Det er ikke hipp som happ å beskrive seg selv som den perfekte leverandør av husdyrgjødsel eller mottaker av biorest. Flere parter er involverte i samarbeidet om biogass, gårdbrukeren, biogassaktøren, transportøren, m.fl. Tilrettelegging for transport og lagring og gode avtaler mellom partene ligger i bunn for et godt og bærekraftig samarbeid.

Fra husdyrgjødsel kan det produseres biogass. Flere egenskaper som rett struktur (C/N forhold), forholdsvis lav TS%, lett basisk pH eller tilgjengeligheten av denne i husdyrtette strøk gjør at husdyrgjødsel er et ettertraktet substrat i biogassproduksjon. På grunn av en høy bufferevne vil den også sørge for et stabilt miljø i reaktoren. I Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 fra Norges Bondelag beskrives det 8 satsingsområder, nr. 5 og 6 beskriver husdyrgjødsel som råstoff i gårds – og industrielle biogassanlegg. Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til et biogassanlegg kan søkes via landbruksdirektoratet. Det kan søkes på grunnlag av levert tørrstoff.

Levering av husdyrgjødsel og mottak av biorest

For å få mest mulig gassutbytte fra husdyrgjødsla skal den være så fersk som mulig. Det betyr at den helst skal hentes uten særlig lagringstid i kjelleren. En pumpekum, som utstikk av kjelleren, kan godt fungere som lesseplass. Her kan lastebilen suge opp fersk gjødsel. Effektiv transport foregår ofte med lastebil og det trenges god plass til rigging. Vanninnholdet bør være såpass at lastebilen kan suge opp gjødsla, for mye vann fører til økte transportkostnader og økte kostnader til oppvarming av gjødsla som skal brukes i reaktoren.

God plass til rigging for radig transport
God plass til rigging for radig transport. Foto: Wolfgang Dohrn, NLR Nord Norge

Bioresten etter biogassproduksjonen vil i stor grad ha samme innholdet av næringssalt som råstoffet. Men tørrstoffinnhaldet vil være lågare, siden biogassproduksjonen "forbrukar" av det organiske materialet i råstoffet, i hovedsak karbon. Det medfører at vi får høgare konsentrasjon av bl.a. næringssalt og tungmetall. Denne bioresten fraktes da tilbake til lagringsplassene, helst til kummer. Disse bør plasseres slik at mest mulig areal kan nås med for eksempel slangespreder. Gjødselkjellere under tomme fjøs kan også brukes. Igjen bør man tenke på nok plass til rigging og lossing.

Bioresten kan brukes som gjødsel. De første forsøkene med uttesting av denne som gjødsel har vist at den gir minst like god gjødseleffekt som husdyrgjødsel og at den har bedre spredeegenskaper enn husdyrgjødsla. Bruk av biorest er regulert gjennom diverse regelverk, bl.a. gir innhold av tungmetaller bruksbegrensninger. Eksempelvis kan biorest, med TS% på 5 og som havner i gjødselklasse 1, spres med 8t/daa og år. På lik linje med husdyrgjødsel kan det søkes om RMP – midler når det brukes miljøvennlige spredemetoder.

Klimagevinst i pluss

Landbrukets klimaplan sier «Tiltaket Bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg» blir pr dags dato ikke fanget opp i klimagassregnskap, men metodikken er under etablering hos Miljødirektoratet. Den forteller også at utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimautslipp både i landbruket og i andre sektorer. Mer uttesting av biorest vil gi økt kunnskap av denne som gjødsel.

Nedlegging for a ta ut mergevinsten i biorest 1
Nedlegging for å ta ut mergevinsten i biorest. Foto: Wolfgang Dohrn, NLR Nord Norge