Etablering av nytt gjenlegg

God drenering skaper grunnlaget, og god grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en grunnleggende forutsetning for et vellykket gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming av jorda og ikke til oppvarming av store vannmengder i jorda og fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene optimal næringstilgang, bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene.

Så tidlig når jorden er lagelig

Vårgjenlegg gir som oftest den beste etableringen av et nytt gjenlegg, men gjenlegg etter vårbeiting, 1. slått eller 2. slått kan også bli svært vellykket. Det er en fordel å få grasfrø og eventuell dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren eller etter høsting. Det er liten fare for at den nye spiren skal fryse den første tida etter oppspiring om våren, men en må vente med jordarbeiding i forbindelse med tillaging av såbed til jorda er smuldringstørr.

Skap et godt såbed

Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter nødvendig slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok. Unødig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Er såbedet svært løst, bør en tromle før såing for å få jamn sådybde.

Vurder behov for kalking

Det lønner seg å holde en så optimal kalktilstand som mulig. Det er en fordel å blande kalken inn i det øverste matjordlaget, og det kan en best få gjort ved fornying av enga. På mineraljord bør pH ligge på 5,8-6,2 i eng og beite. På mold og myrjord kan en akseptere en lavere pH, men det må likevel være nok kalk i jorda (Ca-AL over 210 på vanlig myrjord). Rødkløver og bladfaks samt dekkvekstene erter og bygg er mest kalkkrevende.

Husdyrgjødsla før pløying

En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned, er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og det kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen.

Sådybde i forhold til minste frø i blandingen

Ujamn eller dårlig spiring henger som oftest sammen med for dyp såing. Småfrøa arter som engrapp, timotei, kvitkløver og rødsvingel bør ikke såes dypere enn 1 cm. Middels storfrøa som rødkløver, engsvingel, hundegras og diploid raigras ikke dypere enn 2 cm. Storfrøa som tetraploid raigras, hybridraigras og raisvingel ikke dypere enn 3 cm. Ved bruk av grasblandinger må en ta mest hensyn til de minste frøene!