Når det brukes fanespreder eller stripespreder og kjøres i sol og høye temperaturer blir ammoniakktapet stort og det er samtidig fare for skorpedannelse på møkka. Særlig ser vi at blautgjødsel med lite vanntilsetning som er spredd med stripespreder etterlater ‘pølser’ i enga som tørker inn. Dette er problematisk både med tanke på utnytting av næring i møkka og sporeproblematikk. For å motvirke dette må det være tilstrekkelig vanninnblanding i møkka. Vanninnblanding øker nitrogenutnyttelsen i gjødsla frem til gjødsla er kommet ned i ca 3,5 % tørrstoff, men gjødselvolumet øker og derved også utkjøringskostnadene. En så stor vanninnblanding er derfor normalt bare lønnsomt ved kort transportavstand (særlig aktuelt med slangespreder) og mest om våren. Men hva hjelper det å kjøre møkk med tørrstoffinnhold tilpasset kjøreavstand hvis denne møkka bare legger seg som et tørt lokk på enga?
Husdyrgjødsel spredd med nedlegger eller nedfeller bør ha maksimalt 5-6% TS, men med varmt og tørt vær bør en vurdere å øke vanninnblandinga mer enn vanlig praksis for å kompensere for økt ammoniakktap og ikke minst for å få husdyrgjødsla til å trenge raskere ned i jorda. På bruk med melkeproduksjon vil ekstra vanninnblanding være særlig aktuelt for å minske faren for sporer.
Med nedfeller vil problemet med ammonniakktap, skorpedanning og tilgjengelighet for plantene være vesentlig mindre enn ved bruk av nedlegger og fanespreder.
Hvis været ikke endrer seg vil det mange steder være vanningsbehov etter slått, både for å dekke vannbehovet til plantene og for å få løst opp og transportert gjødsel ned i jorda. Hvis det ikke meldes regn og det ikke er vanningsmuligheter, kan det være aktuelt å kutte ned på mineralgjødsla, for så å gi resten av mengden hvis forholdene endres.
