor risiko med over 11 000 kr per dekar. Grøfting koster fort 10 000 kr per dekar og på jord uten kontrakt får en ikke grøftetilskudd heller. Uten spesiell skriftlig avtale med fordeling med grunneier blir investeringsrisikoen selvsagt skyhøy.

Konklusjoner og råd

Første prioritet er at hele arealet må få optimal kalking og ugrasbekjempelse. Dette er helt avgjørende for å sette enga i stand til å produsere, gir bra lønnsomhet og investeringsrisikoen er svært lav mot det du får igjen. Beregningene viser at gjødsling, snuing og isåing uten at kalking og ugrasbekjempelse er i orden og følges opp, gir dyrt fôr og dårlig økonomi. Optimal drift av arealet med full snuing av 20 % av arealet hvert år gir bra fôrproduksjon og billigst ekstrafôr, men med større risiko for investeringene. Vår anbefaling er derfor alternativ D med kombinasjon kalking, ugrasbekjempelse, normal mineralgjødsling og årlig isåing med raigras på hele arealet. Dette gir bra med grovfôr, lite grovfôr trenges innkjøpt, har bare litt høyere ekstra grovfôrkostnad enn optimal drift og svært liten risiko om du «mister jorda». «Dårlig drift» gir lav avling, arbeid, store kostnader og behov for å kjøpe mye fôr likevel. Større investeringer gir dyrere fôr enn å bare kjøpe fôret og med svært stor investeringsrisiko dersom du «mister jorda».