I denne fagartikkelen
får du vite:
- aktuelle problemstillinger for Vestlandsbonden
- økonomien rundt biogass
- hvordan klimaeffekten regnes
- status i Norge og vestlandet
- litt om hva du faktisk kan gjøre allerede i dag
Biogass er en ressurs som du som husdyrbonde allerede eier.
I dag fyker den stort sett til værs som klimagassutslipp. Men flere aktører jobber for endring.
Uten å leke spåmann vet vi at det er tre fremtidsscenarioer for hva biogass blir for deg. Enten blir det:
- gull (inntekter og klimagevinst)
- tull (utgifter og forsøpling)
- irrelevant (fordi du går for en annen løsning som er bedre for din gård)
Uansett hva framtiden deg bringer, anbefaler vi i NLR å ha kjennskap til biogass og biogjødsel (biorest).
Da får du, forhåpentligvis, større innflytelse på hvilket av de tre scenarioene som blir gjeldende for deg. Og vi håper du gjør deg opp noen tanker om hvordan du helst vil forvalte husdyrgjødselen din.
Hva er biogass?
- Biogass er en blanding av flere gasser som lages av mikroorganismer når de bryter ned husdyrgjødsel, matavfall, fiskeslam, avløpsvann eller hvilket som helst annet organisk materiale.
- Sammensetningen av mikroorganismene påvirker hvor mye og hva slags biogass som dannes av det organiske materialet.
- Består i all hovedsak av metan (60 %) og karbondioksid (CO2), men også mindre mengder andre stoffer (svoveldioksid, hydrogen og oksygen).
- Biogass er en fornybar og fleksibel energibærer på samme måte som strøm og hydrogen. Biogass produseres kontinuerlig og må derfor brukes kontinuerlig for å dra nytte av den.
- Man kan foredle den til metan som er det samme som naturgass. Det muliggjør lagring og metan kan brukes som drivstoff.
- Mikrolivet i tarmsystemet til drøvtyggere danner biogass og sånn sett er dyret selv et lite biogassanlegg. Men dette anlegget gir ikke så mye nytte akkurat hvis gassen bare rapes av sted. Les også at en kan redusere metanproduksjonen gjennom gode beiter og beitestrategi.
Mikrolivet i din unike husdyrgjødsel er en ressurs i seg selv
En interessant "funfact" fra podkast-episoden er at man får produsert mer biogass om man blander matavfall og husdyrgjødsel enn om man bare produserer fra matavfall for seg og husdyrgjødsel for seg. Det at man i sum får mer biogass kalles Samråtningseffekten.
Biogassproduksjon er et komplekst samspill mellom mikroorganismer, og gassproduksjonen påvirkes altså av sammensetningen av organismer og samspillet mellom dem. Sånn sett kan man si at selve det unike mikrolivet, i din husdyrgjødsel, er en verdifull ressurs.
Samråtningseffekten
ga 26 prosent høyere biogassutbytte
I regjeringens rapport Husdyrgjødsel til biogass kan man lese:
"Ifølge Schnurer og Jarvis (2009) i Østfoldforskning (2016) kan sambehandling av husdyrgjødsel med andre substrater gi høyere biogassutbytte. Dette fordi tilførsel av nye mikroorganismer fra husdyrgjødsel kan ha stabiliserende effekt på biogassprosessen. Denne effekten (samråtningseffekten) når husdyrgjødsel blandes sammen med andre substrater er lite studert og dokumentert i Norge, men det utføres noen forsøk på området. For eksempel har NMBU i samarbeid med NIBO gjennomført et forsøk på samråtningseffekten i testbiogassanlegget på Ås. I forsøket ble matavfall behandlet sammen med storfegjødsel under anaerobe forhold. Sambehandling av storfegjødsel med matavfall førte til 26 prosent høyere biogassutbytte enn det som teoretisk ble forventet når man summerer energipotensial fra begge substratene. I samme forsøk ble det også konkludert at samråtning av disse substratene fører til et høyere mikrobielt mangfold og en mer balansert C/N ratio (forholdet mellom karbon og nitrogeninnhold) i blandingen (Zamanzadeh et al., 2017)."
... men finnes det noe marked?
I teorien burde derfor alle eksisterende og planlagte biogassanlegg være interessert i din unike husdyrgjødsel. Men enn så lenge blir det med teorien. Få anlegg tar i mot husdyrgjødsel i dag. Et hinder at man tolker lovverket slik at det settes grenser for hvor mye husdyrgjødsel man får blande inn med andre typer avfall, forteller Tord Araldsen i podkasten.
Kommunene har i dag monopol på innsamling av husholdningsavfall og er naturligvis størst på biogass. Denne loven om monopol legger åpenbart ikke opp til fri konkurranse om din gjødsel, med det første.
Et marked i endring - 25 prosent av all husdyrgjødsel til biogass i 2030 (?)
Men "markedet" kan faktisk endre seg. EU har nye regler som kan få konsekvenser i Norge. Fra 2023 krever EU bl.a. separat sortering av matavfall, og det er et potensiale for mer ressursutnyttelse når det i dag materialgjenvinnes bare 41 prosent av norsk avfall, ifølge SSB.
I Landbrukets klimaavtale kan vi også lese at det forutsettes en gradvis opptrapping av bruk av husdyrgjødsel i eksisterende biogassanlegg, samt etablering av nye industrielle biogassanlegg, mindre bygdeanlegg og gårdsanlegg. I sum vil dette bidra til at 25 prosent av husdyrgjødsla brukes til produksjon av biogass i 2030, ifølge avtalen.
Status i dag
1 prosent av norsk husdyrgjødsel går til biogassproduksjon.
- I dag brukes 1 prosent av norsk husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Stortinget har satt 30 prosent som mål.
- Det eksisterer 5-10 gårds-biogassanlegg hvor bonden benytter husdyrgjødsel til å produsere strøm og varme (Miljødirektoratet 2020).
- Av de industrielle biogassanleggene i Norge er det kun Greve Biosgass som tar imot husdyrgjødsel i stort monn. I 2018 ble det levert 62 000 tonn husdyrgjødsel til anlegget fra 30 gårdsbruk.
- Andre biogassanlegg, som Romerike biogassanlegg (Energigjenvinningsetaten Oslo kommune) og Biokraft AS i Skogn har begynt å ta imot husdyrgjødsel, men foreløpig i relativt små mengder.
- Flere landbruksaktører, herunder TINE og Nortura, jobber med industrielle satsinger innenfor biogass.
- På Jæren planlegges et biogassanlegg som skal ta i mot 500 000 tonn husdyrgjødsel.
Kilde: Landbrukets Klimaplan
- Av matavfall, nasjonalt, går 208 000 tonn til materialgjenvinning. Det meste av matavfallet, om lag 160 000 tonn, gikk til biogassproduksjon, mens drøyt 50 000 tonn gikk til kompostering, ifølge SSB.
- Totalt materialgjenvinnes 920 000 tonn avfall (41 prosent) i Norge.
- I følge SSB går stadig mer biogass til transport. I 2018 ble det brukt 210 GWh biogass i landtransport som er nesten en fordobling fra 2017.
For dyrt med gårdsbaserte biogassanlegg i Norge
Å utnytte energien i biogass er egentlig veldig enkelt. Småskala gårdsanlegg er mest utbredt i Asia hvor det finnes over en million småskala gårdsanlegg. Det typiske er da at biogassen nyttes på gården til f.eks. matlaging.
Men å lykkes med gårdsegne anlegg i Norge blir for dyrt i dag pga. flere barrierer:
- Energien fra biogass utkonkurreres av lave Norske strømpriser.
- Biogass produseres kontinuerlig og skal man nyttiggjøre seg den må man også bruke den kontinuerlig. Få norske gårder har et så stort kontinuerlig behov for varme og energi at det kan lønne seg å bruke biogassen sammenlignet med å bruke strøm til formålet.
- Det kunne være en idé å foredle biogassen til å bli ren metan. Metan kan lagres og brukes som drivstoff. Men per i dag vil investeringer til nødvendig utstyr ikke kunne forsvares økonomisk på et gårdsanlegg.
... men mulig å gå sammen
Men det finnes noen eksempler på biogassanlegg hvor gårder går sammen om å levere til et felles anlegg. Å gå sammen om et anlegg kan gi en stordriftsfordel som kan snu regnestykket. Men det dukker opp andre barrierer. Utslipp og energibruk ved transport kan fort gjøre at vinningen går opp i spinningen. Men det er mulig å fjerne vannet fra gjødselen og få det til å gå rundt ved at vekten blir lavere.
Vær altså obs på stordriftsulempene hvis du vil ha stordriftsfordelene.
Disse støtteordningene hjelper på lønnsomheten
Endringer i støtteordninger og lovverk vil også så klart påvirke lønnsomheten i gårdsanlegg. Enova gir i dag støtte til produksjonsanlegg, og det finnes tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
Klimaregnskapet
Biogass kutter utslipp på overraskende måter
- I Landbrukets klimaplan er det satt mål om at økt bruk av husdyrgjødsel, som råstoff i eksisterende biogassanlegg og ved etablering av nye anlegg, vil gi en klimagassreduksjon i underkant av 280 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 - 2030. Til sammenligning ble det sluppet ut 50,6 millioner tonn CO2-ekv. i Norge i 2019 (4,4 mill av disse var fra landbruket). Landbruket har forpliktet seg til å kutte 5 mill tonn CO2 innen 2030, i følge jordbrukets klimavtale.
Mer miljøvennlig enn andre fossilfrie drivstoff:
- "Bruk av biogass regnes ikke med i omsetningskravet for biodrivstoff, men det regnes med som fornybar energi i EU’s fornybardirektiv. Biogass krever ikke noe særlig ekstra arealbruk siden produksjonen er basert på avfall som uansett skal brennes. Det er dermed ikke samme problematikk som for biodrivstoff som krever store landbruksarealer. De fleste regner dette som et drivstoff med meget lave klimafotavtrykk og sånn sett bedre for miljøet", ifølge SSB.
Kutter utslipp fra gjødsellager:
- Biogassproduksjon reduserer utslipp fra gjødsellager. Ved å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer man lagringstid av gjødsla og dermed utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager.
Forvandler metan til biogent CO2:
Når man forbruker metan fra biogass skapes biogent CO2. Biogent CO2 regnes ikke som klimagassutslipp siden det stammer fra CO2 som har blitt hentet fra atmosfæren. Altså regnes CO2-utslippet som en del av et naturlig kretsløp som ikke bidrar til økte klimagasser i atmosfæren.
Kan erstatte kunstgjødsel:
Biorest(biogjødsel) kan erstatte kunstgjødsel, ved at en større andel av nitrogenet i gjødselen er plantetilgjengelig etter biogassprosessen.
Alternativ til fossil energi:
Biogass kan erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren (man kan dog ikke automatisk si at biogass fører til mindre CO2-utslipp fra fossil energi ettersom det fossile drivstoffet jo alltids kan bli brukt ett annet sted). Biogass kan også erstatte fossile oppvarmingskilder (naturgass). Klimaeffekten ved at biogass brukes til erstatning av fossilt drivstoff er ikke inkludert i Landbrukets klimaplan.
Fra rapport:
I den ganske omfattende gjennomgangen Husdyrgjødsel til biogass som er bestilt fra regjeringen står det forklart hvordan det er regnet ut at biogass og biogassproduksjon reduserer klimagassutslipp. Her er et par punkter fra den:
- "Reduksjon av klimagassutslipp beregnes som differansen mellom utslippene fra lagring og spredning
av ubehandlet husdyrgjødsel og klimagassutslippene fra husdyrgjødsel som går til biogassproduksjon." - "I Klimakur 2030 er det beregnet at dersom 25 prosent av all husdyrgjødsel fra husdyrrom og
gjødsellager går til biogassproduksjon innen 2030 vil det gi en reduksjon av klimagassutslipp
tilsvarende 300 000 tonn CO₂-ekvivalenter akkumulert over perioden 2021 - 2030. Hele denne effekten
oppstår på grunn av redusert lagringstid av gjødsla og reduksjonen kan dermed tilskrives
jordbrukssektoren."
Feil fokus fra start?
Biogjødsel
Både i tittelen, og frem til nå, har vi skrevet om biogass. Men kanskje er det helt feil fokus for bønder? Biogassproduksjonen skaper faktisk ikke bare ett nyttig produkt, men to! Biogass og biogjødsel.
... i beste fall blir det gull
Det er den flytende gyllen (møkk blandet med urin) som er ingrediensen bonden sender til biogassproduksjon. Når mikroorganismene fortærer dette skaper de biogass, men samtidig forvandles gyllen også til biogjødsel.
Biogjødsel er sånn sett næringsstoffer fortært og fordøyd to ganger - først av dyret - og så av mikroorganismene.
I denne prosessen forvandles også næringsstoffene. Og dette er interessant for bønder som jo har bruk for næringsstoffer til jorda si.
Mer plantetilgjengelig
Litt om gjødselverdien i biogjødsel
Søker du etter biogjødsel og biorest blant NLRs fagartikler vil du kunne lese om forsøk som viser at som nitrogenkilde fungerer biogjødsel på høyde med Fullgjødsel (kunstgjødsel). Biogassproduksjonen gjør nitrogenet i gyllen mer plantetilgjengelig.
Biorest er en god gjødselkilde til korn og eng - Norsk Landbruksrådgiving Innlandet (nlr.no)
Etter å ha sett på tilgjengelig forskning tør vi å si at biogjødsel (med husdyrgjødsel som ingrediens) i grove trekk:
- er bedre enn gylle som næring
- ikke er skadelig
- kan erstatte kunstgjødsel
Biogjødselen kan derfor spare utgifter til annen gjødsel.
Kanskje blir det biogjødselen som klarer å skape plussverdier i regnskapet knyttet til biogassproduksjon - litt gull på vektskålen.
... i verste fall blir det tull
Matjorda driftes i et evighetsperspektiv og da vil man jo ikke ha:
- sporer fra fjern og nær som kan skape sykdom i et titalls år.
- tungmetaller
- plast
- kjemikalier
for å unngå å ødelegge jorda må du undersøke:
Innholdet i biogjødselen
Biogassprodusenten er pålagt å lage informasjon om hva biogjødselen inneholder, men du som bruker har ansvar for at dokumentasjonen på anvendt gjødsel er fullstendig og i henhold til regelverket. Det er svært viktig at du før et samarbeid med et biogass-anlegg inngår en virkelig god avtale i forkant slik at du vet nøyaktig hva du får tilbake fra husdyrgjødselen sin.
Når det gjelder tungmetallet finnes det et lovverk som hindrer deg fra å bruke biorest som overstiger grenseverdier, og i tillegg er det rett og slett forbudt å spre avløpsslam på eng.
Mikroplast er et problem
Men når det kommer til plast og mikroplast finnes det ikke gode nok lover, forteller Tord Araldsen i podkasten Vestlandsbonden. Han ville derfor bekymret seg mer for plast enn for tungmetaller.
Varedeklarasjon
Anleggene er pålagt å ta prøver av råstoff som tas inn i biogassprosessen og de skal ha fullstendig varedeklarasjon på hva bioresten inneholder. Det kan du spørre om å få.
BONUS: Markedet for biogass
joda, det er vekst her
Når det gjelder markedet for biogass, blir biogass, i likhet med hydrogen, etanol og elektrisitet, sett på som alternativer til fossilt drivstoff. Biogass har ikke de samme problemene som annet biodrivstoff som krever store landbruksarealer for å produseres. De fleste regner biogass som et drivstoff med meget lave klimafotavtrykk og sånn sett bedre for miljøet.
Biometan er også et alternativ til naturgass (som er fossil) og kan med nødvendige investeringer erstatte f.eks. naturgass som brukes til veksthusoppvarming.
I Norge brukes biogass særlig i busser og renovasjonsbiler, og nå har sannelig traktoren som går på metan kommet også (men helst ikke løp og kjøp før du har gass på plass). Ser man på tallene fra SSB er det vekst i bruken at biogass til transport. Det er en forholdsvis enkel ombygging av gamle motorer som skal til for å få de til å kunne gå på gass.
Danske forskere er også optimistiske til å lykkes med å lage drivstoff til fly med biogass som en av ingrediensene. Men før vi letter helt, må vi huske på at Danmark har kortere transportavstander enn Vestlandet, og sikkert mer møkk (1,5 millioner storfe og 13 millioner svin).
Oppsummert kan vi nok si at dette er et marked og en teknologi i utvikling. Med tanke på energitap fra transport er det naturlig lurest for vestlandsbonden å, i første omgang, forholde seg til sitt lokale marked, teknologi og infrastruktur.
Dette kan du gjøre allerede i dag:
Orientere deg
- Er det planlagte biogassanlegg i nærheten av deg? Finnes støtteordninger som kan gjelde for deg?
Lage god avtale
- Hvis du skal starte samarbeid med et biogassanlegg bør du lage en god avtale i forkant. Det er viktig at avtalene ivaretar hva det har å si hvis innholdet i bioresten får avvik.
- Ta kontakt med andre bønder og organiser dere for å sikre alle gode avtaler.
Planlegg bygg med ulike fremtids-scenarioer i bakhodet
- Skal du uansett fra før oppgradere gjødsellagerkapasiteten kan det potensielt lønne seg å samtidig legge til rette for biogass ved bl.a. å etablere ett ekstra gjødsellager for mottak av biogjødsel, og å sikre tilkomst for tyngre kjøretøy for henting og levering. Kanskje er det et biogassanlegg nær deg som vil bidra økonomisk også.
NLR kan gi råd om alt dette. Ta kontakt med rådgiver Mari Aker.
Både denne artikkelen og NLRs podkast Vestlandsbonden er en del av NLR-prosjektet Vestlandsbonden - Klimakunnskap. Prosjektet er finansiert med støtte fra Statsforvalteren i Vestland (Fylkesmannen).
Høre enda mer
har du enda ikke hørt nok om biogass?
Da kan du ta kontakt med programleder og grovfôrrådgiver Helena Elvatun og få tilgang til hele det uredigerte intervjuet fra Podkasten. Elvatun mener at over en halvtime med spennende detaljer ble klippet bort.
Se også foredrag med Tord Araldsen på Youtube her.