Lokale
Mentorordning for nye bønder i Møre og Romsdal
09.01.2019 (Oppdatert: 12.01.2019)Mentorordninga "Bonde hjelper bonde" har nå i to år vært prøvd i flere regioner.
Les mer ›Utviklinga i landbruket i vårt fylke fyl stort sett rersten av landet
09.01.2019 (Oppdatert: 10.01.2019)- Eg vil hevde at det ikkje brenn noko gulare lys for landbruket i vårt fylke enn elles i landet, seier landbruksdirektør Frank Madsen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Les mer ›Rådgjeving over tid lønner seg
08.01.2019 (Oppdatert: 15.01.2019)Rådgjeving over tid gjev gode resultat, seier grovfôrrådgjevar Jon Geirmund Lied i Landbruk Nordvest.
Les mer ›Er det penger å tjene på kjøttproduksjon?
17.01.2016Dette er nok et av de mest spurte spørsmålene som stilles til meg som regnskapsfører og rådgiver innenfor landbruk.
Les mer ›Lausdrift er best,men kyrne har det bra også i båsfjøs
17.01.2016- Lausdrift er det overlegent beste systemet, seier veterinær Knut Sørdal, men gjer det også klart at kyrne kan ha det bra også i båsfjøs.— - Det er fordelar og ulemper med alt.
Les mer ›Aldri aktuelt å gå tilbake til båsfjøs
17.01.2016Det er snart tre år sidan medlemmene i Stordal Samdrift flytta inn i nytt lausdriftsfjøs, og ingen av dei ser føre seg å skulle gå attende til å drive i båsfjøs.
Les mer ›Lausdriftkravet kan halvere mjølkebruka
17.01.2016- Det vil få voldsame konsekvensar om det vert bruksforbod for båsfjøs etter 2024, seier rådgjevar Rose Bergslid i Møre og Romsdal Bondelag.
Les mer ›Lausdriftkrav i spel
17.01.2016Med åtte år og nokre dagar att til vi skriv 2024, har spørsmålet om lausdriftstvang for mjølkekufjøs kome på sakskartet.
Les mer ›Kvar går vegen for norsk mjølkeproduksjon?
17.01.2016Når kyr kan lage mjølk og kjøt av gras menneske ikkje kan ete, er det ein god idé å la dei gjera det.
Les mer ›Budsjett som styringsverktøy
12.01.2016God oversikt og styring av produksjonen og økonomien er avgjerande for å lukkast i drifta av garden/landbruksføretaket.
Les mer ›Ansvaret for investeringsvalg
12.01.2016Det finnes ikke nøytral rådgivning. Bonden blir selv ansvarlig for de valg han gjør ved investering. Og banken vil se at du kan betjene gjelden.
Les mer ›Stordriftsfordelen spist opp
12.01.2016Økt kapitalkostnader som følge av investeringene for å bli store, er større enn de økonomiske fordelene ved å bli stor.
Les mer ›Tenker nytt om landbruket - ny kanaliseringspolitikk
10.01.2016Sveinung Svebestad tar til orde for en ny type kanaliseringspolitikk, der ammekyr blir kanalisert til marginale områder som ellers går ut av drift.
Les mer ›
Optimal eller praktisk disponering av husdyrgjødsla
24.01.2015 (Oppdatert: 23.06.2015)For mange husdyrbønder i Møre og Romsdal er det et problem å få spredd husdyrgjødsla i rett mengde på rett sted til rett tid.
Les mer ›Bedre bruk av storfegjødsel
31.01.2014 (Oppdatert: 26.02.2019)I et prosjekt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har Landbruk Nordvest og Bioforsk Vest Fureneset gjennomført spørreundersøkelse i 4 kommuner om bruk av storfegjødsel og registreringer av vannforbruk og gjødselproduksjon på 33 garder. Her finner du fagrapporten fra prosjektet.
Les mer ›
Mer plass til møkk og vann
31.01.2014 (Oppdatert: 04.03.2015)Mesteparten av høstspredninga av husdyrgjødsel skyldes manglende lagerkapasitet. Nye tall for gjødselproduksjon pr dyr viser økning for mjølkeku, og at det skal justeres for ytelse.
Les mer ›Driftsregnskapet som styringsverktøy
21.01.2014 (Oppdatert: 04.03.2015)Driftsregnskapet er mye viktigere enn skatteregnskapet. Skatteregnskapet føres etter skattereglene, men er ikke godt nok som styringsverktøy i drifta. Til det trenger du et driftsregnskap.
Les mer ›Driftsregnskapet som styringsverktøy
21.01.2014 (Oppdatert: 04.03.2015)Driftsregnskapet er mye viktigere enn skatteregnskapet. Skatteregnskapet føres etter skattereglene, men er ikke godt nok som styringsverktøy i drifta. Til det trenger du et driftsregnskap.
Les mer ›Driftsledelse
16.12.2013 (Oppdatert: 04.03.2015)Hovedhensikten med en handlings-plan for gården er, gjennom ekstern og intern analyse, å sette fokus på styrker og svakheter, utfordringer og muligheter for gården, for deretter å prioritere tiltak som skal gjennom-føres for å nå målene, dvs finne de kritiske faktorene for å lykkes.
Les mer ›