I det landsomfattende prosjektet «Robust Rubus» hadde vi et ruteforsøk i 2022 der vi prøvde ut pottetetthet i ettårsproduksjon på langskuddplanter med bringebærsorten «Lagorai plus » i substrat i plasttunnel. Faste tunnelanlegg har høy årlig kostnad og det er derfor viktig å utnytte anlegget optimalt. Stor potteavstand kan gi mye avling per plante, billig innplantingskostnad, store bær av fin kvalitet som er raske å plukke, men kan fort gi for lav totalavling og netto inntjening i anlegget. Tett potteavstand kan utnytte tunnelene bra og gir høy totalproduksjon, men gir store innplantingskostnader, kan gi mindre avling per plante, mindre bærstørrelse, lavere plukkehastighet og kanskje dårligere bærkvalitet! Målet er å gi svar på hvilken plantetetthet som gir best totalresultat og nettoøkonomi i anlegget.
Langskuddsplanter av sorten Lagorai plus med 3 cain per potte ble satt ut i tunnelanlegget sist i mars. I tunnelanlegget var det 3 rader i 8,5 meter brede store plasttunneler. I hver rutelengde på 345 cm satte vi inn 3 - 9 potter som gir 2,6 – 7,9 cain per meter rad. Utenom forskjellig pottetetthet, så ble hele feltet stelt likt. Det ble tatt notater om planteutvikling og andre parametere underveis i produksjonsperioden. I høsteperioden 4.juli til 22.august ble feltet forsøkhøstet 3 ganger per uke, tilsammen 22 høstinger. Ved hver forsøkshøsting ble det registrert avlingsmengde av ulike kvaliteter, bærstørrelse og råtne bær. I tillegg ble plukkehastighet registrert 3 ganger. Etter sesongen er alle data bearbeidet og det er laget totaløkonomikalkyler for alle ledd.
Resultatene viste at økende plantetetthet gav minkende salgsavling per cain, men økende total salgsavling. Med 2,6 cain per meter rad oppnådde vi 1,77 kg salgsvare per cain, mens det ved 7,9 cain per meter ble bare 1,14 kg per cain. Avlingsnedgangen per cain var størst da vi plantet tettere enn 69 cm mellom pottene, det vil si over 4,3 cain per meter rad. Det var svak tendens til at bærstørrelsen ble mindre med økt plantetetthet. Ulik plantetetthet påvirket ikke mengde frasorterte, råte, % salgsavling og tidlighet. Plukkehastigheten var høyest, 6.2 kg per persontime der planteavstanden var 69 cm som tilsvarer 4,3 cain per meter rad. Både ved lengre og tettere planteavstand var plukkekapasiteten lavere, ved lite planter per meter var det langt imellom de modne bærene og i tett bestand måtte vi lete mer etter bærene. Totaløkonomiberegningene viser at omsetningsverdien av solgt vare per dekar var dobbelt så høy ved 7,9 cain per meter sammenlignet med 2,6 cain per meter. Men tettere planting hadde mye større plante- og plukkeutgifter. Totalt nettoøkonomisk kom 69 cm potteavstand med 4,3 cain per meter best ut. Med de gode avlinger og høye priser vi oppnådde der, gav det 719 000 kr i netto årlig overskudd til familien og eget arbeid om du hadde det i et anlegg på 10 dekar. Da er det tatt med alle salgsinntekter, tilskudd, faste- og variable kostnader og alt innleid arbeid. Alle andre plantettettheter ville gitt 150 – 300 000 kr lavere nettoinntjening for et anlegg på 10 dekar. Foreløpig råd er 69 cm mellom pottene med 3 cain per plante. Plantene hadde noe ujevn bryting av knopper i 2022. Forsøket gjentas i 2023.
* Akkumulert omsetning i kr/daa: Hver høstedags salgsavling er først multiplisert med dagens GPS-pris = dagsomsetning. Alle årets dagsomsetninger er så summert.
** Netto økonomi for 10 daa kr/år: 10 dekar tunnelproduksjon i 10 liter potter i anlegg med 8,5 meter tunneler og 3 rader per tunnel. Netto økonomi til familiens arbeid og overskudd i kr per år totalt for anlegget med brukt plantetetthet og oppnådde resultater. Inntekter er akkumulert omsetning pluss tilskudd i sone 5A og det er fratrukket alle faste, variable og innleide arbeidskostnader. Faste kostnader for tunneler, maskiner og bygninger er 400 000 kr/år. Variable kostnader: 90 kr/plante, substrat til 800 kr/m3 brukes 1 gang. Potter, torv, gjødsel, rovmidd, pollinering, plantevern, emballasje, frakt og arbeid er tatt fullt hensyn til ut fra leddets plantetall, materiellforbruk, plukkehastighet og avlinger.
Anne Vintland
