Bedre bruk av storfegjødsel

31.01.2014 (Oppdatert: 26.02.2019) Oddbjørn Kval-Engstad

I et prosjekt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har Landbruk Nordvest og Bioforsk Vest Fureneset gjennomført spørreundersøkelse i 4 kommuner om bruk av storfegjødsel og registreringer av vannforbruk og gjødselproduksjon på 33 garder. Her finner du fagrapporten fra prosjektet.

Om prosjektet

Prosjektet ”Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe” har sin bakgrunn i tidligere prosjekt som har tatt for seg husdyrgjødselbruk og næringsregnskap i flere kommuner i Møre og Romsdal. Målet er å forbedre utnyttelsen av storfegjødsla for å redusere miljø- og klimabelastningen i forbindelse med lagring og spredning. Utfordringen for gårdbrukerne er å få spredt husdyrgjødsla på rett sted til rett tid, der tilstrekkelig med lagerkapasitet er en viktig faktor. I prosjektet har vi kartlagt lagerkapasitet og gjødslingspraksis på et utvalg mjølkeproduksjonsbruk i kommunene Fræna og Gjemnes i Møre og Romsdal og Gulen og Jølster i Sogn og Fjordane. Denne rapporten tar for seg resultater av en spørreundersøkelse i disse kommunene, og registreringer av vannforbruk m.m. på utvalgte bruk.

Prosjektet er gjennomført med økonomisk støtte fra Statens Landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Kommunenes Sentralforbund i Møre og Romsdal og Bioforsk Vest Fureneset. Utøvende partnere i prosjektet var Landbruk Nordvest og Bioforsk Vest Fureneset, i første rekke ved henholdsvis Oddbjørn Kval-Engstad og Synnøve Rivedal. Landbruk Nordvest har stått for praktisk gjennomføring i Møre og Romsdal, og Bioforsk Vest Fureneset tilsvarende i Sogn og Fjordane. Rådgivere i TINE og landbruksforvaltninga i involverte kommuner har også bidratt til gjennomføringa.    

Sammendrag  

Undersøkelsene i prosjektet viser at mange gardbrukere i Møre og Romsdal og Sogn Fjordane ikke får utnytta husdyrgjødsla optimalt pga begrensa lagerkapasitet. Snau kapasitet i gjødselkjeller blir avhjulpet med transport til egne eller leide tilleggslager, hovedsakelig med rør-/slangesystem eller egen tankvogn utenom spredesesongen. Blautgjødsellager er helt dominerende, og særlig i Sogn og Fjordane er det satt opp en del tette tilleggslager. Utvidelse av lagerkapasitet er mest aktuelle investering for de aller fleste i undersøkelsen.

I disse fylkene får eng og beite det aller meste av husdyrgjødsla, og overflatespredning med breispreder eller kanon/jetvogn er fortsatt langt mest utbredt. Av 66 svarende bruker én stripespredning og to DGI.

Her spres mest husdyrgjødsel om våren, og noe mindre om sommeren. Snaut 60 % av driftsenhetene sprer husdyrgjødsel etter 1. september, og hos disse utgjør dette ca 1/6 av gjødselvolumet. Sjøl om relativt mange sprer etter 1. september, opplever bare 1/3 at de har problem med sprede- eller lagerkapasitet. I de fire kommunene vi har undersøkt gir lokal forskrift generell dispensasjon for spredning på eng fram til 15., 20. eller 30. september, og det kan være noe av forklaringa på at høstspredning ikke oppleves problematisk. Nesten 40 % av de som ikke sjøl opplever å ha problem med sprede- eller lagerkapasitet sprer husdyrgjødsel etter 1. september.

Vi har både i spørreundersøkelsen og med målinger i 33 fjøs undersøkt hva som tilsettes av vann, strø osv til gjødsellageret. Resultatene her underbygger at lagerkapasiteten for husdyrgjødsel er mindre enn ønskelig, men at gardbrukerne tilpasser seg bl.a. gjennom å lede vann vekk fra gjødsellageret. Drøyt 70 % oppgir at de setter til vann i forbindelse med spredning, og dette gjøres for å bedre røre- og spredeegenskapene, dvs. gjødsla er for ”tørr” rett fra lageret.

Nøyaktige målinger av vannforbruk i mjølkeproduksjon viser dels vesentlig større forbruk enn vanlige anslag fra gardbrukerne. Noe av det skyldes undervurdering av forbruk, men mye skyldes at vann ledes i andre avløp for å begrense lagerfyllinga.

Målingene viser at gjeldende norm for dimensjonering av lager fortsatt passer bra når det gjelder forbruk av strø og vann til diverse vask. Når det gjelder vann tilknytta mjølkeproduksjon, som vask av mjølkeanlegg og –tank og vask av mjølkestall og –robot, må grunnlaget oppjusteres. Det brukes mer vann til anleggsvask enn tidligere, og vann til vask/spyling av mjølkestall har vært sterkt undervurdert. Mjølkerobotene har kommet inn etter gjeldende norm ble fastsatt, og her varierer forbruket med leverandør og type. Siden mye av vannforbruket er lite avhengig av   dyretall i alle typer mjølkeanlegg vil forbruk pr ku være høgest i de minste besetningene. Vårt forslag er en økning av dagens generelle norm fra 400 til 500 liter pr ku pr måned for båsfjøs, og en økning til 8-900 liter pr ku pr måned for lausdriftfjøs. Med robot med lavt vannforbruk kan 500 liter pr ku pr måned brukes som norm. Forbruk pr ku øker med minskende besetningsstørrelse, og dimensjonering av lager må ta hensyn til dette.

Vi har beregna produsert mengde gjødsel pr mjølkeku etter fratrekk av tilført vann og gjødsel fra andre dyr. I gjennomsnitt gir dette godt samsvar med nye normer for gjødselproduksjon om disse omregnes til 9 % tørrstoff i gjødsla. Normal gjødselproduksjon pr ku med middels ytelse, p.t. 7200 kg EKM, blir etter dette 1,93 tonn pr måned.

Nedbør gir et stort bidrag til fylling av åpne lager, men noe fordamper. For lagringsperioden september-april er det ikke uvanlig med 1,5 meter nedbør på Vestlandet. Vanlige klimascenarier antyder økning på 10-15 % på årsbasis, med mesteparten av økningen på høst og vinter. Basert på fordamping fra fri vannflate og barkbasseng, anslår vi fordampinga fra åpne lager i perioden september-april til å være maks 150-200 mm. 

Les/last ned hele fagrapporten (13 sider) i pdf-format. 

For de spesielt interesserte finnes en versjon av fagrapporten med spørreskjema som vedlegg. Ta evt kontakt med forfatteren.

 

Trykk på bildet for å åpne i PDF format:



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.