Beitebruksplaner for utmarksbeite

14.01.2020 (Oppdatert: 14.01.2020) Frode Grønmyr

Å utarbeide gode beitebruksplaner i kommunane sikrar bruk av utmarksbeita og gjer det lettare å drive sambeiting med fleire grunneiere.

Sau på beite i Grøvudalen.

Beiteretten er i dag fastlagt gjennom sedvane, hevd og lovverk. I Møre og Romsdal har dei aller fleste gardsbruk rett til beiting i utmarka. Mange stader er store delar av utmarka definert som felles, at alle bruk med beiterett på det aktuelle gardsnr. kan ha beitedyr der.  
Truleg er knapt 70% av beitekapasiteten i utmarka i Møre og Romsdal utnytta i dag. Eit teikn på det er den relativt raske tilveksten av kratt og skog oppover i høgdelaga. Beitepresset er for lavt til å forhindre attgroing.  
Dessverre er det ofte slik at ved svakt beitetrykk er det ofte i dei beste beiteområda attgroinga går raskast. For beitenæringa er dette ei utfordring. Løysinga ligg kanskje i å få utarbeidd Beitebruksplanar rundt i kommunane.  Mange kommunar i Buskerud var tidleg ute med å utarbeide ein slik plan. Sjå t.d. Beitebruksplanen for Nes kommune.

Norsk sau- og geiteavlslag har fronta dette arbeidet. Les utklippet frå medlemsbladet «Sau og geit» skrevet av Karolina Salmina. 
I Møre og Romsdal er det til no få kommunar som har utarbeidd slik plan. Det er på høg tid at dette arbeidet no kjem i gang, av fleire grunnar;

  • Etableringa av fleire store ammekubesetningar vil sterkt påverke beitinga i utmarka der desse besetningane beitar  
  • Problemstillingar knytt til ferdsel i område med beitande ammekyr 
  • Dei aukande utfordringane knytt til forvaltninga av rovdyr 
  • Etablering av store hyttefelt i tradisjonelt gode beiteområde 
  • Tiltakande attgroing


Det vil vere viktig for framtidige beitebrukarar at dei beste beiteområda blir ivaretekne som beiteområde, at det er område både for vår- og sommar/haustbeite tilgjengeleg, at både storfe og småfe har tilgjenge til beiteområda, at rovdyr ikkje øydelegg for beitenæringa m.v. 
Skal målsettingane om å oppretthalde det biologisk mangfaldet i fjellregionen i Norge, er ein heilt avhengig av nok beitedyr.  
 

Flyfoto frå Liasetra i Stranda 1965 øvst og 2018 nedst. Seterdrifta vart avslutta tidleg på 1950 talet. Attgroinga skaut fart om lag 25 år etter at setringa slutta. Midt på 1970 talet gjekk talet på beitedyr også dramatisk ned.  

Beitebruksplan:

Av Karolina Salmila
(Artikkel i «Sau og geit»)

 

Beitebruksplan – hva er det?

Beitebruksplanen er en systematisert presentasjon av beitearealene i kommunen og bruken av disse arealene til beiting med husdyr. Den skal dokumentere omfang og verdi av nåværende beitebruk, samt vise til historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk. Beitebruksplanen skal ikke løse uavklarte juridiske problemstillinger, men der slike finnes, gjerne påvise disse og foreslå framtidig håndtering. Beitebruksplanen består av en tekstdel og gjerne av ulike tabeller og dataframstillinger, i tillegg til en tiltaksdel. Kart som beskriver ulike tema er en viktig del av plandokumentet. 


Hvorfor beitebruksplan? 
Beitebruksnæringa er Norges største utmarksnæring, nest etter skogbruket. Men beitebruken er ikke alltid fokusert eller forvaltet i tråd med dette. Beitebruksplanen skal være et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk. Formålet med en slik plan er å dokumentere beitebruken slik den drives, bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Forståelse for flerbruk av utmarka, samt regler og ambisjoner for beitebruken, kan også være et mål med utarbeidelsen av planen. 
 
De fleste kommuner i Norge har lang tradisjon for utnyttelse av utmarksressurser gjennom beitebruk. Samtidig er utmarksbruken i mange kommuner i endring, idet en får en utvidet bruk der andre interessegrupper ofte kan komme i konflikt med tradisjonell utnyttelse av utmarksressursene. For å sikre beitebruken i utmarka i fremtiden, er det derfor viktig at denne ressursutnyttelsen får sin rettmessige plass i den fremtidige arealplanleggingen. En beitebruksplan kan videre legge grunnlag og premisser for kommunenes øvrige planlegging. Dermed kan en forutse arealkonflikter tidlig i planarbeidet, i stedet for å måtte foreta enkeltvurderinger etter hvert som konfliktene oppstår. Beitebruksplanen vil således være et nyttig redskap i kommunens planarbeid, samt i forbindelse med andre politiske beslutninger som berører utmarksområdene og bruken av utmarksressursene. Videre bør det være et grunnleggende mål å finne praktiske løsninger på de problem og uklarheter som kan oppstå med hensyn til beitebruken. 
 
Som grunner til å utarbeide beitebruksplaner oppgir kommunene i hovedsak følgende: 

  • Synliggjøre behovet for å sikre den lokale beitebruken og bruken av beiteressursene i fremtiden 
  • Synliggjøre verdiene som utmarka representerer 
  • Dokumentere verdien av utmarksbeitingen i dag 
  • Synliggjøre felles interesser og konflikter i utmarka 
  • Foreslå konkrete tiltak som styrker beitebruk og reduserer konflikter 

 

Der det er klare målsettinger og definerte behov, ser en også de beste sluttresultatene. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.