Norsk Landbruksrådgiving og SINTEF Ocean har på oppdrag fra Styret for forskningsmidler kartlagt status og fremtidig behov for norske potet- og grønnsakslagre. Målet for undersøkelsen har vært å synliggjøre næringens behov for modernisering, innovasjon og lagringsteknologi, inkl. de økonomiske aspektene ved overgang til miljøvennlige og energieffektive kuldesystemer. Kartleggingen er basert på to spørreundersøkelser, en til produsentene og en til pakkeriene.
Produsentundersøkelsen
Det er behandlet svar fra 290 produsenter som til sammen har 594 lagre for poteter, løk og grønnsaker. Undersøkelsen representerer 64% av grønnsaksvolumet og 28% av potetvolumet som er lagt inn på lager, registrert av Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS).
Det benyttes i hovedsak 4 ulike lagertyper (luftsirkulasjonsløsninger); Omluftslager 43%, Finduslager 18%, Græe-lager, samt betongrom/kjellere 19%. Det er i hovedsak potet og noe lagring av grønnsaker i kortere perioder som skjer i betongrom og kjellere. De siste 50 årene har lagerbygninger med egne systemer for luftsirkulasjon erstattet kjellere.
Undersøkelsen viser at 48% av lagerbygningene er over 30 år gamle, men bare 28% av produktene lagres på så gamle lagre. Det er 132 lager (22%) som er bygd siste 10 år. Mens 13% av bygningene er 1-5 år gamle, lagres 25% av varene i disse lagrene. Av de lagrene som er eldre enn 30 år, har bare 11% installert kjøleanlegg, og bare 6% av produktene lagres her.
Antall lagre i undersøkelsen som har kjøleanlegg utgjør 48%. Andelen av totalvolumet i undersøkelsen som blir lagret med kjøleanlegg er 59% (106 256 tonn). Det er 32% av lagrene med kjøleanlegg som er 1-5 år. Disse lagrene lagrer 39% av produktene. Resultatene viser at det ofte investeres i kjøleanlegg når nye lagerbygg settes opp. Størrelsen på nye lagre har økt de senere årene. Det er i hovedsak potet, kålrot og løk som ikke har kjøling, og særlig gjelder dette i områder med innlandsklima med kalde vintre. På grunn av mildere vintre opplever mange et økende behov for å installere kjøleanlegg også i eldre lager.
Rundt 1/3 av lagrene med kuldeanlegg har utfordringer med å holde ønsket temperatur i lageret. Av lagrene med byggeår tidligere enn 1990 er det rapportert utfordringer i 67% av dem. Blant lager som er bygd de siste 5 årene er den tilsvarende andelen 27%.
Det er store variasjoner i oppgitt kjølekapasitet, og det er store avvik fra prosjektgruppens beregnede behov. Årsakene er sannsynligvis manglende oversikt over kjølekapasitet hos produsentene, og en mulig overdimensjonering av anlegg fra kuldeleverandørene. Det siste medfører økt investeringskostnad, og kan gi et mindre energieffektivt kuldesystem.
Mange av de installerte kjølesystemene har kuldemedier som ikke er bra for klimaet, og som derfor vil bli faset ut i årene som kommer. For de 286 lager med kjøleanlegg, oppgav 213 hvilket kuldemedium som ble brukt. Bare 30% av systemene hadde kuldemedium som ikke vil bli faset ut de neste årene. Totalt planlegges det å bytte ut kjøleanlegget i 48 lager som var med undersøkelsen. Det er 70 stk. som oppgir at det er planer om investering. Undersøkelsen sier ikke noe om hvilket kuldemedium produsentene ønsker å benytte i et nytt kjøleanlegg, men det er naturlig å anta at de følger trenden med valg av miljøvennlige kuldemedier som CO2, hydrokarboner eller HFO som har lav GWP.
Lavere konsentrasjon av CO2 og høyere fuktighet i lagerluften vil påvirke holdbarhet og kvalitet på produktene positiv retning. Undersøkelsen viser at 68% av lagrene ikke har tekniske løsninger for ekstra oppfukting av luften. Mange lager har heller ikke løsninger for utlufting av CO2 (56%). Tekniske modifiseringer av lagre kan både øke fuktighet og redusere CO2-konsentrasjonen.
Gitt at utvalget på 37% av varevolumet er representativt for produsentundersøkelsen, er de samlede planlagte investeringene estimert til 144 mill kr for 2021 og 493 mill kr for perioden 2021-2025. Det er mulig utvalget kan være noe overrepresentert av de produsentene som har investeringsplaner.
Ny-verdien av alle lagerbygningene og kjøleanleggene i undersøkelsen er beregnet til 807 mill kr og ekstrapolert til 2.181 mill. kr for hele landet. Med 20 - 30 års avskrivningstid for bygninger og 15 - 20 år for kjøleanlegg, blir det gjennomsnittlige årlige fornyingsbehovet 89-125 mill. kr.
Fram til 2025 forventes høyere investeringsbehov enn gjennomsnittlig årlig verditap, fordi flere kuldemedier er under utfasing. Deretter forventes investeringsbehovet i kjølelagre hos produsentene å stabilisere seg på 130-150 mill. kr i året.
Pakkeriundersøkelsen
Det kom inn svar fra 29 pakkerier i undersøkelsen, og som oppgir at de totalt pakker 97 283 tonn norske varer og 23 435 importerte varer i 2020. Dette dekker 58% av omsatt norsk volum av grønnsaker registrert av SSB og GPS. Variasjonen i ukentlig pakkekapasitet varierer fra 2 til 1615 tonn som indikerer at både store og små aktører er inkludert i datagrunnlaget. Volumutvikling mellom årene 2015-2020 på tvers av vekstgrupper lå på 4%, mens det ifølge måltall fra pakkeriene i undersøkelsen er en forventet vekst på 45% fra 2021 til 2025. Denne verdien er forskjøvet av stor vekst i grupper med lavt volum.
Pakkeriene i undersøkelsen har til sammen 54 lager, hvor 78% (42) har montert kjøleanlegg. 83% av produktvolum lagres med kjøling. Lager som ikke har montert kjøleanlegg lagrer i hovedsak matpotet, men også noe gulrot. Bare 19% av kuldesystemene hos pakkeriene i undersøkelsen har moderne kuldemediur med lav GWP. Det er 7 av pakkeriene som planlegger nytt råvarelager/kjølesystem de neste 5 årene, hvorav 3 av dem ønsker å benytte CO2 som kuldemedium. Trenden for installering av nye kjøleanlegg antas å være lik det som ble avdekket i produsentundersøkelsen. Som hos produsentene, dominerer lagertypene omlufts- og Findus-lager hos pakkeriene.
Blant pakkeriene i undersøkelsen er det 25 investeringer under planlegging de kommende 5 årene. Investeringene vil skje på maskineri (sorterings-, polerings- og vaskeutstyr) og ferdigvarelager (nybygg og/eller oppgradering). Beregnet totalkostnad for investeringene er 59 mill kr, hvorav 37,5 mill kr er planlagt for 2021. Undersøkelsen viser at det blir et stort løft i sorteringsutstyr hos pakkeriene: 13 investeringer med en totalkostnad på 44 mill. kr der de fleste skal realiseres i 2021. Antar vi at investeringsstrategien blant pakkeriene som har svart er representativ for resten av pakkerisektoren, er det totale investeringsbehovet for sektoren på ca. 102 mill. kr de neste 5 årene. I tillegg kommer det en investering i nye råvarelager med kjøleanlegg på ca. 13 mill. kr.
Last ned hele rapporten
